NØDBREMSEN: Vi mener det er nødvendig at Helse Sør Øst trekker i nødbremsen, og lager en ny behovsvurdering hvor både brukerne og hele fagmiljøet involveres. Hvis ikke må helse- og omsorgsminister Kjerkol gripe inn. skriver Ann Kristin Bakke i Norsk Revmatikerforbund sammen med en rekke andre pasientorganisasjoner.
NØDBREMSEN: Vi mener det er nødvendig at Helse Sør Øst trekker i nødbremsen, og lager en ny behovsvurdering hvor både brukerne og hele fagmiljøet involveres. Hvis ikke må helse- og omsorgsminister Kjerkol gripe inn. skriver Ann Kristin Bakke i Norsk Revmatikerforbund sammen med en rekke andre pasientorganisasjoner.

Rehabiliteringstilbudet til kronikere forsvinner

Behovsvurderingen som er utgangspunktet for anbudet på rehabiliteringsavtaler, vil føre til at Helse Sør Øst bygger ned sitt rehabiliteringstilbud til den store gruppen med kronikere.

Publisert Sist oppdatert

Utenforskap, høyt sykefravær og stadig flere uføretrygdede er utfordringer som truer samfunnets bærekraft. Vi ser derfor fram til helse- og samhandlingsplanens kapittel om rehabilitering som regjeringen skal legge fram for Stortinget i januar. Økt satsning på rehabilitering må være ett grep for å møte utfordringene. Sjokket ble imidlertid stort da Helse Sør Øst (HSØ) denne måneden la fram sin behovsvurdering for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for de neste årene.

Rehabilitering – samfunnsøkonomisk lønnsomt

Mennesker som har kroniske sykdommer som muskel- og skjelettplager, revmatisme, MS, Parkinson, tinnitus osv har behov for et godt rehabiliteringstilbud. Det hjelper oss til å kunne mestre sykdommene våre. Vi blir ikke friske av sykdommene våre, men vi trenger et godt rehabiliteringstilbud for å kunne leve et bedre liv. Rehabilitering bidra til at mange av oss kan fortsette å stå i arbeid og det bidrar til at vi kan leve livet uten et stort behov for helse- og omsorgstjenester, og det minsker belastningen på pårørende.

Mangelfullt rehabiliteringstilbud

Gjentatte rapporter har dokumentert at rehabiliteringstilbudet i Norge er for dårlig (Riksrevisjonen og KPMG).

I HSØ sine planer ligger det at store deler av rehabilitering for kronikerne skal overflyttes til kommunene. Vi mener at slik det er i dag er ikke kommunene i stand til dette. De har verken kompetansen eller ansatte, så før ansvaret overføres må kommunene settes i stand til å bygge opp sine rehabiliteringstilbud. Det kan hjelpe mennesker i en tidlig fase av sykdommen, men for andre vil ikke dette være nok. Noen trenger tverrfaglig og spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten med fokus på hvordan vi kan mestre og også innrette livene våre, samt hvordan vi kan beholde eller komme tilbake i jobb.

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Helse Sør Øst har fram til nå valgt å ivareta en stor del av sørge- for ansvaret de har på rehabilitering gjennom avtaler med ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter. De står for over 60 % av rehabiliteringstjenestene.

Over flere tiår har disse rehabiliteringsvirksomhetene investert og opparbeidet seg en unik fagkompetanse, etter ønske fra de regionale helseforetakene (RHFene).

Rehabiliteringsvirksomhetene jobber kunnskapsbasert og tverrfaglig for å hjelpe brukerne til å mestre sykdommen og hverdagslivet. De tilbyr tjenester fra høyspesialiserte fagpersoner som fysikalsk medisinerer, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, logopeder, audiopedagoger, attføringskonsulenter, ernæringsfysiologer m fl. De jobber i tverrfaglige team, og har spesialkompetanse på diagnosegruppene og rehabilitering.

Helse Sør Øst sin behovsvurdering

Nå har HSØ sagt opp alle rehabiliteringsavtalene, og vil utlyse nye anbud. Behovsvurderingen som er utgangspunktet for anbudet, vil føre til at HSØ vil bygge ned sitt rehabiliteringstilbud til den store gruppen med kronikere, hvor en stor andel er kvinner. Dette vil også føre til at fagmiljøene innenfor spesialisert rehabilitering vil bygges ned og forsvinne.

Vi ser at det samme skjer i de andre regionale helseforetakene. Vi synes det er underlig at HSØ og de andre RHFene gjør dette før regjeringen legger fram Nasjonal helse- og samhandlingsplanen, en gang i januar 2024.

Lukket prosess

Behovsvurderingen har skjedd uten at brukerorganisasjonene og fagmiljøene ved rehabiliteringsvirksomhetene har vært involvert. Det er ikke gjort noen konsekvensutredninger for hva betydningen av nedbyggingen av tilbudet vil være, om kommunene er skikket til å overta, de samfunnsøkonomiske konsekvensene eller hva som vil skje med fagmiljøene eller de som bruker rehabiliteringstjenestene. Det er både et krav og en forventning om at alle parter blir involvert i en prosess som berører brukerne, virksomhetene og kompetansemiljøene.

Vi mener det er nødvendig at Helse Sør Øst trekker i nødbremsen, og lager en ny behovsvurdering hvor både brukerne og hele fagmiljøet involveres. Hvis ikke må helse- og omsorgsminister Kjerkol gripe inn.

Magne Wang Henriksen, generalsekretær MS-forbundet

Inger Helene Venås, generalsekretær Hørselshemmedes Landsforbund

Malin Stensønes, generalsekretær Norske kvinners Sanitetsforening

Ann Kristin Bakke, fagsjef interessepolitikk Norsk Revmatikerforbund

Ragnhild S. Støkket, seniorrådgiver helsefag Norges Parkinsonforbund 

Vibeke Johnsen, bransjeleder rehabilitering i Virke

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS