- For mange får PTSD-diagnosen

Reichelt mener at PTSD-diagnosen har blitt trendy – og en diagnose som er «kjekk å ha»: - Man er for dårlig i diagnostikken. Et eksempel er at man ikke skiller mellom gjenopplevelse - og hva som er et dårlig minne, sier Reichelt til Dagens Medisin.
PTSD er den eneste lidelsen som har som krav at personen skal ha vært igjennom en alvorlig hendelse for å få diagnosen, som er veldefinert. - Det som er forvirrende, er at en kan få alle mulige former for alvorlig belastning, både kroppslig og psykisk, sier han.
Sensoriske inntrykk
Det vanligste symptomet på PTSD, er at man ufrivillig gjenopplever deler av den traumatiske hendelsen, i form av mareritt eller gjentatte og påtrengende bilder - eller andre sensoriske inntrykk fra hendelsen. 
– Slike grunnleggende ting er viktig for å få frem diagnosen. Dette glemmer også fagfolk. Det blir en for lettvint sammenheng mellom psykiske plager i dag og en begivenhet tilbake i historien – og en tar for gitt at det derfor må være en sammenheng, sier han. 
Rettferdighet og erstatning 
– Mange er for klare for å få en diagnose som gir både rettferdighet og erstatning, for å sette det litt på spissen, sier han.
De fleste erstatningskravene Forsvarsdepartementet har mottatt fra deltakere i internasjonale operasjoner, stammer fra veteraner som har, eller hevder å ha, diagnosen posttraumatisk stressyndrom. 
– Så vidt vi vet, er det ikke flere med psykiske plager blant soldater i internasjonale operasjoner enn i normalbefolkningen. Forekomsten når de er der, og når de kommer hjem, er lavere enn i normalbefolkningen, noe som er rimelig ettersom en ikke har sendt ut folk med psykiske plager, sier han.
Krigshelt? 
– PTSD-diagnosen er en hyggeligere diagnose å gi: Den er knyttet til en begivenhet, og kanskje har du fått en medalje. Også for dem som er hjemme, er det bedre å si at sønnen er en krigshelt enn en redd stakkar, mener Reichelt.
For å få diagnosen, skal i utgangspunktet symptomene ha oppstått innen et halvt år etter hendelsen, men i noen tilfeller kan en tenke seg at symptomene oppstår mye senere. 
– Det er veldig at sjelden at folk plutselig blir syke etter lang tid. Det vi hører hos en del veteraner, er at de har ikke vært syke når de kom hjem, men at de har hatt plager av ulike slag: De har søvnplager og er urolige rastløse - og de er skvetne. Vi ser at de fleste som kommer hjem fra internasjonale operasjoner, har det litt på denne måten.
Ond sirkel
Ifølge Reichelt takler de fleste det fint dersom de kommer hjem og er litt slitne og stresset. De finner ut at de må reise på hytta og slappe av i tre uker. 
– Så har vi noen som begynner og drikke for å døyve plagene: De reiser kanskje ut igjen fordi de tenker at de hadde det bra da de var ute. Så kommer de hjem igjen og drikker enda litt til – og har havnet i en ond sirkel, beskriver han. 
– I utgangspunktet er det slik at hvis vi blir utsatt for en tilstrekkelig forferdelig begivenhet; voldtekt eller overfall, vil de aller fleste ha de samme plagene som en har ved PTSD – rett etterpå. Det innebærer at en våkner om natten, en vil unngå det som minner om hendelsen, og har gjenopplevelser. Du er såkalt aktivert: stresset og redd. 
– Dette er naturlige reaksjoner, men for de fleste går det over i løpet av noen uker eller måneder. De fleste blir bra av seg selv.
Fokus bakover
Reichelt beskriver faren med PTSD-diagnosen slik: – Diagnosen har en lei tendens til å rette fokuset bakover, mot hendelsen som har vært, i stedet for fremover. Den gir en slags aksept på at det er en god grunn til at du er dårlig - den gir noen skylden, kanskje er det snakk om en erstatning, sier han. 
