- Alle leger må ta språkprøve

/ Anne Grete Storvik
Dette kommer frem i et høringssvar fra AF om helsepersonellovens autorisasjonsordning.
Språkflyt nødvendig
Lederen for AF, Jan Emil Kristoffersen, presiserer i svaret til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at det i dialog med pasienter, og i samhandling med annet helsepersonell, er særdeles viktig med god kommunikasjon.
- Grunnstenen i dette er at helsepersonell behersker norsk språk både skriftlig og muntlig. Med utvidet samarbeid i verden og fri flyt av arbeidskraft innen EU er det økende behov for å sikre at helsepersonell har gode språkkunnskaper.
Arbeidsgiver har ansvaret
I dag er det arbeidsgiveren som skal sikre at den enkelte ansatte har tilstrekkelig med språkferdigheter. - Dette viser seg ofte å være vanskelig i et arbeidsmarked hvor det stadig blir vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, sier Kristoffersen.
Allmennlegeforeningen ønsker derfor at autorisasjonsmyndighetene tar tilbake evaluering av språkferdigheter som en del av vurderingen for å gi helsepersonell autorisasjon. Den foreslår blant annet at legene skal gjennomgå en standardisert muntlig og skriftlig eksamen før de søker autorisasjon - uavhengig om søkeren har norsk eller et annet språk som sitt morsmål.
Ansvarsfraskrivelse
Eksemplene på språkproblemer i helsevesenet er mange. Kristoffersen mener dagens situasjon oppleves som ansvarsfraskrivende fra helsemyndighetenes side og er til skade for sikkerheten i helsetjenesten. Situasjonen bør derfor ikke få fortsette uendret.
- Vi vil i denne sammenhengen også fremheve hensynet til utenlandsk helsepersonell, som med dagens struktur ikke tilbys tilfredsstillende språkopplæring og utsettes for en betydelig risiko for tilsynssaker i neste omgang. Når Norge har behov for å rekruttere helsepersonell fra andre land, følger det med et tilretteleggingsansvar på nasjonalt nivå som ikke kan overføres til den enkelte arbeidsgiver i helsetjenesten.
Autorisasjon
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) mottar jevnlig søknader fra nye grupper av helsepersonell som ønsker å bli omfattet av autorisasjonsordningen. Hittil har alle slike søknader blitt avslått; begrunnet med at helsepersonelloven er en så vidt ny lov, og at det i forbindelse med lovarbeidet ble foretatt en gjennomgang av hvilke grupper som burde gis autorisasjon.
- I forbindelse med utredningen ønsker vi også å rette søkelyset mot krav til gode språkkunnskaper hos helsepersonell som allerede omfattes av autorisasjonsordningen, går det frem av høringssvaret.
- For å være helt ærlig, synes jeg dette høres ut som en svært god idé, sier lederen for Stortingets helse- og omsorgskomité, Harald T. Nesvik. Frp-politikeren mener det er merkverdig at man i Norge er i den situasjonen at leger og sykepleiere kan praktisere uten at de kan snakke med pasientene på norsk.
- Problemet er at EØS-avtalen stiller visse krav til ansettelser. Det må imidlertid være innlysende at Legeforeningen her kommer med et konstruktivt og godt forslag, som vi bør ta alvorlig og følge, sier Nesvik og berømmer yrkesforeningen.

- Forsto ikke forskjell på ankel og albue

Den kroatiske legen Stanko Matic mener han kunne ha satt folks liv og helse i fare hver dag hvis han hadde begynt å jobbe som lege i Norge før han lærte språket. - Jeg kunne ikke forskjell på «albue» og «ankel» da jeg begynte ved ortopedisk avdeling, forteller han.

