Vil koble fødeland og helse

«Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon» var hovedsaken på møtet i Rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 6. juni.
Prioriteringsrådet vedtok at landbakgrunn må inngå i helseinformasjon om befolkningen, som grunnlag for forskning og for prioritering av helsetjenester. Rådet vil ha slike data allerede innen 1. januar 2012.
Vedtaket i Rådet begrunnes også med behovet for mer data på innvandrerhelse med at samhandlingsreformen stiller nye krav til oversikt over befolkningens helse og helsetjenester.

Har ventet for lenge
Konstituert direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet, som er fungerende leder av Prioriteringsrådet, er fornøyd med vedtaket. Han synes det er positivt at presset på mer kunnskap om innvandrerhelse kommer fra innvandrergruppene selv.
- Dette vil bli et stort løft, uttaler Guldvog til Dagens Medisin.
Rådsmedlem og direktør Bernadette Kumar i Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) er enig med Guldvog:
- Dette er en stor dag. Vi har ventet altfor lenge, ting må skje nå, sa Kumar.
Flere ønsker mer kunnskap om innvandrerhelse velkommen: - I stor grad har forskning omkring innvandrere og helse vært overlatt til enkeltpersoners engasjement og deres evne til å få finansiert studier. Det har vært sparsomt med studier, og når de endelig blir publisert, er de utdatert, sier forsker Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet. Hun holdt innlegg på møtet.
Frykter misbruk
Rådsmedlem Lars Ødegård, generalsekretær i Norges handikapforbund, la vekt på at det må innhentes relevante data i forhold til den helseeffekten vi er ute etter å oppnå. Han frykter misbruk av data om opprinnelsesland.
Han fikk støtte fra rådsmedlem og allmennlege Anette Fosse. Som et svar på dette sa Camilla Stoltenberg at vi allerede har et strengt lovverk som nettopp skal bidra til å hindre at data blir misbrukt.
Ikke engstelig
Daglig leder Akhenaton de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) er ikke så redd for at data skal bidra til stigmatisering. I sitt innlegg viste han til at intensjonen med denne formen for data har en god hensikt; å fremme helse og tilgangen til helsetjenester hos innvandrere.
- Politiet har data på landbakgrunn, og hvorfor skal det være så problematisk å samle data om dette i helsetjenesten? Helsetjenesten skal bidra til å redusere, ikke forsterke ulikheter i helse, slo de Leon fast.
Bernadette Kumar fulgte opp med å spørre hvordan det er mulig å prioritere uten å kjenne grunnlaget?
- Det er mer diskriminerende at helsetjenestene ikke er like for etnisk norske og for innvandrere, enn at det innhentes opplysninger om landbakgrunn, sa hun.
Juridiske aspekter
Rådgiver Camilla G. Nervik i juridisk avdeling ved Datatilsynet orienterte på møtet om de juridiske sidene. Landbakgrunn er en type informasjon som allerede i dag er tilgjengelig i noen registre, blant annet i befolkningsregisteret til Statistisk sentralbyrå (SSB).
Innhenting av opplysning om landbakgrunn krever ifølge lovverket ikke konsesjon, som er et krav ved registrering sensitive opplysninger som etnisitet eller rase. Men landbakgrunn kan være konsesjonspliktig hvis det kobles mot annen sensitiv informasjon.
- I den sammenhengen landbakgrunn ble diskutert under møtet i Rådet, er det meningen å koble landbakgrunn på opplysninger om helseforhold, som er sensitive opplysninger. Datamaterialet vil da trolig være konsesjonspliktig likevel, eller kreve annen tillatelse i form av lov eller forhåndsgodkjenning fra regional etisk komite. Dersom eksisterende registre eller prosjekter skal utvides, må det innhentes nye samtykker dersom registreringen opprinnelig er samtykkebasert, opplyser Nervik til Dagens Medisin.
Har blitt oversett
I første omgang mener Rådet at informasjon om landbakgrunn skal innhentes ved å koble til registre som allerede har landbakgrunn.
På spørsmålet om hvorfor tilgjengelig data ikke har vært mer brukt i forskning tidligere, svarer Guldvog: - Som samfunn har vi oversett innvandreres helseproblemer, og i stor grad skyldes det nok en oppfatning blant mange at dette ikke har vært lov.

Følges opp
Innvandrerhelse er et område som Prioriteringsrådet vil følge tett også i senere møter. - Vi kommer til å drøfte andre innsatsområder etter hvert for å sikre at innvandrere gis likeverdige helsetjenester som personer uten innvandrerbakgrunn, kommenterer Guldvog.
Det pågår nå et nasjonalt helseregisterprosjekt hvor målet er å legge til rette for bedre utnyttelse av innsamlede data.
- Rådets vedtak vil være et viktig innspill til dette arbeidet, poengterer Bjørn Guldvog.

Sensitive opplysninger

- Informasjon om etnisitet eller rase regnes som sensitive opplysninger og er derfor konsesjonspliktig.
- Landbakgrunn/fødeland regnes i seg selv ikke som sensitiv informasjon, med mindre det sier noe om etnisitet eller rase.
- Data på landbakgrunn kan kobles til andre helseregistre, men hvis landbakgrunn kobles mot sensitive opplysninger, er konsesjon eller annen form for godkjenning trolig nødvendig.

Kilde: Datatilsynet

Dagens Medisin 11/2011