77 prosent nedgang i sterilisering blant kvinner
Stadig færre kvinner velger å sterilisere seg. Nedgangen på 77 prosent startet umiddelbart etter at det ble innført en egenandel på sterilisering. Også blant menn går sterilisering ned. Sammenlignet med i fjor valgte 40 prosent færre menn denne prevensjonsmetoden i år.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I første tertial i fjor ble 1696 kvinner sterilisert. I tilsvarende tidsintervall i år ble tallet redusert til 396 kvinner.
Sterilisering pr. ett tusen kvinner ble nærmere halvert fra midten av 1980-tallet og frem til 2000. En reduksjon på 77 prosent fra ett år til ett annet er likevel dramatisk.
Følger med
Tallene som Sintef Unimed har sendt Sosial- og helsedirektoratet, baserer seg på sterilisering ved innleggelse for kvinner og for polikliniske steriliseringer for menn. Dette gjelder både 2000 og 2001. Sosial- og helsedirektoratet har fått beskjed av Helsdepartementet om å overvåke situasjonen. Nå anbefaler divisjonsdirektør Bjørn Guldvog at departementet bør vurdere å fortsette overvåkingen. Uheldige følger?
- Det er grunn til å se videre på denne saken og eventuelt finne ut hva slags konsekvenser denne nedgangen får for kvinnene. Vi bør kjenne til om det får uheldige konsekvenser at tallet på sterilisering har gått så mye ned, sier Guldvog. - Har dere sammenliknet aborttallene fra samme periode? - Ja, men det er vanskelig å sammenlikne disse tallene, for totalt sett er det ikke mange kvinner som steriliserer seg, svarer divisjonsdirektøren. - Tidlig å antyde konsekvenser
Overlege Unni Kirste ved Rikshospitalet sier til Dagens Medisin at det ennå er for tidlig å si noe om hvorvidt frafallet av steriliseringer får konsekvenser. - Ikke alle steriliserer seg fordi de ikke kan bruke annen prevensjon. Trolig benytter disse kvinnene en annen type prevensjon i stedet for å sterilisere seg, sier Kirste. Innvandrerkvinner
Verken ved Rikshospitalet eller andre sykehus har man sett nærmere på hvilke kvinner som steriliserer seg. Unni Kirste deler likevel bekymringen til andre gynekologer, som mener at den høye egenandelen fører til at langt færre innvandrerkvinner steriliserer seg. En hypotese blant en del av legene er at disse kvinnene i noe mindre grad enn sine medsøstre i Norge bruker annen prevensjon, både av økonomiske grunner, men også fordi prevensjon kan være vanskelig tilgjengelig for denne gruppen. - Innvandrerkvinner i høy fertil alder tar flere aborter enn andre kvinner, opplyser Unni Kirste.
- Kvinnepris er ulovlig Det er stor prisforskjell på sterilisering av kvinner og menn. Likestillingsombudet mener dette er ulovlig. Kvinner må betale 6079 kroner for sterilisering, mens egenandelen for menn er på 1268 kroner. - Dette er forskjellsbehandling som strider mot likestillingsloven, fastslår likestillingsombud Kristin Mile. Hun ber Helse- og sosialdepartementet ta nødvendige skritt for å bringe regelverket i samsvar med likestillingsloven. - Kan ikke begrunnes
Helsedepartementet har begrunnet prisforskjellen med at sterilisering av kvinner er langt mer komplisert enn sterilisering av menn. Dette kan Likestillingsombudet ikke akseptere. - Resultatet man ønsker å oppnå ved inngrepet, er det samme for kvinner og menn, nemlig sterilisering. Kvinner må altså betale en langt høyere egenandel for den samme helsetjenesten. At kvinner og menn har ulik fysiologi og at inngrepet derfor rent medisinsk er forskjellig, kan ikke begrunne prisforskjellen, påpeker Kristin Mile. Nytt prinsipp
Likestillingsombudet fremhever at egenandeler også benyttes for å delfinansiere andre helsetjenester og medisiner, men uten at kvinner og menn behandles forskjellig ut fra hvilke ulike reelle kostnader som måtte ligge til grunn: - Her har man altså innført et nytt prinsipp - uten å ta i betraktning hvilke konsekvenser dette kan få for kvinner og menn. Etter mitt syn kan økonomiske hensyn alene ikke rettferdiggjøre forskjellsbehandling mellom kjønnene, sier hun. - Må følge inntekten
Mile er svært kritisk til hvordan myndighetene har behandlet saken - I denne saken burde konsekvensene for likestilling utvilsomt ha vært utredet, sier hun. Ifølge Likestillingsombudet vil saker som berører reproduksjon og endringer i offentlig helse- og tjenestetilbud i denne forbindelsen, oftest ha likestillingspolitiske konsekvenser. - For det andre har kvinner lavere gjennomsnittsinntekt enn menn. Derfor bør man være særlig varsom med å innføre høyere egenandeler for kvinner enn for menn når det gjelder offentlige tjenester. Sist, men ikke minst, innførte man her noe nytt og oppsiktsvekkende, nemlig kjønnsdifferensierte egenandeler på helsetjenester. Kjønnsperspektivet burde derfor vært åpenbart, hevder likestillingsombud Kristin Mile.