I dag kommuniserer den kroatiske legen godt på norsk, men han ser med gru tilbake på den tiden da han var nyankommet lege i landet. Stanko Matic, som er spesialist i allmennmedisin og jobber som overlege ved Stavanger legevakt, er fastlege på Kvitsøy ved Stavanger.
Leste som en gal
Han kom til Norge som lege i 1992 etter å ha jobbet seks år som lege i Kroatia. Da kunne han ikke ett eneste ord på norsk. - Jeg leste som en gal i 16 uker for å bestå den såkalte «Bergenstesten» - og den besto jeg, men fortsatt kunne jeg ikke noe særlig norsk, forteller han.
«Bergenstesten» brukes også i dag. Den er beregnet på personer som søker opptak ved universiteter og høgskoler i Norge, og for arbeidstakere som trenger dokumentasjon for sine norskferdigheter. Den muntlige testen henvender seg også til utenlandsk helsepersonell med utdanning fra hjemlandet.
Arbeidsgiveren kan kreve at arbeidstakeren har denne testen. Selve testen innebærer ikke kurs eller lignende på forhånd, og er ikke spesielt tilpasset helsepersonell i form av faglig tilpasning, opplyses det fra Universitetet i Bergen (UiB).
Ankel eller albue?
Matic ønsker kravet fra Allmennlegeforeningen (AF) særdeles velkommen. Foreningen krever at myndighetene må stille strengere krav til norskkunnskaper hos utenlandsk helsepersonell.
- Dette stiller jeg meg hundre prosent bak. Jeg har jobbet ved Legevakten i Stavanger i elleve år, og har ved flere tidligere tilfeller vært borti leger som snakker svært dårlig norsk. Da jeg begynte å hospitere ved ortopedisk avdeling på Stavanger Universitetssykehus i februar 1993, kunne jeg ikke kommunisere med verken kolleger eller pasienter. Jeg kunne faktisk ikke forskjellen på «ankel» og «albue», ler han.
På dette tidspunktet visste Matic at han trengte mer tid før han kunne gå inn i en selvstendig stilling som lege, nettopp på grunn av de dårlige norskkunnskapene. - For meg var det mulig å ta meg tid til å lære skikkelig norsk fordi min norske kone var i jobb, og vi hadde en annen inntekt å leve av. De fleste ikke-norske legene som kommer hit, har imidlertid fått jobb allerede. De har ikke mulighet til å hospitere - eller vente til de lærer norsk godt nok før de begynner i arbeid.
Gruet seg til å gå på jobb
- For å illustrere hvor dårlig jeg snakket norsk den gangen, kan jeg fortelle at jeg snakket engelsk med kona i et helt år etter at jeg hadde tatt norskprøven. Det var den gangen et krav at jeg måtte ha denne prøven, men det var ikke absolutt. Nå er dette arbeidsgivers ansvar, og jeg tror ikke det er vanskelig å få jobb i dag selv om du ikke snakker norsk, mener han.
Matic mener at også danske og svenske leger må lære seg å kommunisere på norsk.
- Jeg har hørt at skandinaver forstår hverandre seksti prosent; men som lege må man kunne forstå hverandre ett hundre prosent, fastslår han.
Han forteller at han gruet seg til å gå på jobb den første tiden han var i landet. - Det var en kamp hver eneste dag om å forstå kolleger og pasienter, sier han.
Språkbløff
Matic mener at han personlig ikke var ute for situasjoner der pasienten var i fare på grunn av hans dårlige norskkunnskaper på den tiden. - Men hadde jeg begynt rett i en selvstendig, hel stilling, kunne jeg ha satt pasienters liv og helse i fare hver eneste dag. Jeg forsto ikke folk, og folk forsto ikke meg.
I begynnelsen forstår man så lite at man faktisk bløffer, forteller han. - Det er begrenset hvor mange ganger man kan be folk om å gjenta det de sier, så da blir det til at man later som man forstår. Det hendte ofte at jeg satt og lyttet til pasienten noen minutter, og ikke skjønte noe av det som ble sagt. Etterpå «reddet» jeg meg ved å stille ja- og nei-spørsmål, sier han.
Behøver et skikkelig kurs
- Hvem er det som har ansvar for at utenlandske leger lærer seg norsk?
- Det er uansvarlig å overlate dette til legene. For legene er det viktigste å få seg jobb, og ikke alle er seg sitt ansvar bevisst. De fleste har ikke mulighet til å bo her uten å jobbe. Statistisk sett kan man garantere at det skjer feil i helsevesenet grunnet manglende språkforståelse, fastslår Stanko Matic.
Han roser norske kolleger for å ha tatt i mot ham med åpne armer, men sier han godt kunne ønske at disse var flinkere til å si ifra til den det gjelder. Han oppfordrer til å ta ansvar dersom en kollega åpenbart ikke kan kommunisere på grunn av dårlig norsk.
- Det er mange leger som trenger et skikkelig norskkurs der ute nå, avslutter han.
Dagens Medisin 20/07