Østrogenbrukere har mer astma
Kvinner som bruker hormontilskudd (HRT) mot menopauseplager, har høyere forekomst av astma og høysnue. Dette viser en oppfølging av cirka 2500 kvinner fra Norden og Estland.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BERGEN: Kvinner som bruker østrogen eller kombinasjonspreparater mot hetetokter og andre overgangsplager, har 60 prosent høyere forekomst av allergisk astma og 30 prosent høyere forekomst av høysnue, sammenlignet med andre kvinner i samme aldersgruppe. Dette viser Rhine-studien (se ramme), som er gjennomført ved Universitetet i Bergen og seks andre sentre i Nord-Europa. I alt 2589 kvinner over 45 år er med.
Studien fra Bergen er ikke den første som viser en sammenheng mellom astma og hormontilskudd. Lignende er vist i to andre befolkningsundersøkelser. Men det er også studier med motsatt resultat - der kvinner som bruker HRT får bedre lungefunksjon.
Lite kjent
At det er sammenheng mellom kvinnelige kjønnshormoner og astma er lite kjent i klinikken. - Jeg har møtt pasienter som er blitt verre etter at de begynte å bruke HRT, og andre som ble bedre. Da vår studie ble lagt frem på en kongress i fjor, ble resultatene omtalt blant annet i The Independent i England. Jeg fikk da brev fra en kvinne som hadde lest artikkelen. Hun skrev at hun hadde blitt kvitt sin astma da hun sluttet med HRT, forteller prosjektleder og post.doc-forsker Cecilie Svanes ved Universitetet i Bergen. I litteraturen er også flere kasuistikker beskrevet. Befolkningsstudier gir grunn til å mistenke at det er en sammenheng mellom astma og hormontilskudd. Resultatene må nå etterprøves i randomiserte studier. Svanes har ingen forklaring på hvilken biologisk mekanisme som eventuelt kan ligge bak den økte risikoen. - Vi vet at både østrogen og progesteron virker på en rekke organer. Østrogen virker blant annet på glatt muskulatur, signaloverføring og nervebaner, dette er prosesser som er involvert ved astma og allergi. Jeg har ingen enkel modell som kan forklare sammenhengen, sier hun. Insulinresistens?
Francisco Gomez Real er overlege og stipendiat på studien Respiratory Health In Northern Europe (Rhine) og har lansert teorien om at det kan være en sammenheng mellom astma og insulinresistens. Astmatikere går ofte opp i vekt uten at man helt forstår hvorfor, og vektøkningen er forbundet med forverring av astmaplagene. Overvekt er videre knyttet både til insulinresistens og polycystisk ovariesyndrom (PCOS). En annen delstudie fra Bergen viser at kvinner med astma oftere har uregelmessig menstruasjon. Disse resultatene skal legges frem på en kongress i høst. Andre studier viser at personer med dårlig regulert blodsukker har økt risiko for fall i lungefunksjon, og at kvinner som får behandling på infertilitetsklinikker, oftere bruker astmamedisiner. PCOS er en velkjent årsak til nedsatt infertilitet. - Kanskje har økningen i astma som vi ser i dag, sammenheng med kosthold og metabolsk syndrom? Vi vet ikke nok om dette, og vi vet ikke hvordan kjønnshormoner og HRT kommer inn i bildet. I ECRHS vil vi nå undersøke innsamlede serumprøver for både kjønnshormoner og insulin, for å se om vi kan karakterisere «astma-HRT-gruppen» bedre. Forhåpentligvis får vi informasjon som vi kan gå videre med, sier Svanes, som også sitter i styringsgruppen for ECRHS. Plagene forsvinner
- Hvilke råd vil du gi en allmennlege hvis det kommer en pasient som ber om hjelp for sine hetetokter, og som tidligere har hatt astmaplager? - Hetetokter er fortsatt en indikasjon for å bruke HRT, og jeg vil absolutt tilrå at man prøver dette. Tross alt er det et mindretall som får astmaplager. Hvis kvinnen får astma, eller får økte astmaplager, kan hun slutte med hormontilskuddet. Forsvinner da astmaplagene, skulle svaret være klart. Her skal man også være oppmerksom på at noen får forverrede astmaplager som en følge av menopausen i seg selv, sier Svanes. - Er det forskjell på de ulike HRT-preparatene? Er nye preparater som tibolon knyttet til samme astma- og høysnuerisiko? - Vi vet ikke. De preparatene som deltakerne i ECRHS brukte, er preparater som var på markedet i 1999-2001. - Fører også bruk av p-piller til økt risiko? - Her er vi usikre. Vi holder nå på med nærmere studier av dette spørsmålet, sier Svanes. En britisk undersøkelse viser at fire prosent ble bedre og to prosent verre av sine astmaplager da de begynte med p-piller. Menopause kan utløse astma - Jeg har erfaring for at en del kvinner får astma i forbindelse med overgangsalderen, men har ingen erfaring for at hormontilskudd kan spille en rolle i denne forbindelse. Dette sier dr. Ragnar Dahle ved Astma- og allergiklinikken, Vestsiden Spesialistgruppe i Fredrikstad til Dagens Medisin. Genetiske forhold?
