- Dette er venstrehåndsarbeid
Overlege Ivar Guldvog ved Sykehuset Telemark reagerer på resultatene fra Ahus, der flere enn ni av ti pasienter som ble operert for kreft i skjoldbruskkjertelen, likevel ikke hadde kreft. - Celleprøvene de tar, er verdiløse, hevder han og karakteriserer kollegers thyreoidea-kirurgi som venstrehåndsarbeid.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Thyreoidea-kirurgien har på mange norske sykehus vært drevet som venstrehåndsarbeid. Man har egentlig ikke interessert seg for dette fagområdet, men fordi noen mente sykehuset burde ha dette tilbudet, har enkelte kirurger tatt på seg å operere disse pasientene, hevder overlege Ivar Guldvog ved kirurgisk klinikk ved Sykehuset Telemark.
Trenger bedre ekspertise
Etter å ha jobbet som endokrinkirurg både på Rikshospitalet i København og på Rikshospitalet i Oslo, har Guldvog de siste årene bygget opp sitt eget thyreoideateam ved Sykehuset Telemark. Der opererer han flere pasienter for kreft i skjoldbruskkjertelen enn andre i Norge; 140 pasienter i året. Guldvog reagerer på resultatene fra Akershus universitetssykehus (Ahus) som kom frem i Dagens Medisin (17/2003): Kirurgene ved Ahus opererte i en tiårsperiode 390 pasienter for kreft i skjoldbruskkjertelen. I etterkant viste det seg at kun 32 av dem hadde kreft. - Jeg vil nødig sette meg til doms over mine kolleger på Ahus, men det må langt bedre ekspertise til for å komme opp i en diagnostisk treffsikkerhet som er forsvarlig, mener Guldvog. Selv har han på fire år operert mer enn 400 pasienter, flere enn legene ved Akershus universitetssykehus opererte på ti år. Ikke godt nok
- Akershus har også pasienter nok til å bygge opp den kompetansen som trengs for å bli god nok på dette, mener han. Guldvog er enig med overlege Peter Blom ved patologisk anatomisk avdeling på Ahus - som i forrige utgave av Dagens Medisin påpekte at kvaliteten på biopsiene sykehusets kirurger tar, ikke er av god nok kvalitet. I de fleste andre organer kan man ta grovnåls-biopsi, som gir materiale til histopatologisk diagnostikk før et eventuelt operativt inngrep. I thyroidea er slike biopsier ikke mulig på grunn av blødninger. Metoden man velger er en såkalt fin-nålsaspirasjon. Men ifølge Guldvog er ikke fin-nålsaspirasjon alene godt nok. Advarer kollegene
Han advarer nå kollegene på Ahus mot å ta cytologiske prøver på den måten de gjør. - Feilen kirurgene på Akershus gjør, er at de stikker på frihånd når de tar cytologiske prøver. Disse prøvene er ikke noe verdt. Selv stikker jeg aldri på frihånd, men bruker alltid ultralydveiledet cytologi. Dette gjøres i samarbeid med en radiolog, som har fått trene seg opp på dette og som nå er svært dyktig. - Hva synes du er et tilfredsstillende resultat med hensyn til diagnostisk treffsikkerhet? - Det skal være mulig å treffe på diagnosen for to av tre pasienter. Dette er tallene man opererer med i internasjonale studier. Av 951 pasienter som oppsøkte Akershus universitetssykehus med mistanke om kreft i skjoldbruskkjertelen i tiårsperioden, ble 561 pasienter sendt hjem uten operasjon. Ut fra det de nå vet, frykter legene ved Ahus at rundt 30 pasienter av dem likevel har kreft. Prinsipielt viktig debatt
- Jeg ville ikke ha sluppet slike pasienter, konstaterer Guldvog. Og han legger til. - Jeg har i utgangspunktet valgt en annen strategi. Jeg er svært liberal med operasjon i utgangspunktet. Men en liberal operasjonspraksis er ikke risikofritt. Den største faren er at kirurgen påfører pasienten rekurrenslammelse. Da er pasienten skadet for livet. Det finnes ikke den kirurg i verden som kan reparere en skadd rekurrensnerve. Derfor krever en liberal operasjonspraksis at kirurgen holder en meget høy faglig standard og på den måten minimaliserer antallet komplikasjoner, sier Guldvog. I internasjonal litteratur rapporteres det at rundt fire av hundre opererte pasienter får rekurrens-lammelse. - Med over 400 opererte pasienter, hvor mange av dem fikk rekurrenslammelse? - Ingen. Overlege Ivar Guldvog mener det står respekt av at kollegene på Ahus legger hodet på blokken for å reise en prinsipielt viktig debatt: - Ære være kirurgene på Akershus som nå gjør opp dette materialet. Det vitner om et ønske om å forbedre seg.