- Strider ikke mot likestillingsloven Helsedepartementet mener at dyrere sterilisering for kvinner enn menn ikke er i strid med likestillingsloven. Forvaltningen har derfor anket Likestillingsombudets vedtak. Ifølge departementet er den nye egenbetalingen basert på sykehusenes faktiske kostnader knyttet til steriliseringen, og at det kan sammenlignes med andre prevensjonsmidler som også har ulik pris. - Sterilisering av menn er et relativt enkelt inngrep som har lave kostnader, mens sterilisering av kvinner er et mer komplisert inngrep med påfølgende høyere kostnader, heter det i et brev fra Helsedepartementet. Gjennomsnittskostnader
- De reelle kostnadene er følgelig i overkant av 12.000 kroner pr. inngrep for sterilisering av kvinner, og 1268 for sterilisering av menn. Disse beløpene er basert på gjennomsnittskostnader for inngrepene, og de faktiske kostnader ved et enkeltsykehus eller for en enkeltpasient kan være høyere og lavere, går det frem av brevet. Det hevdes videre at innføring av egenandeler, gradert etter prioritet, innebærer en fordeling av helsetjenester. For sterilisering er det innført en gradert egenbetaling, det vil si at pasienten selv betaler helt eller delvis for tjenesten. - Forskjeller utlignes
Tar man utgangspunkt i en situasjon der pasienten betaler full kostpris, er det naturlig å tenke på en reduksjon i denne prisen som et subsidium. Det en ser på, er i hvor stor grad samfunnet skal subsidiere forbruket av helsetjenester. At egenbetalingen er svært ulik for menn og kvinner, kan imidlertid sies å være forsøkt utlignet ved at det er vedtatt full egenbetaling for menn, mens det kun er vedtatt halv egenbetaling for kvinner. Unntak ved medisinske årsaker
Helsedepartementet presiserer at det er gjort unntak for egenbetaling ved sterilisering av medisinske årsaker. Dette innebærer at det kun er den gruppen kvinner som velger sterilisering av andre årsaker, som må betale halvparten av det inngrepet koster.
Steriliserer like mange menn Fastlege og privatpraktiserende kirurg Åge Petter Berntsen i Sandefjord har ikke merket noen tendens til at færre menn steriliserer seg. Berntsen har sterilisert menn fra Vestfold i en årrekke. Han ser snarere en tendens til at flere unge menn, de under 35 år, velger denne prevensjonsformen. - Dette er menn som har fått de barna de ønsker seg, og som i samråd med sin kone eller samboer har valgt sterilisering. Jeg steriliserer i gjennomsnitt én mann om dagen, sier kirurg Åge Petter Berntsen i Vestfold til Dagens Medisin. Opphav:
Tallene som Sintef Unimed har sendt Sosial- og helsedirektoratet, baserer seg på sterilisering ved innleggelse for kvinner og for polikliniske steriliseringer for menn. Dette gjelder både 2000 og 2001. Sosial- og helsedirektoratet har fått beskjed av Helsdepartementet om å overvåke situasjonen. Nå anbefaler divisjonsdirektør Bjørn Guldvog at departementet bør vurdere å fortsette overvåkingen. Uheldige følger?
- Det er grunn til å se videre på denne saken og eventuelt finne ut hva slags konsekvenser denne nedgangen får for kvinnene. Vi bør kjenne til om det får uheldige konsekvenser at tallet på sterilisering har gått så mye ned, sier Guldvog. - Har dere sammenliknet aborttallene fra samme periode? - Ja, men det er vanskelig å sammenlikne disse tallene, for totalt sett er det ikke mange kvinner som steriliserer seg, svarer divisjonsdirektøren. - Tidlig å antyde konsekvenser
Overlege Unni Kirste ved Rikshospitalet sier til Dagens Medisin at det ennå er for tidlig å si noe om hvorvidt frafallet av steriliseringer får konsekvenser. - Ikke alle steriliserer seg fordi de ikke kan bruke annen prevensjon. Trolig benytter disse kvinnene en annen type prevensjon i stedet for å sterilisere seg, sier Kirste. Innvandrerkvinner
Verken ved Rikshospitalet eller andre sykehus har man sett nærmere på hvilke kvinner som steriliserer seg. Unni Kirste deler likevel bekymringen til andre gynekologer, som mener at den høye egenandelen fører til at langt færre innvandrerkvinner steriliserer seg. En hypotese blant en del av legene er at disse kvinnene i noe mindre grad enn sine medsøstre i Norge bruker annen prevensjon, både av økonomiske grunner, men også fordi prevensjon kan være vanskelig tilgjengelig for denne gruppen. - Innvandrerkvinner i høy fertil alder tar flere aborter enn andre kvinner, opplyser Unni Kirste.