- Trolig har genetiske forhold betydning når astma oppstår i forbindelse med menopause. Hormonforandringene er trolig den faktoren som utløser sykdommen. Som regel får kvinnene vedvarende astmaplager, sier Dahle. Han legger til at dette er en astmaform der allergi sjelden har betydning. Dagens Medisin har også vært i kontakt med Glittreklinikken i Hakadal. Heller ikke her har man erfaring for at hormonbehandling kan forverre astma hos kronikere. Forbigående bedring
Mens sammenhengen mellom hormontilskudd og astma er lite undersøkt i kliniske studier, har man i flere studier sett på hormontilskudd og insulinfølsomhet. - Studiene gir ulike resultater, men hovedkonklusjonen er at hormontilskudd har liten eller ingen betydning for insulinfølsomheten. I noen studier er det funnet en forbigående bedring i insulinresistensen, sier professor Ingrid Os ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo. Opphav:
At det er sammenheng mellom kvinnelige kjønnshormoner og astma er lite kjent i klinikken. - Jeg har møtt pasienter som er blitt verre etter at de begynte å bruke HRT, og andre som ble bedre. Da vår studie ble lagt frem på en kongress i fjor, ble resultatene omtalt blant annet i The Independent i England. Jeg fikk da brev fra en kvinne som hadde lest artikkelen. Hun skrev at hun hadde blitt kvitt sin astma da hun sluttet med HRT, forteller prosjektleder og post.doc-forsker Cecilie Svanes ved Universitetet i Bergen. I litteraturen er også flere kasuistikker beskrevet. Befolkningsstudier gir grunn til å mistenke at det er en sammenheng mellom astma og hormontilskudd. Resultatene må nå etterprøves i randomiserte studier. Svanes har ingen forklaring på hvilken biologisk mekanisme som eventuelt kan ligge bak den økte risikoen. - Vi vet at både østrogen og progesteron virker på en rekke organer. Østrogen virker blant annet på glatt muskulatur, signaloverføring og nervebaner, dette er prosesser som er involvert ved astma og allergi. Jeg har ingen enkel modell som kan forklare sammenhengen, sier hun. Insulinresistens?
