Tilgang til rituell omskjæring – mot egenbetaling

Trond Markestad, leder av Rådet for legeetikk og professor i barnesykdommer 

Debatten om rituell omskjæring har igjen blusset opp etter innslaget i Brennpunkt 12.april og barneombudets utspill om å vurdere forbud for barn yngre enn 16 år.

MOT FORBUD: På nettsider har det vært oppgitt at Legeforeningen krever et forbud. Det er ikke riktig. Rådet for legeetikk, som er et uavhengig utvalg i Legeforeningen, påpekte imidlertid for ti år siden at rituell omskjæring er problematisk ut fra et legeetisk perspektiv. Rådet ga den gang denne uttalelsen:

Rituell omskjæring av gutter har ingen etablert medisinsk nytteverdi. Inngrepet medfører smerte selv om det benyttes lokalbedøvelse, og er forbundet med en viss risiko for medisinske komplikasjoner. Rådet for legeetikk mener at omskjæring av guttebarn ikke er i tråd med viktige legeetiske prinsipper nedfelt i de alminnelige bestemmelsene i §1 i Etiske regler for leger. Disse pålegger leger å verne menneskets helse, og å helbrede, lindre og trøste. Det er et viktig moment at barn ikke kan gi samtykke.
Rådet har imidlertid forståelse for at omskjæring av gutter oppleves som et krav i jødisk og islamsk religion. Det er derfor i dag urealistisk å forby rituell omskjæring for disse gruppene, men Rådet vil oppfordre aktuelle religiøse ledere i vårt samfunn om å arbeide for å erstatte omskjæring med symbolske ritualer som ikke innebærer et kirurgisk inngrep.
Leger må kunne reservere seg mot å foreta rituell omskjæring av samvittighetsgrunner.
Omskjæring er et kirurgisk inngrep som bare må utføres etter anerkjente kirurgiske prinsipper og med optimal bedøvelse. Inngrepet utføres ikke på medisinsk indikasjon, og i tråd med Etiske regler for leger §12 bør det ikke kreves at utgiftene belastes det offentlige helsevesen.

FORSVARLIG TILBUD: Et forbud vil føre til at virksomheten vil foregå i det skjulte, og taperne vil være guttungene. Det er derfor ønskelig at familiene får tilgang til et forsvarlig tilbud på private eller også på offentlige institusjoner som har kapasitet og kompetanse, mot egenbetaling. Uansett må de samme krav til forsvarlig utførelse og oppfølging ivaretas. Bant annet viser studier at bedøvende krem, slik det ble vist i Brennpunktprogrammet, ikke gir tilstrekkelig smertelindring.

DÅRLIG ALTERNATIV: Mange ønsker å få inngrepet utført før guttene utskrives fra fødeavdelingen. Etter mitt syn er det et dårlig alternativ, blant annet fordi oppholdet er kort og fordi det de fleste stedene dreier seg om få gutter. Oppgaven vil da måtte deles på flere leger, og det vil være vanskelig å få nødvendig erfaring og kompetanse. Personalet ved mange fødeavdelinger opplever det også som problematisk at inngrepet utføres der.

Det er langt bedre at inngrepet gjøres av få leger som kan opparbeide god kompetanse. Det er åpenbart blitt vanskeligere å finne leger og klinikker som vil foreta rituell omskjæring, sannsynlig fordi de ikke ønsker å gjøre det ut fra legeetiske betraktninger. For noen har det også vært et moment at de har fått klager, vanligvis for å ha tatt for lite av forhuden. Det er kanskje overraskende at det er så vanskelig å finne villige leger all den tid vi etter hvert har mange leger fra kulturer der omskjæring oppfattes som ønskelig.

UHOLDBART: Situasjonen i dag er uholdbar. Det er derfor nødvendig at myndighetene avgjør om rituell omskjæring av barn fortsatt skal være lovlig og i så fall utarbeider krav til hva som er forsvarlig virksomhet.