Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Mulig ME-gjennombrudd

En ny norsk studie kan gi håp for i hvert fall en undergruppe av ME-syke. Kreftleger ved Haukeland har prøvd ut et biologisk legemiddel med gode resultater. Utenlandske eksperter betegner resultatene som et gjennombrudd.

Publisert: 2011-10-20 — 10.31 (Oppdatert: 2015-05-21 — 15.01)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Studien viser at ti av femten i behandlingsgruppen opplevde bedring med rituximab.

Bak funnene står dr.med. og overlege Øystein Fluge ved avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssykehus og hans kollega professor dr.med. Olav Mella.

Autoimmun sykdom
Legene mener resultatene deres kan tyde på at ME er en autoimmun sykdom hos i hvert fall en undergruppe av ME-pasientene.

– Hvis hypotesen vår om at ME oftest er en autoimmunsykdom er riktig, kan dette bane vei for å finne en biomarkør for sykdommen i fremtiden, sier Olav Mella til Dagens Medisin.

Oppdaget tilfeldig
Studien, som omfatter 30 pasienter, er randomisert, dobbeltblindet og placebokontrollert. Resultatene publiseres i dag 19. oktober i tidsskriftet PLoS One.

Til TV2-nyhetene onsdag kveld uttalte utenlandske forskere at de mener resultatene kan være et gjennombrudd ved ME.

De siste årene har de to legene forsket på såkalt B-celledeplesjon ved ME/CFS. Bakgrunnen for studien var at de to kreftlegene tilfeldig oppdaget at en pasient med Hodgkins lymfom opplevde klar bedring av kronisk utmattelsessyndrom (CFS) etter at vedkommende fikk cellegift som inneholdt blant annet metrotreksat.

Dette medikamentet gir reduksjon av B-lymfocytter hos leddgiktspasienter. En slik B-celledeplesjon gir også det   biologiske legemiddelet rituximab (MabThera), som er et såkalt monoklonalt antistoff. Fordi rituximab er mer potent, valgte forskerne å teste dette ut på personer med ME/CFS.

– Vi tror at studien peker på mulige sykdomsmekanismer ved ME som taler for at lymfocyttene har en sentral rolle for symptomvedlikeholdet, kommenterer Øystein Fluge.

To uten tilbakefall
Ni av de ti pasientene som hadde respons på legemiddelet, hadde en betydelig effekt, mens én opplevde mer moderat bedring. Mens åtte av ti fikk tilbakefall, var bedringen vedvarende hos to personer mer enn tre år senere. Hos fire av de ti varte bedringen lengre enn ett år.

De norske legene viser til at gjentatt vedlikeholdsbehandling kan holde bedringen stabil og er i gang med en studie på dette.

Bedringen viste seg parallelt ved alle ME-plager som fatigue (tretthet, utmattelse), kognitive plager, smerter og andre symptomer fra det autonome nervesystemet, som feber og influensalignende følelse.

Ulik responstid
Pasientene som opplevde god respons på rituximab, responderte svært ulikt når det gjelder tidspunkt for bedring og varighet før eventuelt tilbakefall.

– Virkningen kom relativt sent, og bedringen kom først fra tre til åtte måneder etter oppstart av behandling, forteller Fluge.

Legene vil ikke anslå hvor mange med ME som kan ha nytte av slik behandling. – I større studier kan vi risikere at responsen blir lavere enn i vår studie - eller høyere, bemerker Mella.

Fluge understreker at pasienter som kan være aktuelle for rituximab-behandling må fylle kriteriene for alvorlig ME-sykdom, som kan skilles fra generell tretthet eller andre sykdommer som fører til utmattelse.

Manipulerer immunsystemet
Ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert i løpet av studien. Imidlertid legger artikkelforfatterne stor vekt på at man ikke kjenner langtidsbivirkningene, og at rituximab innebærer manipulasjon av immunsystemet.

De etterlyser nå mer biomedisinsk forskning og flere kliniske studier.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!