34 ulovlig ansatte leger ved St. Olavs
34 legeårsverk ved St. Olavs Hospital var i vinter uten godkjent hjemmel. Sykehuset innrømmer uryddige forhold, men vil ordne opp i eget hus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TRONDHEIM: I forrige utgave skrev Dagens Medisin (13/2006) at flere helseforetak i Norge har opprettet 40-50 ulovlige legestillinger. St. Olavs Hospital i Trondheim er ett av sykehusene som har opprettet stillinger på egen hånd - uten tillatelse fra Nasjonalt Råd for spesialistutdanning for leger og legefordeling.
St. Olavs hadde i vinter en gjennomgang av legestillinger og ID-nummer ved sykehuset. 34,1 legeårsverk var da uten lovlig hjemmelsnummer. 29 årsverk gjaldt overleger og 5,1 årsverk gjaldt assistentleger.
Rydder opp
Konstituert direktør Gunnar Bovim ved St. Olavs Hospital sier at sykehuset er i full gang med opprydningen. - Vi skal forholde oss til regelverket. Vi skal ikke ha flere leger enn vi har lov til, og vi skal ha hjemmelsnummer til alle legene, sier Bovim. - Hvordan skal dette foregå? - Vi vil omplassere både leger og ID-nummer, og forsøke å tilpasse dette best mulig. Men vi er ennå ikke i mål. Vi prøver å rydde så godt vi kan. - Må leger sies opp - Vi reduserer nå antall ansatte. Men ingen har blitt sagt opp med bakgrunn i at de ikke har hjemmelsnummer. Han har forståelse for at regelverket må følges. - Det er nødvendig med denne typen regler for å unngå at alle legene havner i Oslo-gryta. Dessuten vil vi ikke støvsuge Midt-Norge for spesialister slik at det ikke blir noen igjen til de mindre sykehusene i området, sier han. Bovim er likevel ikke helt fornøyd med ordningen: - Ingen sykehusdirektør ønsker at noen andre skal fortelle ham om han får lov til å ansette en doktor. Vi ønsker en lempeligere ordning. Men vi skal likevel innordne oss. Nytt sykehus
Bovim sier at en del av forklaringen på de ulovlige ansettelsene er at sykehuset ansatte ekstra anestesileger i forbindelse med innflytting i nytt sykehus. Han påpeker også at dette skjedde før hans tid som direktør. Sykehuset påpeker også i et brev til Helse Midt-Norge at de har andre stillinger ledige, og mener at dette til en viss grad veier opp de stillingene som er ulovlig tilsatt. Dette er imidlertid stillingshjemler i andre spesialiteter. - Vi har hatt en mismatch mellom stillingshjemlene, innrømmer Gunnar Bovim. Stor ryddevilje
Grethe Kolloen i sekretaritatet i Nasjonalt Råd, sier at St. Olavs Hospital har vist stor vilje til å rydde opp. - Sykehuset er nå i gang med å finne en løsning på disse forholdene. Mange sykehus er nå i en oppryddingsprosess, og flere har også utført internkontroller etter det siste oppslaget i Dagens Medisin, sier Kolloen.
- RHF-ene bør ta over ansvaret Jan Eirik Thoresen, viseadministrerende og fagdirektør i Helse Midt-Norge, mener de regionale helseforetakene og sykehusene selv bør ta over Nasjonalt Råds oppgaver for å få mer ryddighet. - Systemet fungerer ikke slik det er i dag. Det er tungvint, og det tar lang tid å søke om å få nye stillinger. Dersom man tar ifra sykehusene ethvert ansvar for selv å vurdere hvilke stillinger de har behov for, får vi et dårlig system, sier Jan Erik Thoresen. Opprydding
Han påpeker at Helse Midt-Norge lenge har visst at systemet ikke fungerer godt nok. - Men vi likte ikke at det var flere til stede på jobb enn det var hjemler til. Derfor er det bra at det nå skjer en opprydding, sier Thoresen. Helt siden i fjor har RHF-et tatt del i oppryddingsprosessen, sammen med Nasjonalt Råd. Thoresen mener ledelsen ved St. Olavs må ta ansvaret for at det ble ansatt leger uten hjemmel. - Men det er jo ikke direktøren som ansetter, og i praksis ble dette håndtert på avdelingene. Nå må vi sørge for en større ansvarlighet, sier Thoresen. Dårlig fordeling
Thoresen mener at RHF-ene bør ha ansvaret for å tenke prinsipper og ta ansvar for helheten i regionen og utdanningen. Mens sykehusene bør få mer ansvar for å finne ut hvor mange leger og hvilke leger de trenger. - Bør ikke Nasjonalt Råd ha det overordnede ansvaret for å få en god fordeling av spesialister i landet? - Det har ikke blitt en god utjevning med det systemet vi har i dag. I Midt-Norge mangler vi blant annet barne- og ungdomspsykiatere og psykiatere, men må argumentere overfor Nasjonalt Råd for å få lov til å ansette flere, til tross for at dette er departementets satsingsområde, sier Thoresen. Ansvar i regionen
