Sliter psykisk etter intensivbehandling

Hver fjerde pasient som er behandlet på intensivavdeling for alvorlig sykdom eller skade, har så store psykiske problemer i ettertid at de trenger behandling.
Dette fremgår av doktoravhandlingen til lege og forsker Hilde Myhren, som disputerer 14. desember.
Få tilbake i jobb
Myhren har sett på livskvalitet og psykisk helse hos 255 alvorlig syke eller skadde pasienter, innlagt ved intensivavdelingen på Ullevål sykehus i perioden 2005-2006. Pasientene ble fulgt opp med spørreskjema en, tre og tolv måneder etter sykehusoppholdet.
Noen pasienter har få symptomer ved utskriving, men mange ett år senere. Generelt er livskvaliteten i gjennomsnitt betydelig lavere hos intensivpasientene – ikke bare hos dem som sliter, men generelt for alle – enn i den generelle norske befolkningen.
Overraskende høyt
Kun halvparten av pasientene kom tilbake i jobb.
– Andelen som sliter, er i samsvar med resultater fra utenlandske studier, men vi har ikke tidligere hatt gode tall fra Norge. Når det gjelder antallet som ikke var i jobb etter ett år, synes vi det var litt overraskende høyt. Pasientene var relativt unge mennesker, i gjennomsnitt eksakt 48 år, forteller Myhren til Dagens Medisin. Hun er indremedisiner og lege under spesialisering i kardiologi ved Hjerteavdelingen på Ullevål universitetssykehus.
– Vet dere hvorfor så få var tilbake i jobb?
– Nei, det vet vi ikke. I tillegg til psykiske plager kan det være kognitive plager, etter for eksempel hodeskade eller hjertestans, som gjør det vanskelig å få tilbake til tidligere jobb, mens pasienter med lammelser eller som har måttet amputere, kan ha hatt jobb som krever bedre fysisk funksjon, svarer Myhren.
Fysisk fokus
Hun mener at rehabilitering etter alvorlig skade eller sykdom tradisjonelt har hatt størst fokus på fysisk rehabilitering.
– Vi som jobber i feltet, har hatt et ønske om å etablere en slags oppfølgingsrutine fra intensivavdelingen sin side, og nå har vi også tall som viser at en del sliter psykisk etterpå. Dette er plager som ikke nødvendigvis er så synlige for omgivelsene, og hver enkelt fastlege ser relativt få i denne pasientgruppen. Det finnes for øvrig gode muligheter for å behandle posttraumatisk stress, slik at de som trenger det, vil ha stor nytte av å få hjelp, påpeker Myhren.
Bedre enn forventet
Tilbakemeldinger fra pårørende og pasienter ga også positive overraskelser. Under oppholdet ble de spurt om hvor fornøyd de var med informasjon på avdelingen, muligheten for å stille spørsmål og i hvilken grad de opplevde støtte fra sykepleiere og leger. Sistnevnte ble også spurt om hvordan de trodde dette ble opplevd fra pasienters og pårørendes ståsted. Det viste seg at både pasienter og pårørende var mer fornøyd med informasjon og kommunikasjon enn sykepleierne og legene hadde ventet.
– Det er viktig å få tilbakemelding på at det arbeidet vi gjør, er bra. Ansatte har mange tunge samtaler, som kan utgjøre en veldig slitasje i hverdagen og være opphav til tvil om jobben man gjør, er bra nok. Får vi tilbakemelding på at vi gjør en god jobb, evner også leger og sykepleiere kanskje å gi ytterligere hjelp og støtte, uten å bli utbrent, kommenterer Hilde Myhren.
Mange klarer seg bra
Selv om en del sliter etter alvorlig skade, er det også mange som klarer seg, kanskje overraskende, bra. Dette fremkommer i en studie fra Sunnaas sykehus som Aftenposten omtaler i dag.
*
Undersøkelsen er gjennomført blant 80 pasienter med ryggmargskade og multitraumer. Fire år etter skader, var det mer enn halvparten av pasientene som ikke hadde fått store følelsemessige reaksjoner og klarte seg bra, uten behov for terapi.
Drøyt 20 prosent rapporterte imidlertid om langvarige depresjoner.