Sædbanker mangler innskudd

Det er flere private klinikker som tilbyr assistert befruktning med donorsæd i Norge, men bare to offentlige sædbanker; en ved Haugesund sjukehus og en ved Rikshospitalet. Nå har begge klinikkene ventelister på grunn av mangel på sædgivere.
Lege og assisterende seksjonsleder Peter Fedorcsak ved Rikshospitalets Seksjon for reproduksjonsmedisin opplyser til Dagens Medisin at avdelingen ennå ikke kan ta inn nye pasienter for behandling med donorsæd. Siden desember i fjor har det vært pause i pasientinntaket på grunn av lang ventetid.
Må avvise
I dag står cirka 80 par på venteliste for donorsæd. - Ventelisten er allerede lang, så vi kan foreløpig ikke ta inn nye pasienter, sier Fedorscak.
Årlig utføres mellom 200 og 300 donorsæd-inseminasjoner ved Rikshospitalet. Hvert år trengs omkring ti nye sædgivere. - Vi jobber med tilgangen på givere, og siden nyttår har vi klart å rekruttere flere donorer, men det tar tid før denne sæden kan brukes i behandling.
- Hvorfor kan ikke Rikshospitalet kjøpe donorsæd fra utlandet?
- Vi har en søknad inne hos Helsedirektoratet når det gjelder godkjenning for å kunne kjøpe utenlandsk sæd. Den vanskelige problemstillingen er hvem som skal betale for denne sæden, som er kostbar. Vi kan ikke uten videre kreve betaling fra pasienten, utover de 1500 kronene som de betaler i egenandel, understreker Peter Fedorcsak.
Rett på venteliste
Ved Haugesund fertilitetssenter ved Kvinneklinikken på Haugesund sjukehus settes henviste pasienter direkte på venteliste, uten at sykehuset kan si noe om når de kan få behandling.
I dag står tolv par på venteliste, hvorav fire er lesbiske par. Sykehuset har hatt økt pågang i det siste fra både lesbiske og heterofile par. Klinikken benytter sæd fra norsk sædbank og importert donorsæd. Det siste er ressurskrevende, ifølge seksjonsoverlege Torolf Holst-Larsen.
- Det er komplisert og ressurskrevende å importere donorsæd. Blant annet er det en rekke forhold som må klareres og følges opp, slik at vi er sikre på at vi følger norsk lov og forskrift for import av sperm, sier Holst-Larsen.
Han legger til at dersom det hadde vært tilstrekkelig med sædgivere i Norge, ville det ikke ha vært ventelister på denne typen behandling.
Kostbar vare
Importert sæd er kostbart. - Pasienter som behandles med donorsæd fra utenlandsk sædbank må selv dekke disse kostnadene. For inseminasjon trengs kanskje fire til fem enheter, og det kan koste opp mot 15.000-20.000 kroner, påpeker Holst-Larsen.
Han legger til at det enkleste og billigste er donorer fra Norge. - Men det er ikke lett å skaffe nok givere, og vi vil gjerne ha et tilbud - selv om det blir mer kostbart for noen.

Lesbiske par i flertall

Som ved Rikshospitalet er lesbiske par i flertall ved private klinikker for assistert befruktning.
Etter den nye ekteskapsloven, som sidestiller heterofile og lesbiske par når det gjelder muligheten til assistert befruktning, har naturlig nok etterspørselen etter donorsæd økt.
Lesbisk flertall
Ved Rikshospitalet utgjør lesbiske par omkring to tredeler av ventelisten.
- Dette er ikke en veldig utbredt metode for heterofile i dag, fordi det nå har kommet flere alternativer enn før når det gjelder blant annet å hente ut sæd. Men for dem det gjelder, er det viktig at de slipper å stå i to-tre år på venteliste, sier Peter Fedorcsak ved Rikshospitalet.
- Har dere merket endring i tilgangen på donorer i samme periode?
- Nei, det har ikke vært noen forandring på sædgivere, svarer Fedorcsak.
Heller ikke Haugesund sjukehus har merket nedgang i antallet givere.

Færre heterofile
Den private IVF-klinikken Oslo har ingen pasienter på venteliste. De utførte omkring 150 inseminasjoner med donorsæd fra utlandet i fjor. Cirka seks av ti par er lesbiske par. - Vi har ikke merket større pågang i det siste, sier klinikkdirektør og gynekolog Johan Hazekamp.
Den private klinikken Medicus i Trondheim fikk nylig godkjenning for innførsel av donorsæd. Ansvarlig lege ved Medicus, Terje Sørdal, opplyser at det er bestilt sæd til det første paret - og at flere par er til utredning eller forberedelse til behandling.
- Omkring 30 par har meldt sin interesse, hvorav 80 prosent er likekjønnede par, sier han.
Behovet avtar?
Sørdal påpeker at det trolig vil bli færre heterofile par som i fremtiden benytter seg av donorsæd.
- Nye metoder for uthenting av sæd fra bi-testikkel eller testikkelvev gir muligheter til par som tidligere bare har kunnet få assistert befruktning ved donorsæd, kommenterer Sørdal.

Assistert befruktning med donorsæd

- Kriteriene for å motta donorsæd, er at paret er samboende eller gift.
- Tilbudet omfatter heterofile og lesbiske par.
- Kvinnen må være under 39 år.
- Egenandelen pr. inseminasjon er 1500 kroner.
- Det er to offentlige donorsædbanker i Norge, én i Oslo og én i Haugsund.
- Behandlingen gir ikke rett til nødvendig helsehjelp, hvilket betyr at ventetiden kan bli lang.
- Ifølge norsk lov må all assistert befruktning med donorsæd i Norge, skje ved ikke-anonym sædgiver.
Kilde: Peter Fedorcsak, Rikshospitalet
 

Dagens Medisin 06/2011