– Jeg har møtt mennesker der jeg sier: «Nå har vi snakket i timevis om hvor fæl den var –opplevelsen du hadde for 20 år siden – men hva med resten av livet ditt?».
Noen klamrer noen seg til diagnosen, ifølge Reichelt. – Hvis du først har gått til søksmål for å få erstatning, kan du jo ikke bli frisk igjen. Det er ikke ubetinget å få en slik diagnose - verken for samfunnet eller individet.
Selv opplever Reichelt økt etterspørsel på sakkyndighetsarbeid når det gjelder PTSD. – Det er en dreiing i samfunnet, og flere og flere mener de har PTSD etter ulykker og lignende.
Forsvarets ansvar?
Men så er det dette med ansvar: – Hvor mye ansvar har samfunnet for å finne folk som har plager og prøve å hjelpe dem, og hvor mye ansvar har individet for å søke hjelp selv? spør han. 
– Da vil noen hevde at det i soldatenes tilfelle er Forsvarets ansvar? 
– Det kan man jo lure litt på - hvis man som nittenåring, mot god betaling, reiser til en utenlandsoperasjon. Så slutter vedkommende i Forsvaret og sier etter tyve at det er «Forsvarets skyld at jeg har det fælt».
Veteran - ingen diagnose
Reichelt har flere eksempler: – Hva om du hadde blitt sykepleier og jobbet i mottakelsen på Ullevål. Så slutter du der og arbeider i 20 år som baker. Deretter sier du at det er sykepleieryrket som ødela deg? 
– Mange mennesker har belastende yrker; politi, brannfolk, lærere og sykepleiere, og mange grupper utsettes for mye fælt uten at de får særomsorg av den grunn. Men så kan en tenke at det å låne seg ut til Forsvaret, det å sette livet sitt på spill, betinger kanskje at man tas spesielt hånd om. Vi må være talsmenn for å si at det er ingen diagnose å være veteran. Hvis man sender unge norske mennesker i krig, har det en kostnad. Det å reise i krigen, er ingen helsemessig god idé. Det skal en være klar over.
På Norges vegne?
– De som deltar i internasjonale operasjoner, vil kanskje føle seg mer berettiget til å få diagnosen?
– Det er nok kanskje slik at de tenker at «Norge skylder dem noe», og jeg gir dem delvis rett i det.  De har tatt på seg uniform og reist ut på Norges vegne. Men på den annen side; skylder vi ikke gamle brannfolk og politifolk noe?  Gjennom livet vil mange av oss gå på en smell. Og halvparten av befolkningen vil gjennom livet oppleve ting som ville gitt dem en PTSD-diagnose. 
– En må gi kunnskap om, og aksept for å vise egne følelser og reaksjoner samt kunnskap om faresignaler, både til individet og de som er rundt, mener Reichelt.
Risikoallergi
Sjefpsykiateren i Forsvaret poengterer at det er viktig med et nøkternt forhold til risiko og belastninger:
– Jeg tror vi har blitt allergiske for risiko i samfunnet vårt. Vi har fått en idé om at risiko er noe vi må holde oss unna. Men mennesket er robust som vesen og tåler mye; her har vi har en slags voksenopplæring å gjøre.
Reichelt sier fremtiden vil vise hvor mange som får psykiske plager etter å ha deltatt i internasjonale operasjoner. 
– Vi er klar over at tallet kan øke i fremtiden. Jeg sier til lederne når de reiser ut at hovedmålet ikke kan være å få alle hjem i live – det er å løse oppdrag og gjøre jobben. Så får vi håpe at alle kommer hjem i live. Men vi må huske dette er såpass farlig at noen dør av det – og dette må vi være åpne på.
Dagens Medisin 15/09