- Kvinnepris er ulovlig Det er stor prisforskjell på sterilisering av kvinner og menn. Likestillingsombudet mener dette er ulovlig. Kvinner må betale 6079 kroner for sterilisering, mens egenandelen for menn er på 1268 kroner. - Dette er forskjellsbehandling som strider mot likestillingsloven, fastslår likestillingsombud Kristin Mile. Hun ber Helse- og sosialdepartementet ta nødvendige skritt for å bringe regelverket i samsvar med likestillingsloven. - Kan ikke begrunnes
Helsedepartementet har begrunnet prisforskjellen med at sterilisering av kvinner er langt mer komplisert enn sterilisering av menn. Dette kan Likestillingsombudet ikke akseptere. - Resultatet man ønsker å oppnå ved inngrepet, er det samme for kvinner og menn, nemlig sterilisering. Kvinner må altså betale en langt høyere egenandel for den samme helsetjenesten. At kvinner og menn har ulik fysiologi og at inngrepet derfor rent medisinsk er forskjellig, kan ikke begrunne prisforskjellen, påpeker Kristin Mile. Nytt prinsipp
Likestillingsombudet fremhever at egenandeler også benyttes for å delfinansiere andre helsetjenester og medisiner, men uten at kvinner og menn behandles forskjellig ut fra hvilke ulike reelle kostnader som måtte ligge til grunn: - Her har man altså innført et nytt prinsipp - uten å ta i betraktning hvilke konsekvenser dette kan få for kvinner og menn. Etter mitt syn kan økonomiske hensyn alene ikke rettferdiggjøre forskjellsbehandling mellom kjønnene, sier hun. - Må følge inntekten
Mile er svært kritisk til hvordan myndighetene har behandlet saken - I denne saken burde konsekvensene for likestilling utvilsomt ha vært utredet, sier hun. Ifølge Likestillingsombudet vil saker som berører reproduksjon og endringer i offentlig helse- og tjenestetilbud i denne forbindelsen, oftest ha likestillingspolitiske konsekvenser. - For det andre har kvinner lavere gjennomsnittsinntekt enn menn. Derfor bør man være særlig varsom med å innføre høyere egenandeler for kvinner enn for menn når det gjelder offentlige tjenester. Sist, men ikke minst, innførte man her noe nytt og oppsiktsvekkende, nemlig kjønnsdifferensierte egenandeler på helsetjenester. Kjønnsperspektivet burde derfor vært åpenbart, hevder likestillingsombud Kristin Mile.
- Strider ikke mot likestillingsloven Helsedepartementet mener at dyrere sterilisering for kvinner enn menn ikke er i strid med likestillingsloven. Forvaltningen har derfor anket Likestillingsombudets vedtak. Ifølge departementet er den nye egenbetalingen basert på sykehusenes faktiske kostnader knyttet til steriliseringen, og at det kan sammenlignes med andre prevensjonsmidler som også har ulik pris. - Sterilisering av menn er et relativt enkelt inngrep som har lave kostnader, mens sterilisering av kvinner er et mer komplisert inngrep med påfølgende høyere kostnader, heter det i et brev fra Helsedepartementet. Gjennomsnittskostnader
- De reelle kostnadene er følgelig i overkant av 12.000 kroner pr. inngrep for sterilisering av kvinner, og 1268 for sterilisering av menn. Disse beløpene er basert på gjennomsnittskostnader for inngrepene, og de faktiske kostnader ved et enkeltsykehus eller for en enkeltpasient kan være høyere og lavere, går det frem av brevet. Det hevdes videre at innføring av egenandeler, gradert etter prioritet, innebærer en fordeling av helsetjenester. For sterilisering er det innført en gradert egenbetaling, det vil si at pasienten selv betaler helt eller delvis for tjenesten. - Forskjeller utlignes
Tar man utgangspunkt i en situasjon der pasienten betaler full kostpris, er det naturlig å tenke på en reduksjon i denne prisen som et subsidium. Det en ser på, er i hvor stor grad samfunnet skal subsidiere forbruket av helsetjenester. At egenbetalingen er svært ulik for menn og kvinner, kan imidlertid sies å være forsøkt utlignet ved at det er vedtatt full egenbetaling for menn, mens det kun er vedtatt halv egenbetaling for kvinner. Unntak ved medisinske årsaker
Helsedepartementet presiserer at det er gjort unntak for egenbetaling ved sterilisering av medisinske årsaker. Dette innebærer at det kun er den gruppen kvinner som velger sterilisering av andre årsaker, som må betale halvparten av det inngrepet koster.
Steriliserer like mange menn Fastlege og privatpraktiserende kirurg Åge Petter Berntsen i Sandefjord har ikke merket noen tendens til at færre menn steriliserer seg. Berntsen har sterilisert menn fra Vestfold i en årrekke. Han ser snarere en tendens til at flere unge menn, de under 35 år, velger denne prevensjonsformen. - Dette er menn som har fått de barna de ønsker seg, og som i samråd med sin kone eller samboer har valgt sterilisering. Jeg steriliserer i gjennomsnitt én mann om dagen, sier kirurg Åge Petter Berntsen i Vestfold til Dagens Medisin. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 20/02
Tine Dommerud
