Går imot råd om full-amming

Overlege Gunnar Helland ved Barneavdelingen på Levanger sykehus viser til nye undersøkelser som tyder på at flere typer mat bør introduseres allerede fra fire måneders alder.
- Full-amming i seks måneder, og dermed sen introduksjon av matvarer, har vært et argument for å forebygge allergi senere. Nå tyder flere studier, blant annet en helt ny publisert i Pediatrics i år, på at sen introduksjon tvert imot øker risikoen for allergi, sier Helland til Dagens Medisin.
Han mener at både Verdens helseorganisasjon (WHO) og norske helsemyndigheter bør revurdere ammerådene.
Solid studie
Den prospektive studien, som er publisert i Pediatrics (Nwaru m.fl.), har sett på effekt av mors og barnets diett opp mot senere forekomst av diabetes og allergisykdommer. Det er målt IgE ved fem års alder hos nær tusen barn. Forhøyede antistoffer, IgE - som er et tegn på allergi - er sett opp mot hvor lenge barnet ble full-ammet og når det ble introdusert for ulike matvarer. Resultatene viser signifikant mer inhalasjonsallergi, som pollen- og dyrehårsallergi, ved sen introduksjon av poteter, rug, kjøtt og fisk. Mens det også var mer matallergi hos barn som hadde fått sen introduksjon av egg, havre og hvete. Sen introduksjon ble definert ulikt for de ulike matvarene: Eksempelvis ble havre, etter fem måneders alder, og kjøtt etter 5,5 måneders alder, betraktet som sent.
- Dette er selvfølgelig en enkeltstående studie, men en solid studie som blant annet har tatt høyde for en rekke faktorer som kan tenkes å øke risikoen for allergi hos barnet, som astma hos foreldre, mors røyking, mors alder, fødselsmetode, kjæledyr i familie - og når på året barnet er født.
Barna i studien ble ammet relativt kort tid, med gjennomsnittlig fullamming på 1,8 måneder, men store variasjoner innad i gruppen.
Gullalder for nye smaker
Helland påpeker at det er flere undersøkelser som gir holdepunkter for at tidligere matintroduksjon er gunstig for å forebygge allergi - og at barnet lettere aksepterer nye smaker i tidligere alder. Han viser til et foredrag på den første nordiske konferansen om spise-/ernæringsvansker hos barn i mars i fjor, ved dr. Gillian Greville-Harris i Birmingham, som anslo 4-6-månedersalderen til å være en «gullalder» for nye smaker.
- Greville-Harris viste til at barn raskere aksepterer ny mat før de er seks måneder gamle. Dette går også direkte imot anbefalingen om fullamming i et halvt år, påpeker Helland, som legger til: - Dette ser vi også som barneleger at barn, som det er vanskelig å få mat i og som ikke er lette å avvenne fra amming, har fått introdusert fast føde relativt sent - og derfor ikke aksepterer tilleggsmat til morsmelken.
Barnelegen understreker imidlertid at amming er viktig: - Jeg har fortsatt tro på at amming er viktig, men tilleggsmat bør komme inn tidligere enn anbefalt. I dag blir det sett på som et problem når kvinner gir opp full-amming når barnet er fire til seks måneder gammelt, men antakelig er dette bra, sier Gunnar Helland.
Fastholder full-amming
Han får ikke helt støtte fra norske ammespesialister. Nasjonalt kompetansesenter for amming fastholder at WHOs og norske myndigheters råd om full-amming i seks måneder står ved lag:
- Det finnes motstridende resultater fra forskning om amming og utvikling av astma og allergi. Vi oppdaterer oss kontinuerlig på denne forskningen. Det trengs mange flere gode studier før en eventuell endring av anbefalingene for amming og introduksjon av fast føde kan vurderes, sier medisinsk rådgiver Ragnhild Alquist til Dagens Medisin.
Før 2012
Eventuelle nye anbefalinger om amming fra Helsedirektoratet kommer neppe med det første:
- Regjeringens handlingsplan for kosthold, som gjelder ut 2011, omfatter mange tiltak. Ett av tiltakene er å revidere anbefalingene for spedbarnsernæring, inklusiv amming. Disse anbefalingene revideres med noen års mellomrom. I forskning er det ofte motstridende resultater, noe som også er tilfellet for denne problemstillingen. Ved revisjon gjør vi et systematisk søk og gjennomgår studier  som har sett på effekten av amming, før vi eventuelt kommer med endringer i anbefalingene. Det er ikke aktuelt å forsere dette arbeidet, og trolig kommer ikke eventuelle revideringer før tidligst i 2012, uttaler avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.
Dagens Medisin 12/10
Se også: Leder: Høyspent om amming