- Risikerer man at sykehusene ansetter leger som de tjener mye på gjennom DRG-systemet, istedenfor å utdanne leger? - Jeg tror ikke sykehusene tenker så mye på hvilke leger de tjener mest på. Bare 40 prosent av inntektene kommer nå fra diagnoserelaterte grupper (DRG). Sykehusene skjønner at de ikke kan tenke kortsiktig. Vi har sett i andre sammenhenger at det en god løsning å ta ansvar på regionalt nivå, og jeg mener det er en god løsning også her, sier Thoresen. Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke kommentere verken saken om St. Olavs Hospital eller kritikken av Nasjonalt Råd. Opphav:
Konstituert direktør Gunnar Bovim ved St. Olavs Hospital sier at sykehuset er i full gang med opprydningen. - Vi skal forholde oss til regelverket. Vi skal ikke ha flere leger enn vi har lov til, og vi skal ha hjemmelsnummer til alle legene, sier Bovim. - Hvordan skal dette foregå? - Vi vil omplassere både leger og ID-nummer, og forsøke å tilpasse dette best mulig. Men vi er ennå ikke i mål. Vi prøver å rydde så godt vi kan. - Må leger sies opp - Vi reduserer nå antall ansatte. Men ingen har blitt sagt opp med bakgrunn i at de ikke har hjemmelsnummer. Han har forståelse for at regelverket må følges. - Det er nødvendig med denne typen regler for å unngå at alle legene havner i Oslo-gryta. Dessuten vil vi ikke støvsuge Midt-Norge for spesialister slik at det ikke blir noen igjen til de mindre sykehusene i området, sier han. Bovim er likevel ikke helt fornøyd med ordningen: - Ingen sykehusdirektør ønsker at noen andre skal fortelle ham om han får lov til å ansette en doktor. Vi ønsker en lempeligere ordning. Men vi skal likevel innordne oss. Nytt sykehus
Bovim sier at en del av forklaringen på de ulovlige ansettelsene er at sykehuset ansatte ekstra anestesileger i forbindelse med innflytting i nytt sykehus. Han påpeker også at dette skjedde før hans tid som direktør. Sykehuset påpeker også i et brev til Helse Midt-Norge at de har andre stillinger ledige, og mener at dette til en viss grad veier opp de stillingene som er ulovlig tilsatt. Dette er imidlertid stillingshjemler i andre spesialiteter. - Vi har hatt en mismatch mellom stillingshjemlene, innrømmer Gunnar Bovim. Stor ryddevilje
Grethe Kolloen i sekretaritatet i Nasjonalt Råd, sier at St. Olavs Hospital har vist stor vilje til å rydde opp. - Sykehuset er nå i gang med å finne en løsning på disse forholdene. Mange sykehus er nå i en oppryddingsprosess, og flere har også utført internkontroller etter det siste oppslaget i Dagens Medisin, sier Kolloen.
- RHF-ene bør ta over ansvaret Jan Eirik Thoresen, viseadministrerende og fagdirektør i Helse Midt-Norge, mener de regionale helseforetakene og sykehusene selv bør ta over Nasjonalt Råds oppgaver for å få mer ryddighet. - Systemet fungerer ikke slik det er i dag. Det er tungvint, og det tar lang tid å søke om å få nye stillinger. Dersom man tar ifra sykehusene ethvert ansvar for selv å vurdere hvilke stillinger de har behov for, får vi et dårlig system, sier Jan Erik Thoresen. Opprydding
Han påpeker at Helse Midt-Norge lenge har visst at systemet ikke fungerer godt nok. - Men vi likte ikke at det var flere til stede på jobb enn det var hjemler til. Derfor er det bra at det nå skjer en opprydding, sier Thoresen. Helt siden i fjor har RHF-et tatt del i oppryddingsprosessen, sammen med Nasjonalt Råd. Thoresen mener ledelsen ved St. Olavs må ta ansvaret for at det ble ansatt leger uten hjemmel. - Men det er jo ikke direktøren som ansetter, og i praksis ble dette håndtert på avdelingene. Nå må vi sørge for en større ansvarlighet, sier Thoresen. Dårlig fordeling
Thoresen mener at RHF-ene bør ha ansvaret for å tenke prinsipper og ta ansvar for helheten i regionen og utdanningen. Mens sykehusene bør få mer ansvar for å finne ut hvor mange leger og hvilke leger de trenger. - Bør ikke Nasjonalt Råd ha det overordnede ansvaret for å få en god fordeling av spesialister i landet? - Det har ikke blitt en god utjevning med det systemet vi har i dag. I Midt-Norge mangler vi blant annet barne- og ungdomspsykiatere og psykiatere, men må argumentere overfor Nasjonalt Råd for å få lov til å ansette flere, til tross for at dette er departementets satsingsområde, sier Thoresen. Ansvar i regionen
- Risikerer man at sykehusene ansetter leger som de tjener mye på gjennom DRG-systemet, istedenfor å utdanne leger? - Jeg tror ikke sykehusene tenker så mye på hvilke leger de tjener mest på. Bare 40 prosent av inntektene kommer nå fra diagnoserelaterte grupper (DRG). Sykehusene skjønner at de ikke kan tenke kortsiktig. Vi har sett i andre sammenhenger at det en god løsning å ta ansvar på regionalt nivå, og jeg mener det er en god løsning også her, sier Thoresen. Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke kommentere verken saken om St. Olavs Hospital eller kritikken av Nasjonalt Råd. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 14/06
Mari Rian Hanger
