Hvordan bruke CRP klokt?

Mange av Dagens Medisins lesere har reagert på et nyhetsoppslag om bruk av CRP på legevakt basert på tall fra Nasjonalt legevaktregister. I debatten er det kommet frem flere gode innspill.

Gjør kloke valg

Gjør kloke valg er en internasjonal kampanje for å redusere overdiagnostikk og overbehandling med mål om bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet. Fagmiljøene utarbeider anbefalingene med utgangspunkt i områder der det er potensial for forbedring. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) tok initiativ til å utarbeide kloke valg for legevakt, og i samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin ble disse formulert, og til slutt vedtatt i Legeforeningen i sommer. Anbefalingene omhandler råd om hjelp til psykisk syke og eldre med skrøpelighet, og fraråder systematiske rutiner for prøvetaking før legevurdering, inkludert CRP.

CRP i Norge

CRP-bruk varierer mye fra land til land, men Norge ligger helt i verdenstoppen, og det er grunnlag for å hevde at bruken bør kunne reduseres mye. Forskning viser at CRP er en laboratorieprøve som er vanskeligere å tolke enn mange er klar over, og feiltolking kan ha kliniske konsekvenser (1). Ved en akutt infeksjon tar det tid før CRP stiger, og første døgnet er CRP ofte lav også ved alvorlige infeksjoner. Da kan en risikere å glippe på alvorlige akutte infeksjoner om det legges for mye vekt på lav CRP. Vi tror legevaktleger er gode til å fange opp akutte alvorlige infeksjoner også uten CRP. Man kan også få høye CRP-verdier ved akutte sykdommer som kan være selvbegrensende, som for eksempel gastroenteritt eller influensa. I legevakt er altså risiko for både falsk positive og falsk negative CRP-tester om legevaktene legger for mye vekt på CRP for å fange opp akutte alvorlige infeksjoner.

CRP før legevurdering

I gjør kloke valg – kampanjen anbefales en hovedregel om at det først gjøres en legevurdering av den enkelte pasient før eventuelle laboratorietester rekvireres, dette gjelder også for CRP. Da kan legen avgjøre om vi trenger testresultatet for å vurdere hva som skal skje videre med pasienten: Skal pasienten innlegges? Er det nødvendig med antibiotikabehandling, eller kan pasienten sendes hjem med råd om lindrende tiltak og re-kontakt ved forverring av symptomene? Redusert antibiotikabehandling er fortsatt et mål i Norge. Dette er viktig for å motvirke antibiotikaresistens. Forsking viser at CRP ikke ser ut til å redusere antibiotika-bruken hos pasienter i allmennpraksis og legevakt, selv om vi hører argumenter for dette (2, 3).

Ser store fordeler med CRP før lege på legevakt: – Faglig sett er det på trynet

CRP som kommunikasjonsform

Når vi tar CRP på legevakt kommuniserer vi at ved denne tilstanden bør du komme til legevakt. Noen legevaktpasienter trenger først og fremst støtte til egenomsorg, og hvordan de skal håndtere mildere sykdom selv. Dersom CRP-prøven allerede er tatt, mener vi det er vanskeligere å formidle til pasienten at dersom du får slike symptomer igjen, kan du trygt bli hjemme og prøve lindrende tiltak. Bare det å ta CRP kommuniserer at det var viktig og nødvendig at du kom til legevakten i dag. Hvis vi skaper et inntrykk av at CRP må måles for å være trygg, vil også befolkningen forstå det slik.

Anbefalinger – ikke forbud

Gjør kloke valg-anbefalingen er en anbefaling. «Prøver bør som regel rekvireres etter individuell vurdering av lege». Det åpnes altså for unntak. Ofte er det travelt på legevakt, og det kan oppstå situasjoner der det er nødvendig for sykepleier å analysere CRP i forkant når legen er svært opptatt. Store legevakter kan også ha gode rutiner for når CRP inngår i en forundersøkelse. Men det er stor risiko for at om dette sklir ut, så får vi et fortsatt overforbruk av CRP med uheldige konsekvenser.

Vi tror at den viktigste driveren for bruk av CRP er ønske om å sikre seg at man fanger opp pasienter som har akutte alvorlige infeksjoner, og når den tas før legeundersøkelse er det for å få en effektiv pasientflyt på travel legevakt. Det er gode intensjoner, men har altså uønskete bivirkninger som vi beskriver ovenfor.

Klok bruk av CRP

Vi mener at CRP-test er nyttig når prøveresultatet styrker beslutningsgrunnlaget for pasienten. Uheldig bruk av CRP, inkludert utstrakt CRP-testing før individuell legevurdering, bør få større oppmerksomhet. Vi oppfordrer legevaktens ansvarlige til å utvikle gjennomtenkte rutiner for bruk av CRP der man legger vekt på at prøver kun bør tas når de gjør mer nytte enn skade. Vi anbefaler at legevaktene bruker gjør kloke valg – anbefalingen aktivt i sitt lokale kvalitetsarbeid.

1.           Nurek M, Hay AD, Halvorsen PA, Kostopoulou O. Is C-reactive protein the answer to antibiotics over-prescribing in primary care? A behavioural experiment in two European countries. JAC Antimicrob Resist. 2026;8(5):dlag209.

2.           Rebnord IK, Sandvik H, Mjelle AB, Hunskaar S. Out-of-hours antibiotic prescription after screening with C reactive protein: a randomised controlled study. BMJ Open. 2016;6(5):e011231.

3.           van der Velden AW, Coenen S, Harper E, Anastasaki M, Anthierens S, Böhmer F, et al. Point-of-care testing strategy versus usual care to safely reduce antibiotic prescribing for acute respiratory tract infections in primary care (PRUDENCE): a pragmatic, randomised controlled trial in 13 countries. Lancet Primary Care. 2026;2(2):100104.