Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Norske rettspsykiatere bruker færrest undersøkelsesmetoder

Norske rettspsykiatriske sakkyndige bruker færre tester og annen supplerende undersøkelsesmetodikk enn svenske og danske sakkyndige.

Publisert: 2010-09-17 — 12.41 (Oppdatert: 2015-05-21 — 16.42)
Denne artikkelen er over syv år gammel.



I sin doktoravhandling har psykologspesialist Pål Grøndahl funnet at det er klare forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark i forhold til prosedyrer og arbeidsmetoder vedrørende rettsmedisinske rapporter - også når det gjelder organisering og rammebetingelser for rettspsykiaterne.

Sverige bruker flest
- Jeg har sett på dette ut fra hvordan det står til med metodikken man bruker: Gjennomgående er det naturligvis slik at en snakker med vedkommende; dette er en essensiell del av virksomheten vår. Da jeg skulle se på hva slags metodikk man bruker i Norge Sverige og Danmark ut over den litt ustrukturerte samtalen, tok jeg for meg en del kjente tester, sjekklister og screeningverktøy, sier han.

Grøndahl fant at Sverige brukte flest slike undersøkelsesmetoder, deretter følger Danmark.

- Dette var et signifikant funn, sier han.

Ulike rammebetingelser
Grøndahl sier han kun kan antyde spekulasjoner når det gjelder to forhold vedrørende denne forskjellen:

- Rammebetingelsene for norske og skandinaviske sakkyndige er i svært ulike: Svenskene har for eksempel egne undersøkelsesklinikker for å gjennomføre rettspsykiatriske undersøkelser, der de tiltalte blir innlagt, sier han.

- Når vi norske sakkyndige skal foreta slike undersøkelser, reiser vi gjerne land og strand rundt og snakker med dem i mer eller mindre tilfeldige omgivelser; for eksempel i besøksrom i fengsel eller i psykiatriske institusjoner der det kanskje er en miljøarbeider til stede i rommet. 

   Ifølge Grøndahl brukte man i Sverige 13 millioner euro på rettspsykiatri i 2005, mens norsk rettspsykiatri kostet 2,5 millioner euro samme år.


- Hvor mye penger en skal bruke på dette, er naturligvis et politisk spørsmål. Men gevinsten er at en får en standardisert undersøkelse; man får observert vedkommende i et miljø, slik de gjør det i Sverige.

Det blir begått feil
- Vi vet at det blir begått feil, og vi har hatt visse saker der sakkyndige noen ganger har oversett sykdom, men så langt ser det ikke ut som det har vært de store skandalene her i landet, sier Grøndahl.

Problemene har i særlig grad oppstått når sakkyndige ikke har vært koblet inn, fordi man i den rettslige prosessen har oversett mulig sykdom.

- I hvilken grad vil du si at en i Norge bruker de best tilgjengelige metodene?

- Det er ikke godt å si. På generelt grunnlag vil jeg si at norske rettspsykiatriske sakkyndige er svært moderate i å benytte seg av metodikk ut over det kliniske skjønn. Det er ikke alltid behov for mer, men jeg har lurt på hva man gjør når det er tvil i forhold til konklusjonen, sier Grøndahl til Dagens Medisin.

- Har god kvalitetssikring
Lederen for den rettsmedisinske kommisjonen, Tarjei Rygnestad, viser til at én mulig faktor kan være at man i Danmark og Sverige - ikke som i Norge - har et eksternt kontrollsystem av de sakkyndige uttalelsene, nemlig Den rettsmedisinske kommisjon.

- Dette kan gjøre at man der i større grad støtter seg til instrumenter og mindre på skjønn. Her i landet får vi jo overprøvd skjønnet hver gang, sier han.

Et annet moment er hva instrumentene egentlig måler, hvor pålitelige de er og om de egentlig er vesensforskjellige fra et klinisk skjønn.

- Vi har full anledning til å legge inn folk her i Norge også. Dette har imidlertid er økonomisk side - man må ha plasser tilgjengelige. Det har også vært diskutert at observasjonstiden kan være noe kort, spesielt der det er spørsmål om rusutløste psykoser, sier han.

