Alzheimer - høyest utdanning gir lavest risiko

Fra ti til atten år på skolebenken gir langt lavere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom enn bare seks-syv års skolegang. Risikoreduksjonen er også signifikant ved åtte-ni års skolegang sammenlignet med seks-syv års utdanning, men enda tydeligere ved over ti års skolegang.
Sigrid Botne Sando er førsteforfatter av studien, som omfatter 373 pasienter med Alzheimers sykdom og 559 kontrollpersoner.
Bekrefter forskning
Den norske studien ble nylig publisert i International Journal of Geriatric Psychiatry.
Den bekrefter tidligere resultater som har vist at lavt utdanningsnivå øker risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom, og den styrker teorien om at utdanning er en selvstendig risikoreduserende faktor.
- Vi ble overrasket over at selv en-to års lengre skolegang, enn minimumet i den aktuelle generasjonen, reduserte risikoen. Dette gjaldt både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. En slik doseavhengig risikoreduksjon er et argument for at utdanning er en beskyttende faktor i seg selv, uttaler overlege dr.med. Sigrid Botne Sando ved Nevrologisk avdeling på St. Olavs hospital i Trondheim.
- I undersøkelsen fant vi også at kvinner hadde økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Forskjellen på risiko hos kvinner og menn ble imidlertid ikke-signifikant når man korrigerte for utdanningsnivå.
Kognitiv reservekapasitet
- Hvordan forklare at utdanning kan ha effekt?
- Forskningen har ingen sikker forklaring på mekanismene bak. Én hypotese er at en hjerne som blir brukt, utvikler en kognitiv reservekapasitet. Denne reservekapasiteten kan bestå i at en person med lang utdanning har flere hjerneceller eller utvikler flere synapser, eventuelt begge deler. Alternativt kan det være slik at en «veltrent» hjerne i større grad kan kompensere for sykdom ved mer effektivt bruk av hjernen, eller ved alternative taklingsstrategier som er lært gjennom blant annet udanning, forklarer Sando.
Hun legger til: - Det betyr at det er sunt å bruke hjernen, akkurat som det er viktig for den fysiske formen å bruke musklene. Det er gunstig å bruke hjernen både for unge som er i utdanning, men også for eldre. I andre studier er det nemlig vist at både mosjon og sosial og mental aktivitet hos eldre virker gunstig på risikoen for utvikling av Alzheimers sykdom.
Genetikk
Den norske studien, som kalles «Trønderbrain», er etablert blant annet for å studere genetiske risikofaktorer for utvikling av Alzheimers sykdom. I studien har forskerne også sett på forekomsten av APOE e4-allelet hos 376 pasienter med Alzheimers sykdom og 561 kontrollpersoner.
APOE e4-allelet er den eneste etablerte risikofaktoren for Alzheimers sykdom som debuterer etter 65 år. Studien er den største i sitt slag i Norden.
- APOE-allelene finnes i 3 varianter: APOE e2, e3 og e4. Alle personer har to slike alleler, og alle kombinasjoner er mulig. De som har to APOE e4-alleler, har høyest risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, med tolv-tretten ganger økt risiko i forhold til dem som ikke har APOE e4-alleler, forteller Sando.
Tidligere debut
I den norske studien hadde hele 64.1 prosent av pasientene, men bare 26.4 prosent av kontrollpersonene, ett eller to APOE e4-alleler. Debutalderen for sykdommen ble redusert med nesten tre år for hvert APOE e4 allel personen har.
Sando bemerker at gener ser ut til å overstyre den beskyttende effekten av høy utdanning.
- Høy utdanning reduserer riktignok risikoen også når vi korrigerer for antall APOE e4-alleler, men hos dem som har et eller to APOE e4 alleler, vil risikoen for Alzheimers sykdom likevel være høyere enn for folk flest.
- Hvilken betydning vil det ha å teste seg for denne genvarianten?
- Gentesting for Alzheimer er ikke relevant så lenge vi ikke kan gjøre noe med det vi finner. Og selv om man har et eller to APOE e4-alleler, trenger man ikke utvikle Alzheimers sykdom. Genet er verken tilstrekkelig eller nødvendig for å utvikle sykdommen. Men vi kan bruke det vi vet for å redusere risikoen mest mulig ved å holde oss fysisk og mentalt aktive, svarer Sando.
Spennende genforskning
Overlege Sigurd Sparr ved Geriatrisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge synes den genetiske forskningen er det mest spennende arbeidet.
- Analyser og funn knyttet til en metode for identifikasjon av APOE epsilon 4-området ved hjelp av en såkalt samlet GWA-analyse er interessant forskning, kommenter Sparr, som også er leder av Nasjonalforeningen Demensforbundet.
Han viser til at sammenhengen mellom utdanning og Alzheimers sykdom også har vært dokumentert av andre.
- Men det er fortsatt usikkert om dette bare er uttrykk for at de med høyere utdanning gjennomsnittlig har et bedre mentalt utgangspunkt enn dem med mindre utdannelse, om de er flinkere til å utføre testene selv om de begynner å få mental svikt, eller om det å aktivisere hjernen, beskytter mot Alzheimer, sier Sparr.
Dagens Medisin 33/08