En ny studie viser at ti prosent av 1746 deltakere rapporterte å ha gjennomgått en eller flere typer kosmetisk operasjon. I forrige rapport, fra 2008, var andelen 5 prosent.

Studie: En av ti har gjennomført kosmetisk kirurgi – dobling på 16 år

Ti prosent av deltakerne i en norsk studie oppgir å ha fikset på utseende med kirurgi, en kraftig økning siden 2008. Mange sliter med kroniske smerter etterpå.

Publisert

– Kosmetisk kirurgi er blitt mer akseptert og mer vanlig for å håndtere misnøye med kropp og utseende. Antall skjønnhetsklinikker øker vanvittig, også i Norge, men vi vet ikke hvordan det går med pasientene over tid etter kirurgiske inngrep, sier professor og psykologspesialist Silje Endresen Reme ved Universitetet i Oslo til NTB.

Hun har ledet den første studien som undersøker forbruk av kosmetisk kirurgi i Norge og hvordan det har gått med pasienter i etterkant.

10 prosent av 1746 deltakere rapporterte å ha gjennomgått en eller flere typer kosmetisk operasjon. I forrige rapport, fra 2008, var andelen 5 prosent. I 2008 ble det ikke undersøkt hvor mange som fikk kroniske smerter etter operasjonen.

Hele tre av fire opererte som svarte på undersøkelsen i 2022, var kvinner. Blant alle de opererte oppgir en av åtte at de har fått kroniske postoperative smerter: vedvarende eller tilbakevendende smerter knyttet til operasjonen og som har vært til stede i mer enn tre måneder.

Tre av fire som opplevde kroniske smerter, oppgir at de har søkt behandling for smertene.

Smertefull jakt på utseende

Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos blant et representativt utvalg av befolkningen i Norge i 2022 og nylig publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Pain.

Unge i alderen 18–29 år er overrepresentert, både når det gjelder hvor mange som blir operert og, ikke minst, hvor mange som sliter etterpå. Mens nær 13 prosent av voksne generelt får kroniske smerter etter kosmetiske inngrep, svarer 67 prosent i den yngste aldersgruppen det samme. Reme sier analysen har tatt høyde for usikkerhet rundt egenrapportering.

– Dette er nok nøkterne tall. Det er godt mulig at det er en undervurdering av situasjonen og at nivået av kroniske postoperative smerter ligger enda høyere, sier Reme.

Hun er bekymret for utviklingen.

– Vi vet rett og slett ikke hvordan det går med alle pasientene. Myndighetene har ingen oversikt, sier Reme.

Tendensen er global. Kosmetisk kirurgi blir stadig mer vanlig, men det mangler kunnskap om risiko for og forekomst av komplikasjoner etter kosmetiske inngrep.

Kan koste samfunnet dyrt

Målet med kosmetisk kirurgi er å forbedre det ytre utseendet. Derfor vil de fleste slike operasjoner falle utenfor primær- og spesialisthelsetjenesten, gjøres privat, og kundene må betale selv.

Reme advarer om at inngrepene likevel kan slå tilbake på samfunnet og helsevesenet. Kronisk smerte er den vanligste årsaken i verden til at personer er uføre store deler av livene sine, ifølge forskerne ved Universitetet i Oslo.

De som opplever postoperative smerter, trenger ofte oppfølging fra offentlige helsesystemer og kan oppleve redusert livskvalitet. Tap av arbeidskraft og utgifter til behandling er bare noe av det som kan bli følgene.

– Med den voldsomme økningen vi ser i antall kosmetiske inngrep, og risikoen for kroniske smerter i ettertid, bør myndighetene komme på banen. De bør opprette et register for å følge opp pasientene over tid, for å se hvordan det går, sier Reme.

Powered by Labrador CMS