Den skandinaviske studien omtalt her er en av fire studier Grøndahl har gjort i sin avhandling.


- Ingen grunn til bekymring

- Det er intet grunnlag for å bekymre seg om rettssikkerheten for de erklæringene som kommisjonen har godkjent, sier lederen for psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

- Den rettsmedisinske kommisjon er glad for at det gjennom forskning, nå ved Pål Grøndahls doktorgrad, rettes fokus mot det rettspsykiatriske arbeidet i Norge, sier Synne Sørheim, leder for psykiatrisk gruppe i DRK.

Sørheim påpeker at arbeidet i alle de tre landene har som mål å sikre en så presis diagnostikk som mulig. 

Norsk kvalitetsgaranti
- For eksempel: - var tiltalte syk da drapet skjedde? I Sverige og Danmark benyttes i stor grad standardiserte prosedyrer for å finne ut av dette, men erklæringene godkjennes ikke av noen uavhengig instans, sier Sørheim.

Hun viser til at dette er annerledes her til lands, hvor DRK garanterer for at diagnostiske kriterier er benyttet korrekt. - Kjente tester, sjekklister og screeningverktøy er i psykiatrien basert på samtaler. Det finnes som kjent ikke tester som blodprøver, røntgenbilder eller andre objektive mål på psykiatrisk lidelse.   

Rettsikkerheten god
- Kan det utgjøre en fare for rettsikkerheten at en i Norge, ifølge psykologspesialist Pål Grøndahl, er svært moderate med å benytte seg av metodikk utover det kliniske skjønn?

- DRK kan gjennom sitt arbeid ikke se at erklæringer der det er benyttet standardiserte tester, holder en høyere kvalitet med tanke på diagnostisk presisjon enn andre.  Det er intet grunnlag for å bekymre seg om rettssikkerheten for de erklæringene DRK har godkjent, sier Sørheim til Dagens Medisin.


Sakkyndiges erklæringer - ofte et grunnlag for gjenopptakelse

En gjennomgang av 120 straffesaker avdekket at det var grunn til gjenopptakelse av 25 saker.

Forsker Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) kom tidligere i år ut med en rapport - som er basert på en gjennomgang av i alt 120 saker som er behandlet av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen).

Feildømt
Her fant Dullum blant annet at 25 mennesker ble feildømt i perioden 2004-2009 fordi det på domstidspunktet ikke var kjent at de var utilregnelige.

Materialet omfatter samtlige av de sakene som er gjenåpnet av Kommisjonen i perioden 1. januar 2004-mai 2009. Dette var i alt 68 saker, i tillegg til 52 tilfeldig utvalgte saker, som ikke er tatt til følge av kommisjonen fra samme tidsperiode.

Utilregnelighet
I til sammen 32 av 58 saker var det erklæringer fra sakkyndige som var de nye omstendighetene - eller bevisene - som dannet grunnlaget for gjenåpning.

De fleste av disse dreide seg om at sakkyndige i ettertid vurderte den dømte til å være utilregnelig. I følge straffeloven § 44 kan den som på handlingstiden var psykotisk eller i høy grad psykisk utviklingshemmet ikke straffes.

Manglende oppnevning
Rapporten viste samtidig at manglende oppnevning av sakkyndige i rettssaker også har ført til uriktige dommer - og da særlig i saker som gjaldt utilregnelighet. Dette omfattet 24 av de 68 sakene som er gjenåpnet av Kommisjonen.

I rapporten stiller Dullum spørsmål om hvorvidt den manglende reguleringen av bruk av rettspsykiatrisk sakkyndige kan ha bidratt til de feildømmingene som har skjedd i sakene materialet belyser - og om sakene kunne fått et annet utfall dersom man hadde mer presise regler for når en tiltaltes mentale tilregnelighet skal vurderes, ifølge Institutt for kriminologi og rettspsykiatri ved Universitetet i Oslo. 

Det finnes i dag ingen regler for når sakkyndige skal oppnevnes. Det er rettens vurdering av den tiltaltes mentale tilstand der og da som avgjør om det skal oppnevnes sakkyndige til å vurdere den tiltalte.

Dagens Medisin 14/10
 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!