SAMFUNNSPERSPEKTIV: Tradisjonelt har man tenkt at et samfunnsperspektiv vil lønne seg for de som er i arbeid, mens tiltak for pensjonister og andre vil få mindre fordi tiltak for denne gruppen ikke har en gevinst i form at av de kommer tilbake til arbeid. Illustrasjonsfoto: Reuters/NTB

Nytte er mer enn lønnet arbeid

Et samfunnsperspektiv skal ta med alle konsekvenser, lønnet og ulønnet. Dette endrer oppfatningen om at samfunnsperspektivet bare er en fordel for de som er yrkesaktive.

Publisert
Hans Olav Melberg

Ekspertgruppen for perspektiv i prioriteringer overleverte nylig sin rapport til Helse- og Omsorgsdepartementet. Et av hovedpoengene i rapporten er at forskjellen mellom prioriteringer med et helsetjenesteperspektiv og et samfunnsperspektivet handler om mer enn å vektlegge endringer i lønnet arbeid.

Flere perspektiv

Spørsmålet er like enkelt å stille som det er vanskelig å svare på: Når man skal velge mellom ulike tiltak i helsetjenesten, bør vurderingen bare baseres på helsegevinster og kostnader i helsesektoren, eller bør man også ta med konsekvenser for andre sektorer? For eksempel, et nytt og effektivt legemiddel mot migrene kunne forbedre den helserelaterte livskvaliteten til mange pasienter, men det vil også kunne redusere antall sykedager. Helsetjenesteperspektivet vil ta med helseforbedringen, mens samfunnsperspektivet vil også ta med redusert sykefravær i vurderingene.

Et brød som bakes hjemme uten lønn er ikke mindre spiselig enn et brød som bakes av en baker med lønn.

I dagens system for prioriteringer, bruker man et utvidet helsetjenesteperspektiv. Det vil si at man vurderer tiltak etter helsegevinst, ressursbruk i helse- og omsorgsssektoren, og sykdommens alvorlighet. I tillegg tar man hensyn til reisekostnader, pasientens bruk av tid knyttet til intervensjonen og noen konsekvenser for pårørende.

Ikke etikk, takk

Konklusjonene avhenger av vanskelige etiske avveininger omkring det å tilby behandling til så mange som mulig og likebehandling av tiltak uavhengig av om pasientgruppen består av yrkesaktive eller ikke. Jeg skal ikke belære leseren med moralistiske konklusjoner i den ene eller den andre retningen her. Som leder av utvalget er undertegnede også en smule inhabil når det gjelder konklusjonene. I stedet vil jeg vektlegge at det er viktig at slike etiske avveininger tas på et informert grunnlag. Det er derfor det er viktig å nyansere oppfatningen om at samfunnsperspektivet handler om endringer i lønnet arbeid og oppfatningen om at det bare gagner de som er i jobb. På dette området kan forskere bidra med nyttige innspill, fordi det handler mer om begreper og fakta enn om verdier og normer.

Argumentet har to pilarer. Det ene er at samfunnsperspektivet favner betydelig bredere enn endringer i arbeid. Det andre er at tolkningen av produktivt arbeid i seg selv bør utvides.

Alle konsekvenser

Samfunnsperspektivet inkluderer alle konsekvenser av et tiltak, uavhengig av sektor. At tiltak på helseområdet kan gjøre at vi får færre sykedager og uføre, er en komponent i dette perspektivet, men perspektivet inkludere også mange andre konsekvenser. Et viktig eksempel er uformell omsorg som gis av pårørende. Mange sykdommer er forbundet med betydelige kostnader for pårørende. For eksempel, tiltak som forbedrer helsen til pasienter med MS, demens og andre kroniske sykdommer vil påvirke pårørendes omsorgsbyrde. Samfunnsperspektivet vil ta hensyn til dette når man vurderer ulike tiltak.

Et annet eksempel er konsekvenser for andre sektorer. For eksempel, behandling for rusproblemer har mange mulige konsekvenser for kriminalomsorgen og justissektoren. Dette er konsekvenser som inkluderes i et samfunnsperspektiv når man skal vurdere ulike tiltak innen rusbehandling, men som ikke er med i et rent helsetjenesteperspektiv. Det samme gjelder konsekvenser for miljø og klima. Noen tiltak kan ha betydelige miljøkonsekvenser og med et samfunnsperspektiv skal disse inkluderes.

Ikke bare lønnet arbeid

Den andre argumentet handler om at det er for snevert å fokusere på endringer i lønnet arbeid. Tradisjonelt har man tenkt at et samfunnsperspektiv vil lønne seg for de som er i arbeid, mens tiltak for pensjonister og andre vil få mindre fordi tiltak for denne gruppen ikke har en gevinst i form at av de kommer tilbake til arbeid.

Denne oppfatningen bør nyanseres. Også ikke-yrkesaktive bidrar med mye til samfunnet. Ofte blir det ignorert i den formelle økonomien fordi det ikke er knyttet til en pengeoverføring i form av lønn. Det betyr ikke at aktiviteten er unyttig. Et brød som bakes hjemme uten lønn er ikke mindre spiselig enn et brød som bakes av en baker med lønn. Tiltak i helsesektoren gjør at besteforeldre er i stand til å passe barnebarn og at personer blir friske nok til å delta og bidra i samfunnet. Et samfunnsperspektiv skal ta med alle konsekvenser, lønnet og ulønnet. Dette endrer oppfatningen om at samfunnsperspektivet bare er en fordel for de som er yrkesaktive.

Vanskelig, ikke umulig

En rikere oppfatning av hva som ligger i samfunnsperspektivet, betyr ikke automatisk at man mener at samfunnsperspektivet bør være det primære perspektivet. Det er praktiske og etiske utforinger i bruken av både helsetjenesteperspektivet og samfunnsperspektivet. Det kan være praktisk vanskelig å finne gode mål på mange av konsekvensene, og de kan være heftet med stor usikkerhet. Endringer i perspektiv kan også føre til konsekvenser for prisen på ulike tiltak.

Noen av disse problemene kan man redusere, og uansett vil det være problematisk å ignorere potensielt store og viktige konsekvenser selv om det noen ganger er vanskelig å vurdere dem. Da er en bedre respons å arbeide for å finne nye og bedre metoder, og å lage prosesser der man får mer kunnskap og kan vektlegge konsekvensene når de er tilstrekkelig dokumentert.

Powered by Labrador CMS