Ni av ti premature får senere lungeforandringer
Nesten 90 prosent av ti- og attenåringer som ble født for tidlig, hadde relativt sparsomme og uspesifikke forandringer i lungene. Dessuten ble det funnet hjerneforandringer hos fire av ti som veide under to kilo ved fødselen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette kommer frem i doktoravhandlingen til Stein Magnus Aukland. 15. april disputerte han for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen over dette temaet: «Imaging of the brain and of the lungs in young adults born prematurely and/or with a low birth weight. Radiological findings and associations with clinical features».
Prematur fødsel innebærer risiko for skade av lungene og hjernen. Eventuelle senskader kan ofte påvises senere i livet ved hjelp av bildediagnostikk.
Oksygenbehov kan forutsi forandringer
Ved hjelp av HRCT avbildet Aukland og hans kolleger lungene til to grupper av ti- og attenåringer, som alle var født mer enn tre måneder for tidlig. Det var da de fant forandringer i lungene hos nesten 90 prosent av dem som var født for tidlig.
Aukland presiserer at forandringene var relativt sparsomme og til dels uspesifikke. Det var videre en statistisk sammenheng mellom lungeforandringene påvist ved HRCT og lungefunksjon.
– Antall dager med behov for ekstra oksygentilførsel i nyfødtperioden ser ut til å kunne forutsi fremtidige lungeforandringer, fremholder doktoranden.
Hjerneforandringer
Ved hjelp av magnetisk resonansundersøkelse (MR) kartla forskerne også strukturelle hjerneforandringer hos 113 unge voksne som alle veide under to kilo ved fødselen. Denne gruppen ble sammenlignet med 100 frivillige kontrollpersoner.
Hjerneforandringer ble funnet hos 43 prosent av de unge voksne som hadde hatt en fødselsvekt på under to kilo, men tilsvarende forandringer ble også sett hos 16 prosent av de friske kontrollpersonene.
– Dette viser en stor normal variasjonsbredde, og slike funn må således tolkes med forsiktighet, understreker Aukland.
Spesialundersøkelse av hjernebroen viser videre at den bakre 1/3 er mindre hos ungdommer som hadde lav fødselsvekt enn hos med normal fødselsvekt.
Anbefaler ikke rutinemessig bildediganostikk
Aukland konkluderer med at bildediagnostikk viser endringer hos en høy andel av de unge voksne i denne studien, men forandringene er uspesifikke og relativt sparsomme i omfang.
Han mener derfor at det ikke er grunnlag for å anbefale rutinemessig bildediagnostikk for å følge opp ungdom og unge voksne som ble født for tidlig.