- Det dårligste jeg har hørt om - Et så dårlig resultat har jeg aldri hørt om før, sier professor Sten Lennquist ved Universitetsklinikken i Lindköping i Sverige om resultatene ved Akershus universitetssykehus. Den svenske professoren Sten Lennquist regnes som «the grand old man» innen thyreoidea-kirurgien. Den mangeårige sjefredaktøren av The European Journal of Medicine og styremedlem av «International Association of Endocrine Surgeons», hever øyebrynet en smule av resultatene fra Ahus: - 32 av 390? Det var veldig få. Et så dårlig resultat har jeg aldri hørt om før. Det varierer mye hvor stor treffprosent man rapporterer om i internasjonale studier. Jeg har sett alt fra 100 prosent treff til ned mot 30 prosent. Men så lav treffprosent som dette har jeg aldri hørt snakk om, sier Sten Lennquist (bildet) til Dagens Medisin. En hjertesak
Han innrømmer at problemene med diagnostikk av thyreoideacancer er en hjertesak for ham. - Det har alltid irritert meg når enkelte kolleger skryter av at de har en svært høy treffprosent. Jeg forklarer dem at dette er avhengig av den populasjonen de ser på. Snakker vi om et område der nær sagt alle med kul i skjoldbruskkjertelen har dette på grunn av kreft, er det ikke noe problem å treffe med diagnosen i nær 100 prosent av tilfellene, mener Sten Lennquist. - Uhørt lav treffprosent
Han liker ikke at kirurgkollegene skylder på dårlige patologer: - «Dere har altfor dårlige cytologer», er den vanlige påstanden. Dette er etter min mening ofte grovt urettferdig. Men i tilfellet fra Ahus er treffprosenten så uhørt lav at det ikke kan være tvil om at den cytologiske standarden ikke er god nok, sier Lennquist. - Bør få flere til å tenke
Den nå pensjonerte professoren er ikke i tvil om at selve prøvetakingen ikke bør utføres av kirurger, men av godt trente patologer som både selv stikker og vurderer prøven. - Det er bra at kirurgene på Akershus universitetssykehus går ut med dette materialet. Dette bør få flere kolleger til å tenke. Diagnostisering av kreft i skjoldbruskkjertelen er svært vanskelig, sier Sten Lennquist. Opphav:
Etter å ha jobbet som endokrinkirurg både på Rikshospitalet i København og på Rikshospitalet i Oslo, har Guldvog de siste årene bygget opp sitt eget thyreoideateam ved Sykehuset Telemark. Der opererer han flere pasienter for kreft i skjoldbruskkjertelen enn andre i Norge; 140 pasienter i året. Guldvog reagerer på resultatene fra Akershus universitetssykehus (Ahus) som kom frem i Dagens Medisin (17/2003): Kirurgene ved Ahus opererte i en tiårsperiode 390 pasienter for kreft i skjoldbruskkjertelen. I etterkant viste det seg at kun 32 av dem hadde kreft. - Jeg vil nødig sette meg til doms over mine kolleger på Ahus, men det må langt bedre ekspertise til for å komme opp i en diagnostisk treffsikkerhet som er forsvarlig, mener Guldvog. Selv har han på fire år operert mer enn 400 pasienter, flere enn legene ved Akershus universitetssykehus opererte på ti år. Ikke godt nok
- Akershus har også pasienter nok til å bygge opp den kompetansen som trengs for å bli god nok på dette, mener han. Guldvog er enig med overlege Peter Blom ved patologisk anatomisk avdeling på Ahus - som i forrige utgave av Dagens Medisin påpekte at kvaliteten på biopsiene sykehusets kirurger tar, ikke er av god nok kvalitet. I de fleste andre organer kan man ta grovnåls-biopsi, som gir materiale til histopatologisk diagnostikk før et eventuelt operativt inngrep. I thyroidea er slike biopsier ikke mulig på grunn av blødninger. Metoden man velger er en såkalt fin-nålsaspirasjon. Men ifølge Guldvog er ikke fin-nålsaspirasjon alene godt nok. Advarer kollegene
Han advarer nå kollegene på Ahus mot å ta cytologiske prøver på den måten de gjør. - Feilen kirurgene på Akershus gjør, er at de stikker på frihånd når de tar cytologiske prøver. Disse prøvene er ikke noe verdt. Selv stikker jeg aldri på frihånd, men bruker alltid ultralydveiledet cytologi. Dette gjøres i samarbeid med en radiolog, som har fått trene seg opp på dette og som nå er svært dyktig. - Hva synes du er et tilfredsstillende resultat med hensyn til diagnostisk treffsikkerhet? - Det skal være mulig å treffe på diagnosen for to av tre pasienter. Dette er tallene man opererer med i internasjonale studier. Av 951 pasienter som oppsøkte Akershus universitetssykehus med mistanke om kreft i skjoldbruskkjertelen i tiårsperioden, ble 561 pasienter sendt hjem uten operasjon. Ut fra det de nå vet, frykter legene ved Ahus at rundt 30 pasienter av dem likevel har kreft. Prinsipielt viktig debatt
