Ny teknologi kan være utfordrende for gammel ekspertise

Introduksjon av ny teknologi utfordrer kompetansen til både senior og junior yrkesutøvere. Seniorer har praktisk ekspertise med tidligere teknologi. Deres ekspertposisjon er knyttet til de erfaringene. Det er krevende for seniorer å lære ny teknologi samtidig som de skal lære opp juniorer. Forskning fra Beane og Anthony (2023) indikerer at dette dilemmaet kan de håndtere gjennom «omvendt læretid». Omvendt læretid sikter til nye interaksjoner mellom senior og junior yrkesutøvere der seniorer lærer seg ny teknologi av juniorer uten å tape sin ekspertposisjon. Denne læringen kan gjøres på fire måter, men tre av de gir mindre praktisk ekspertise blant både seniorer og juniorer.

Det er krevende å være ekspert som kontinuerlig må tilpasse seg teknologiske endringer. Ny teknologi kan gi forbedringer, men også være kompetanseødeleggende, utfordre ekspertise og maktrelasjoner og endre roller og grenser. Ofte forstår de som jobber med innovasjon godt hvordan endringer påvirker deres posisjon i forhold til andre grupper. Seniorer vil ofte ha mest praktisk ekspertise og ansees som eksperter. Enklere oppgaver utføres av juniorer som læres opp av de erfarne. Denne dynamikken utfordres når seniorer verken behersker ny teknologi eller får anledning til egen læring.

Beane og Anthony gjorde etnografiske studier av urologisk kirurgi og investeringsbankvirksomhet. I 31 måneder gjorde Beane to studier med totalt 122 intervjuer fra 18 sykehus, og observasjon av 94 prosedyrer med 187 seniorkirurger. Anthony samlet over 18 måneder 2.500 timer med data fra investeringsbankvirksomhet med observasjoner og 96 intervjuer. 34 var senioreksperter. Begge stedene introduserte radikalt ny teknologi med hhv. Intuitive Surgicals da Vinci robot system og teknologi som Factset og CapIQ som automatiserte økonomiske analyser.

Fire tilnærminger til omvendt læretid

Ny teknologi utfordrer forholdet mellom praktisk ekspertise og en ekspertposisjon der seniorer i stor grad påvirker hva juniorene skal gjøre og hvordan. Mulighetene juniorer får til å utvikle kompetanse med ny teknologi vil i betydelig grad begrenses hvis seniorer opplever sin posisjon som truet. Beane og Anthony fant fire former for omvendt læretid:

1. Søke. Her orkestrerte åpent seniorer muligheter for å lære seg ny teknologi sammen med juniorer. Begge parter fikk dyp praktisk ekspertise med ny teknologi. Seniorene delte mer av sine erfaringer med tidligere teknologi, og de tenkte at ny teknologi styrket deres posisjon i relasjon til andre seniorer. Denne formen for omvendt læring skjedde i mindre enn 10 prosent i begge settingene.

2. Stoppe opp. Dette skjedde mest innen urologisk kirurgi. Seniorene var dyktige i eldre metoder, og forsinket, forenklet og skjulte trening som truet deres posisjon. De utfordret også sertifiseringskrav. Gradvis forstod de at de ikke kunne avvise ny teknologi fordi det gikk utover rekruttering, troverdighet og kundenes behov. Konsekvensene var dårligere praktisk ekspertise hos seniorer og juniorer. Dette var negativt for effektivitet og kvalitet. Denne formen for omvendt læring skjedde hos 170 av 187 seniorkirurger.

3. Utnytte. Her unngikk seniorene kampen gjennom omvendt læring i teknologien i det skjulte fra juniorene slik at de befestet sin posisjon som eksperter. I investeringsbankene var den analytiske teknologien mer perifer for oppgaveløsingen så seniorene fikk hjelp uten å risikere posisjon. Grunnet lite egen bruk fikk de overfladisk praktisk ekspertise, og juniorene lærte mindre.

4. Konfrontere. Juniorene skulle lære seg nok til at seniorene kunne konfrontere ny teknologi som begrenset fremskritt fordi den kun var marginalt bedre eller til og med dårligere. Seniorene utviklet mer praktisk ekspertise med eksisterende teknologi, mens ekspertisen med ny teknologi var overfladisk. De ekskluderte også juniorene fra læringsarenaer. Juniorene lærte dermed lite, og de opplevde stress, manglende mestring og fikk begrenset kompetanse innen både gammel og ny teknologi.

Tiltak for bedre kompetanseutvikling

Ny teknologi påvirker dynamikken mellom juniorer og seniorer i organisasjoner. Forskningen til Beane og Anthony viser hvordan omvendt læretid gjennom de fire tilnærmingene påvirker begge gruppene. Dette har viktige konsekvenser for forhold som effektivitet, kvalitet, trivsel, stress og opplevelse av mestring. For å øke sannsynligheten for at begge parter utvikler god praktisk ekspertise med ny teknologi er det derfor viktig å jobbe for at den formen for omvendt læretid som er mest produktiv (søke) stimuleres. Dette kan gjøres på flere måter:

• Vær tydelig på både potensiell verdi av og usikkerhet knyttet til ny teknologi. Uklarhet blant seniorer og ledere gjør det vanskeligere å få til endring.
• Seniorer bør oppleve ny teknologi som mulig fremskritt og at de kan forbedre sin posisjon relasjon til andre. De trenger derfor også å trene i trygge omgivelser noe som vil bidra til at de søker å øke egen og andres kompetanse.
• Skap arenaer der juniorer og seniorer kan samarbeide om å lære seg ny og gammel teknologi, dele erfaringer og vurderinger.
• Vær kontinuerlig opptatt av psykologisk trygghet med fokus på læring, utforsking og intelligent feiling.

Tematikken i denne artikkelen er sentral i den internasjonale konferansen Organisational Behaviour in Healthcare som arrangeres av Handelshøyskolen BI 3.-5.april.

Referanser: Se www.dagensmedisin.no/debatt