Mors rusproblemer, barnets regning

«Hadde jeg visst hvilken lidelse og risiko jeg utsatte barnet for ved å ta metadon mens jeg var gravid, ville jeg ha lagt meg inn frivillig for avvenning».

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Ordene tilhører «Mette», en småbarnsmor i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Erfaringene hennes er verdt å lytte til.

Ingrid Sønstebø, kommunepsykolog i Ringerike kommune
Staten gir gravide kvinner i LAR metadon eller subutex svangerskapet igjennom. De fleste av spedbarna fødes med smertefull abstinens grunnet avhengighet av opiater. Som medisin gis de morfinmikstur på sykehus i uker og måneder. Uten behandling kan noen av babyene dø.
At dette ikke er en optimal start på livet, er de fleste enige om. Mette gråter når hun forteller hvor grusomt det var å se sin nyfødte sønn i abstinens. Hun vet at det er høyst usikkert hvilken konsekvens metadonen og morfinbehandlingen har for barnet på sikt. Vi har nemlig ikke pålitelige forskningsresultater om dette ennå. Dette jobbes det med. I mellomtiden fortsetter vi praksisen med medisinering av mor og spedbarn, og håper det går bra.
MISBRUK. Mødre med et årelangt heroinmisbruk bak seg, med svært lite skolegang og jobberfaring - foruten prostitusjon og kriminalitet - eller nettverk rundt seg, kan fungere som gode mødre for sine metadoneksponerte barn. Det er fantastisk å se.
Dessverre ser vi ofte mødre og fedre med samme bakgrunn som Mette, som ikke mestrer omsorgsrollen tilfredsstillende. Flere misbruker rusmidler til tross for metadonbehandlingen. Vi har sett foreldre som ikke følger opp undersøkelsene ved helsestasjonen, til tross for at de har barn med forhøyet risiko for skjevutvikling. Eller enda viktigere: Unnlater å følge opp helseundersøkelser og behandling for barn med alvorlig somatisk sykdom.
Hvordan kan dette skje? Årsaken kan være at det å unnlate å møte til helsestasjonskontroller og legetimer eller unngå urinprøver, har liten eller ingen konsekvens. Urinprøvetaking for å oppdage rusmisbruk kan enkelt treneres ved å unnlate å møte opp eller hevde at man ikke klarer å tisse mens prøven skal foretas. Barnevernet varsles sjelden.
HVA KAN VI GJØRE? Følgende tiltak vil øke sjansen for at det går bra med barna og familiene: 75 prosent av svangerskapene hos kvinner i LAR er ikke planlagt og oppdages etter at barnet allerede er avhengig av opiater. En måte å unngå dette på, er forpliktende prevensjon (spiral) til alle kvinner i fertil alder som går inn i LAR. Graviditeter kan da planlegges med forutgående seponering av medisiner og rusmidler.
Foreldre med en så alvorlig avhengighetsproblematikk som pasienter har i LAR, har forhøyet risiko for «å sprekke» og falle tilbake til rusmisbruk. For å oppdage det, anbefales jevnlige urinprøver så lenge de voksne har omsorg for barn. Prøvene bør både være planlagt og kunne tas som stikkprøver. Dersom foreldre unnlater å avgi urinprøve to ganger i løpet av et gitt tidsrom, bør barnevern varsles.
ANSVARSGRUPPER. Mange foreldre i LAR motsetter seg unødig innblanding i form av ekstra undersøkelser av barna, ansvarsgrupper etc. Derfor bør det rutinemessig opprettes ansvarsgrupper rundt barna når de blir født, helst på forhånd. Dersom det ikke er bekymring rundt barnet, kan ansvarsgruppen etter hvert trekke seg ut. Dersom foreldrene ikke følger opp ansvarsgruppemøter, undersøkelsene på helsestasjonen eller andre nødvendige helseundersøkelser, bør barnevernet varsles.
Jeg har forståelse og medlidenhet med LAR-mødre som sliter og som ikke klarer å ta seg av barna sine. Men av hensyn til barna kan vi ikke unnlate å gjøre noe.  Det må ikke bli slik at vi, av frykt for at foreldre på metadon eller subutex skal føle seg stigmatisert, lukker øynene for små barns behov.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2011

Powered by Labrador CMS