– Alle sider må frem i turnussaken

TURNUSTJENESTEN: – Det viktigste er at vi får på plass en endring til det bedre, sier Kersti Elisabet Styren til Dagens Medisin etter turnusmøtet som Helsedirektoratet hadde 5. mai.
Hun understreker at alle sider må frem, før man bestemmer hvordan denne overgangstjenesten fra student til selvstendig lege blir i fremtiden.
Les også: Turnusprotest fra ti fylkesleger
Strakstiltak i påvente av utredning
Lederen i Norsk medisinstudentforening (Nmf) mener det er viktig å få på plass de foreslåtte strakstiltakene som kan bedre vesentlige sider ved dagens turnustjeneste:
 

• depositum ved påmelding
• signerte arbeidskontrakter noen måneder før tjenestestart for å forhindre at folk lar være å møte opp
• styrkede språkkrav
• fagprøve som blant annet dokumenterer kjennskap til norsk helsevesen
• utvidelse av stillinger innenfor fagemnene gynekologi, pediatri, psykiatri og anestesi.

– På denne måten kan helsemyndighetene få tid nok til å gjennomføre den utredningsprosessen som er nødvendig for å få en best mulig overgangstjeneste, sier hun videre med utgangspunkt i den lange ventetiden som er i dag for å få turnusplass.

Ekspressfart
Turnustoget går imidlertid allerede med ekspressfart. Allerede 1. juni skal Helsedirektoratet ha klart et svar på syv sentrale spørsmål fra departementet, som har understreket at tidsplanen er meget stram dersom dagens turnustjeneste skal erstattes med en ny ordning allerede fra neste høst.
Det var i denne forbindelse at studentlederen, sammen med 40-50 andre sentrale turnusaktører diskuterte de syv punktene, som Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet komme med en nærmere presisering av.
Under direktoratets møte drøftet deltakerne ulike sider ved en endring av denne overgangstjenesten, ikke minst i lys av at helsemyndighetene og Legeforeningen vil erstatte dagens loddtrekningsbaserte turnustjeneste med en søknadsbasert basistjeneste som en første del av et spesialistløp. 
 
Særlig opptatt av kvalitet
Styren sier at studentforeningen under møtet var særlig opptatt av at overgangstjenesten har et forbedringspotensial.
– Hva konkret tok dere opp i møtet på vegne av medlemmene deres?

– Det var mange temaer som ble diskutert, men vi er særlig opptatt av kvalitet. Vi sier oss enige med andre aktører som også tar til orde for et kvalitetsløft. Blant annet er vi opptatt av læringsmål og ferdighetslister, slik at man sikrer at alle som gjennomfører overgangstjenesten tilegner seg de samme kunnskapene sier Styren.
– Hva påpekte dere når det gjelder en trekningsbasert kontra en søknadsbasert overgangstjeneste?

– Det er utfordringer og fordeler ved begge ordningene. Man må derfor se nærmere på hva som ligger i de to alternativene, og hvilke konkrete muligheter man har for å møte de ulike ufordringene, før man tar et endelig valg. Dette gjelder alt fra organisering av et eventuelt søknadsbasert opptak til hvordan man skal sikre distriktene legedekning, svarer hun i forvissning om at studentorganisasjonen er splittet på dette punktet.

– Studentene var løsningsorienterte
Helsedirektoratets avdelingsdirektør Otto Christian Rø i Avdeling for utdanning og personell forteller at direktoratet under møtet fikk innspill fra studentene, en pasientorganisasjon, KS, de regionale helseforetakene, de medisinske fakultetene, Legeforeningen, fylkesmennene (fylkeslegene), Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. I tillegg deltok representanter for direktorat og departement.
– Vi ønsket innspill i form av perspektiver, motforestillinger og løsningsforslag, både for en overgangsordning og en varig nyordning, sier han.
– Fikk dere i møtet motforestillinger mot å fjerne turnustjenesten?
– Det er klart, det er nok av motforestillinger når man foreslår å fjerne en etablert ordning som har vart i over 60 år, svarer han.
Han sier at Norsk medisinstudentforening og ANSA – foreningen for utenlandsstudenter – kom med mange konstruktive innspill.
– Studentene var løsningsorienterte under møtet, skryter avdelingsdirektøren.
Letter litt på sløret
Rø er tilbakeholden med å avsløre detaljer fra møtet og ordlegger seg i generelle vendinger om det som er kjent fra før. Han vil på nåværende tidspunkt heller ikke gi for mange detaljer om hva direktoratet kommer til å svare departementet innen 1. juni.
– Hva kan du si?
– Det er særlig tre forhold som blir viktig i vårt svar: Vi må ivareta en god rekruttering og fordeling til sykehus og distrikter. Den lokale arbeidsgiverrollen for kandidatene må videreutvikles, i dag blir de plukket ut sentralt. Vi må også bedre det praktiske og det pedagogiske innholdet i tjenesten, for eksempel i form av en god veiledning – primært gruppeveiledning, sier Rø og viser til hva direktoratet skrev i et brev om denne saken 20. august i fjor. 

De syv turnuspunktene som ble drøftet under møtet 5. mai

Dette er de syv punktene om overgangstjenesten som Helsedirektoratet skal presisere og utdype innholdet i overfor Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. juni:

1. Faglig innhold

2. Distriktshensyn og rekruttering

3. Autorisasjonstidspunkt rett etter fullført studium

4. Søknadsbasert eller loddtrekningsbasert plasstildeling

5. Overgangsordning i forhold til innhold og prosess

6. Erfaringer fra andre land

7. Behov for særordninger