På tide å bruke mer penger på rusmiddelforebygging

Tre forhold peker seg spesielt ut når det gjelder rusforebygging i Norge. Forebyggende virkemidler på alkoholområdet utfordres, vi har fått et kraftig kunnskapsløft for oppsøkende sosialt arbeid, og politiets forebyggende funksjon endres når lov- og forskriftsbestemmelser om forenklet forelegg for befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk trer i kraft.

Alkoholpolitikken utfordres

I sommer fikk vi under VM i fotball drikke øl og vin på utesteder til klokken seks om morgenen. Dette ble besluttet gjennom et midlertidig unntak fra alkohollovens maksimaltid for skjenking. Hvilke konsekvenser unntaket fikk for utelivsbransjen, helsevesen, politi og barn som ble berørt av rus, er det foreløpig blitt skrevet lite om. Unntaket er uansett et eksempel på at gjeldende alkoholpolitikk utfordres.

Vinmonopolets særstilling er også under press. Næringskomiteen på Stortinget har bedt Regjeringen om forslag til lovendringer som skal gjøre gårdssalg av alkohol mulig, og i juni kom lovforslaget som nå er lagt ut på høring. Regjeringen vil med forslaget gjøre det mulig for turister og besøkende å ta del i «mer helhetlige reiselivsopplevelser» og foreslår at produsenter av alkohol skal kunne selge produktene sine til besøkende.

Vi har også fått en avklaring om at Stortingets flertall mener at landets 150 fjernbetjente butikker fortsatt skal få lov til å selge øl, selv om både Helsedirektoratet og statsforvaltere har påpekt at det ikke er lov med alkoholsalg uten fysisk betjening.

Flere politiske partier tar også til orde for endringer i lovverket slik at det kan bli tillatt å drikke alkohol på offentlige steder som parker og strender.

Kunnskapsløft for oppsøkende sosialt arbeid

Skal vi lykkes med forebygging, må beslutninger bygge på kunnskap om hva som virker. I løpet av våren har kommunale tjenester med ansvar for oppsøkende sosialt arbeid overfor barn og unge fått ny og viktig kunnskap. En kunnskapsoppsummering fra NTNU gir oppdaterte beskrivelser av hvilke mekanismer som faktisk virker i det oppsøkende arbeidet. Det er også publisert en ny norsk fagbok om oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Boken gir fagfeltet et etterlengtet løft, ikke minst når det gjelder praktiske råd for gjennomføring av det digitale oppsøkende arbeidet.

Utekontaktene og andre som jobber med utsatte barn og unge i mange av landets kommuner kan nå arbeide mer treffsikkert enn tidligere. Da er det viktig at kommunene setter av tilstrekkelig med midler til dette viktige arbeidet.

Hva skal politiet rolle være i det forebyggende arbeidet?

Regjeringen har satt ned et utvalg (politirolleutvalget) som skal bidra til å tydeliggjøre politiets rolle i samfunnet fremover. I utvalgets mandat står det at utvalget særlig skal vurdere politiets forebyggende arbeid. Vi antar at dette også inkluderer kriminalitet relatert til befatning av illegale rusmidler.

I sommer kom omsider forslaget til ny forskrift som skal regulere forenklet forelegg ved befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Den endelige forskriften skal inneholde øvre mengdegrenser for overtredelser som kan straffes med bot ved forenklet forelegg, og dessuten hvilke bøtesatser som skal gjelde. Slike forenklede forelegg skal utferdiges og undertegnes av tjenestepersoner i politiet, når personer som blir siktet vedtar foreleggene.

De som vil bli unntatt slike bøter - ifølge forskriften – vil være personer med omfattende og alvorlig rusmiddelproblem og unge under 18 år. Ungdom mellom 15 og 18 år som blir tatt i bruk eller besittelse, skal fremdeles pålegges oppmøte hos rådgivende enheter for russaker i kommunene. Her har politiet allerede en viktig rolle med å avdekke og henvise ungdommene til slike enheter.

Liberalisering har en pris

Når gode alkoholpolitiske virkemidler som skjenke- og salgsreguleringer utfordres, og samfunnets reaksjoner på befatning av illegale rusmidler blir mindre strenge, må vi regne med at dette fører til økt bruk av både alkohol og illegale rusmidler. Selv om dette kun er en antagelse, bør vi fremover i enda større grad utruste sektorer i samfunnet som har ansvar for forebyggende innsatser. Dette gjelder spesielt skole og skolehelsetjeneste, barneverntjeneste, politiet og tjenester som arbeider med oppsøkende sosial- og helsefaglig arbeid. En viktig oppgave er å styrke kunnskapsformidlingen om rusmiddelbruk og rusmiddelskader til ungdom og deres foresatte.

Stadig flere som utvikler, prioriterer og finansierer forebyggende arbeid setter seg inn i kunnskapsbasert forebygging gjennom god opplæring basert på de mest effektive forebyggende intervensjonene og tilnærmingene innen rusmiddelforebygging i Europa. Norge burde også ha råd til å bruke penger på å styrke det kunnskapsbaserte forebyggende arbeidet.