Francisco Gomez Real er overlege og stipendiat på studien Respiratory Health In Northern Europe (Rhine) og har lansert teorien om at det kan være en sammenheng mellom astma og insulinresistens. Astmatikere går ofte opp i vekt uten at man helt forstår hvorfor, og vektøkningen er forbundet med forverring av astmaplagene. Overvekt er videre knyttet både til insulinresistens og polycystisk ovariesyndrom (PCOS). En annen delstudie fra Bergen viser at kvinner med astma oftere har uregelmessig menstruasjon. Disse resultatene skal legges frem på en kongress i høst. Andre studier viser at personer med dårlig regulert blodsukker har økt risiko for fall i lungefunksjon, og at kvinner som får behandling på infertilitetsklinikker, oftere bruker astmamedisiner. PCOS er en velkjent årsak til nedsatt infertilitet. - Kanskje har økningen i astma som vi ser i dag, sammenheng med kosthold og metabolsk syndrom? Vi vet ikke nok om dette, og vi vet ikke hvordan kjønnshormoner og HRT kommer inn i bildet. I ECRHS vil vi nå undersøke innsamlede serumprøver for både kjønnshormoner og insulin, for å se om vi kan karakterisere «astma-HRT-gruppen» bedre. Forhåpentligvis får vi informasjon som vi kan gå videre med, sier Svanes, som også sitter i styringsgruppen for ECRHS. Plagene forsvinner
- Hvilke råd vil du gi en allmennlege hvis det kommer en pasient som ber om hjelp for sine hetetokter, og som tidligere har hatt astmaplager? - Hetetokter er fortsatt en indikasjon for å bruke HRT, og jeg vil absolutt tilrå at man prøver dette. Tross alt er det et mindretall som får astmaplager. Hvis kvinnen får astma, eller får økte astmaplager, kan hun slutte med hormontilskuddet. Forsvinner da astmaplagene, skulle svaret være klart. Her skal man også være oppmerksom på at noen får forverrede astmaplager som en følge av menopausen i seg selv, sier Svanes. - Er det forskjell på de ulike HRT-preparatene? Er nye preparater som tibolon knyttet til samme astma- og høysnuerisiko? - Vi vet ikke. De preparatene som deltakerne i ECRHS brukte, er preparater som var på markedet i 1999-2001. - Fører også bruk av p-piller til økt risiko? - Her er vi usikre. Vi holder nå på med nærmere studier av dette spørsmålet, sier Svanes. En britisk undersøkelse viser at fire prosent ble bedre og to prosent verre av sine astmaplager da de begynte med p-piller. Menopause kan utløse astma - Jeg har erfaring for at en del kvinner får astma i forbindelse med overgangsalderen, men har ingen erfaring for at hormontilskudd kan spille en rolle i denne forbindelse. Dette sier dr. Ragnar Dahle ved Astma- og allergiklinikken, Vestsiden Spesialistgruppe i Fredrikstad til Dagens Medisin. Genetiske forhold?
- Trolig har genetiske forhold betydning når astma oppstår i forbindelse med menopause. Hormonforandringene er trolig den faktoren som utløser sykdommen. Som regel får kvinnene vedvarende astmaplager, sier Dahle. Han legger til at dette er en astmaform der allergi sjelden har betydning. Dagens Medisin har også vært i kontakt med Glittreklinikken i Hakadal. Heller ikke her har man erfaring for at hormonbehandling kan forverre astma hos kronikere. Forbigående bedring
Mens sammenhengen mellom hormontilskudd og astma er lite undersøkt i kliniske studier, har man i flere studier sett på hormontilskudd og insulinfølsomhet. - Studiene gir ulike resultater, men hovedkonklusjonen er at hormontilskudd har liten eller ingen betydning for insulinfølsomheten. I noen studier er det funnet en forbigående bedring i insulinresistensen, sier professor Ingrid Os ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo. Opphav:
| ECRHS The European Community Respiratory Health Study (ECRHS) er en internasjonal undersøkelse vedrørende lungefunksjon som omfatter over 150.000 personer i 22 land. - Blant annet tar studien sikte på å kartlegge miljøårsaker til astma. Fra Norge deltar Bergen, med Ernst Omenaas ved Haukeland Sykehus som senterleder. - I fase to av ECRHS ble cirka 20.000 personer invitert til klinisk undersøkelse ved 36 klinikker i Europa. Her ble lungefunksjonen målt ved hjelp av pusteprøve eller FEV-1, og det ble tatt blodprøver. Disse personene er nå innkalt til ny undersøkelse, og 11000 fra 28 klinikker er møtt frem. - Flere prosjekter er satt i gang på grunnlag av det innsamlede materialet. Ett prosjekt gjelder kvinner og astma med Cecilie Svanes som prosjektleder. Som ledd i delstudien Respiratory Health In Northern Europe (Rhine) svarte 8600 kvinner på et spørreskjema for ti år siden, med oppfølging mellom 1999 og 2000. - Resultatene vedrørende HRT og astma er hentet fra dette materialet. |
Lungebilag, Dagens Medisin 06/04
Hanna Hånes
