HPV-debattens førstedame

- Jeg har akkurat vaksinert datteren min. Synes du jeg tok en feil beslutning? Spørsmålet kommer fra en amerikansk journalist som akkurat har intervjuet Tidsskriftets Charlotte Haug om HPV-vaksinen, og lyttet til hennes argumenter om hvorfor en ikke bør sette i gang med rutinevaksinering av unge jenter.
- En beslutning er feil - eller ikke - i forhold til den informasjonen du har. Og i forhold til informasjonen du hadde, tok du en riktig beslutning. Med jeg ville ikke ha gjort det nå, ut fra den informasjonen jeg har, svarer Haug journalisten.
Ikke komplisert
Redaktøren i Tidsskriftet satte ny fart i HPV-debatten i USA da hun nylig skrev en lett forståelig - og kritisk - artikkel i New England Journal of Medicine om rutinevaksinering mot HPV.
Artikkelen var så lettlest at avisene kunne «klippe ut» argumentene, og sette dem rett på trykk. Før helgen var dette den nest mest siterte artikkelen fra dette tidsskriftet i amerikansk presse. 
- Jeg har skrevet hva jeg mener på en grei måte. Jeg ville ikke at den skulle bli så komplisert - en må kunne forklare ting slik at det går an å lese det, sier Charlotte Haug.
Et underlig hastverk
- Hva er det aller viktigste argumentet mot å innføre rutinevaksinering med HPV-vaksinen?
- Vi har kommet for kort, vi trenger å vite litt mer. Det er ikke noen bråhast. Dette er ikke fugleinfluensa. Vi trenger bedre dokumentasjon og flere faste punkter slik at vi kan orientere oss. Det vil ta veldig lang tid før vi kan se effekten på forekomst av livmorhalskreft, men om litt får vi noen flere svar, minner hun om.
- Hvor kommer det fra at vi må skynde oss - hvem er det som har det så travelt?
- Jeg vet ikke. Igjen vil jeg sammenligne med fugleinfluensaen. Dersom man får en pandemi og så utvikler en vaksine i full fart, ville det ha vært forståelig at man innførte vaksinen raskt. Men det er ikke slik i dette tilfellet - og vi har slett ikke denne typen hast med livmorhalskreft. Hastverket er underlig, fastslår hun.
For fort?
Hun «tviler ikke på at fagfolkene som går inn for dette, virkelig tror på det»
- Jeg baserer mitt syn på publiserte data fra kliniske studier. Men alt skjer utrolig kjapt: Den norske anbefalingen fra Folkehelseinstituttet kom før det var publisert kliniske data fra fase 3-studiene i medisinske tidsskrifter. Da snakker vi ikke om data om kreftforekomst, men om celleforandringer. Dette er ikke noe som er rett rundt hjørnet dødelig, og det interessante er at dette ikke er noe vanskelig å forstå for de fleste. Pasienter for eksempel - de skjønner det med en gang, fastslår hun.
Ordentlige fagfolk
- Hva synes du om diskusjonen som har vært i Norge?
- Det har nesten ikke vært noen diskusjon, mener jeg, men det har vært mye oppmerksomhet. I Norge har den vært liten, i forhold til hvordan den har vært ute i verden. Det kommer mange henvendelser fra medier, pasientorganisasjoner og fra fagfolk i utlandet, men ikke her hjemme.
Hun synes debatten har vært lite ordentlig, og mener det mest har vært debatt om debatten: «Alle er enige om at alle de ordentlige fagfolkene er enige».
Presentere og håndtere riktig
Tidsskrift-redaktøren er opptatt av å presentere medisinsk kunnskap på en riktig måte.
- Jeg ser mye fortvilelse blant pasienter. Det er mange diskusjoner på blogger og lignende på nettet, blant kvinner som vil gjøre det beste for sine døtre. Det er derfor jeg har tatt dette opp. En av oppgavene våre er faktisk å håndtere medisinsk informasjon. Når denne informasjonen blir veldig kompleks, har vi - som andre - et kjempeansvar, påpeker hun. 
- Jeg, og Tidsskriftet, har et ansvar ikke bare for fagområdet, men også for hvordan vi presenterer det for folk. Det å si at hver enkelt skal gjøre seg opp en mening om dette, ja det er…
Hun peker på et par hyller som er tettpakket med permer. - Alt det du ser der, er om HPV. Det er mye forlangt at hver enkelt skal sette seg inn i dette, konstaterer hun.
Hjertebarn
For redaktøren har HPV blitt en kampsak. - Dette er en sak som er mer enn selve saken. Den handler om hvordan vi bruker makten vi har som fagfolk til å spre ny kunnskap, sier hun.
- Er det noen land som har håndtert denne problematikken riktig?
- Det er faktisk ganske likt rundt omkring. Man har gått direkte på politisk lobby i alle land. Dette gjelder også USA. Noen har vært veldig overbevist, og interessant nok har vaksineprogram blitt vedtatt før det har foreligget publiserte data. Dette er en interessant sak, konkluderer hun.
Trist
Hun har tre sønner. Likevel spør alle om det samme, selv om en gjetter svaret: - Ville hun ha vaksinert sin egen datter? 
- Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger. Jeg må si at det tristeste jeg ser på bloggene på nettet, er mødre som har vaksinert døtrene sine og sier at «nå har jeg gjort det beste for datteren min - nå vet jeg i hvert fall at hun ikke vil få livmorhalskreft».
- Men du forstår dem?
- Ja. Det kan jeg forstå, sier Haug.

DM-journalen, Dagens Medisin 22/08