UiO og Ahus er klare til å utdanne flere leger – nå mangler bare pengene

Norge har som mål å utdanne minst åtte av ti av legene vi selv trenger. Ved Universitetet i Oslo (UiO) og Akershus universitetssykehus (Ahus) er vi klare til å ta en stor del av det løftet. Vi har fagmiljøene, en etablert medisinutdanning og en konkret plan. Det som gjenstår, er finansieringen.

I dag utdannes nesten halvparten av norske leger i utlandet, en firedel i Polen og Ungarn alene. I et urolig Europa er det en sårbarhet. Å kunne utdanne egne leger er en del av totalberedskapen. Under pandemien fikk vi en påminnelse, da norske studenter i utlandet brått ble sendt hjem.

Vi ble imidlertid bekymret for hva myndighetene våre vil prioritere da Helsepersonellplan 2040 nylig ble publisert. Den bygger på SSBs framskrivinger av behov for helsepersonell, og estimerer at vi kan få et overskudd av leger fram mot 2040. Vi mener modellen som benyttes underestimerer det fremtidige behovet for leger i Norge.

SSB-modellen dekker ikke alt

Historisk kan bare om lag halvparten av veksten i antall helsepersonell i Norge forklares med befolkningsvekst og endret sammensetning. Resten baserer seg på økte ambisjoner og standarder. Ny teknologi og nye behandlingsmuligheter driver disse standardene stadig oppover, og utvider hva befolkningen forventer av helsevesenet. Disse forholdene tar ikke SSB sin modell hensyn til. De forutsetter dessuten at importen av leger holder seg stabil fremover, noe vi vurderer som høyst usikkert. Regjeringen skriver også selv i Helsepersonellplanen at forutsetningene for estimatene er usikre.

Risikoen ved å underdimensjonere legeutdanningen i Norge er åpenbar. Å utdanne en lege tar seks år, og en ferdig spesialist 10–15 år når spesialiseringen regnes med. Bygger vi ut for lite, og prognosen slår feil, kan vi ikke rette det opp raskt. Bygger vi ut «for mye», er kostnaden liten: legeledigheten er minimal, og nye leger blir raskt tatt i bruk. I Norge har man bommet på slike estimater tidligere: På 1980-tallet ble legeutdanningen ved Ahus lagt ned i påvente av et legeoverskudd, men tvert imot økte behovet for nye leger.

Vi mener Norge bør holde fast ved målet beskrevet i Grimstadrapporten i 2019: at Norge skal utdanne åtte av ti leger selv. Det er ikke overambisiøst.

Finansiering fra to hold

Vi har en plan klar. UiO og Ahus samarbeider allerede tett, og ønsker nå å øke kapasiteten på den kliniske delen av legestudiet ved UiO tilknyttet de ulike delene av Ahus og samarbeidspartnere i regionen. Ahus er Norges største akuttsykehus, med områdefunksjon for 627 000 innbyggere. Nettopp dette pasientgrunnlaget gir den kliniske bredden som skal til for en forsvarlig økning – noe ikke alle deler av landet har. De første studentene kan tas opp allerede i 2029–30.

Dette krever finansiering fra to hold. Studieplassene bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett. Målet på lang sikt er en økning fra dagens 275 til 425 studieplasser i året ved UiO i henhold til planen i Grimstadrapporten. Vi foreslår en gradvis opptrapping med 20-30 studieplasser om gangen – og den må starte nå.

Like viktig er det at Helse- og omsorgsdepartementet er en pådriver i denne utviklingen: mye av den kliniske undervisningen skjer ved sykehusene. Sykehuset må settes i stand til å ta imot flere studenter. Politikerne må prioritere dette gjennom budsjettarbeidet.

At Norge utdanner størstedelen av sine egne leger, er en nødvendighet også med tanke på beredskap. Dagens sikkerhetssituasjon og verdensbilde tilsier at vi må være selvhjulpne i størst mulig grad.  Å utdanne for få leger i Norge – og oppdage det for sent – utsetter det norske helsevesenet for en stor risiko.

UiO og Ahus er klare for oppdraget med å utdanne flere leger i Norge. Nå ligger avgjørelsen hos regjering og storting.

Ingen oppgitte interessekonflikter