- Jeg ville ikke ha sluppet slike pasienter, konstaterer Guldvog. Og han legger til. - Jeg har i utgangspunktet valgt en annen strategi. Jeg er svært liberal med operasjon i utgangspunktet. Men en liberal operasjonspraksis er ikke risikofritt. Den største faren er at kirurgen påfører pasienten rekurrenslammelse. Da er pasienten skadet for livet. Det finnes ikke den kirurg i verden som kan reparere en skadd rekurrensnerve. Derfor krever en liberal operasjonspraksis at kirurgen holder en meget høy faglig standard og på den måten minimaliserer antallet komplikasjoner, sier Guldvog. I internasjonal litteratur rapporteres det at rundt fire av hundre opererte pasienter får rekurrens-lammelse. - Med over 400 opererte pasienter, hvor mange av dem fikk rekurrenslammelse? - Ingen. Overlege Ivar Guldvog mener det står respekt av at kollegene på Ahus legger hodet på blokken for å reise en prinsipielt viktig debatt: - Ære være kirurgene på Akershus som nå gjør opp dette materialet. Det vitner om et ønske om å forbedre seg.
- Det dårligste jeg har hørt om - Et så dårlig resultat har jeg aldri hørt om før, sier professor Sten Lennquist ved Universitetsklinikken i Lindköping i Sverige om resultatene ved Akershus universitetssykehus. Den svenske professoren Sten Lennquist regnes som «the grand old man» innen thyreoidea-kirurgien. Den mangeårige sjefredaktøren av The European Journal of Medicine og styremedlem av «International Association of Endocrine Surgeons», hever øyebrynet en smule av resultatene fra Ahus: - 32 av 390? Det var veldig få. Et så dårlig resultat har jeg aldri hørt om før. Det varierer mye hvor stor treffprosent man rapporterer om i internasjonale studier. Jeg har sett alt fra 100 prosent treff til ned mot 30 prosent. Men så lav treffprosent som dette har jeg aldri hørt snakk om, sier Sten Lennquist (bildet) til Dagens Medisin. En hjertesak
Han innrømmer at problemene med diagnostikk av thyreoideacancer er en hjertesak for ham. - Det har alltid irritert meg når enkelte kolleger skryter av at de har en svært høy treffprosent. Jeg forklarer dem at dette er avhengig av den populasjonen de ser på. Snakker vi om et område der nær sagt alle med kul i skjoldbruskkjertelen har dette på grunn av kreft, er det ikke noe problem å treffe med diagnosen i nær 100 prosent av tilfellene, mener Sten Lennquist. - Uhørt lav treffprosent
Han liker ikke at kirurgkollegene skylder på dårlige patologer: - «Dere har altfor dårlige cytologer», er den vanlige påstanden. Dette er etter min mening ofte grovt urettferdig. Men i tilfellet fra Ahus er treffprosenten så uhørt lav at det ikke kan være tvil om at den cytologiske standarden ikke er god nok, sier Lennquist. - Bør få flere til å tenke
Den nå pensjonerte professoren er ikke i tvil om at selve prøvetakingen ikke bør utføres av kirurger, men av godt trente patologer som både selv stikker og vurderer prøven. - Det er bra at kirurgene på Akershus universitetssykehus går ut med dette materialet. Dette bør få flere kolleger til å tenke. Diagnostisering av kreft i skjoldbruskkjertelen er svært vanskelig, sier Sten Lennquist. Opphav:
| Fakta / Dette er saken 390 pasienter fikk operert bort skjoldbruskkjertelen på grunn av mistanke om kreft ved Akershus universitetssykehus. I etterkant viste det seg at kun 32 av pasientene hadde kreft. - I løpet av ti år kom 951 pasienter til sykehuset med mistanke om kreft. 561 ble sendt hjem med beskjed om at de ikke hadde sykdommen. Nå mener sykehuset at rundt 30 av dem likevel har kreft. - Selv om flere enn ni av ti som ble operert for kreft ikke hadde sykdommen, frykter sykehuset likevel at de opererer for få. Statistisk skal de finne 13 nye krefttilfeller i året, men de finner bare tre. - Vi står uten tilstrekkelige objektive kriterier for hvem vi skal operere og ikke. Dette resultatet viser hvor vanskelig dette er, innrømmet overlege Leif Eltvik ved kirurgisk avdeling på Akershus universitetssykehus. Kilde: Dagens Medisin 17/2003. |
Dagens Medisin 18/03
Tor A. Godal
