Hvordan skal vi få forskning som svarer på kommunenes behov?

Brukermedvirkning kan bidra til mer nyttig og relevant forskning, men hvordan og med hvilke metoder skal kommunene i samarbeid med forskningsmiljøene komme frem til de viktige og relevante spørsmålene for forskning og innovasjon fremover? Gjennom Brobyggersatsingen har OsloMet utviklet og prøvd ut noen metoder for å identifisere behov for forskning som er direkte relevant for kommunene.

Kunnskapsløft i kommunene

I disse dager lyser Norges Forskningsråd ut nesten 104 millioner kroner til forskning og innovasjon for å styrke bærekraften i kommunale helse- og omsorgstjenester. Midlene og utlysningen kommer som følge av et mangeårig arbeid for et kunnskapsløft i kommunene. I tillegg til disse forskningsmidlene er Kommunesektorens organisasjon (KS) tildelt midler for å etablere Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) sentralt og Folkehelseinstituttet for å utvikle et kunnskapsstøttesystem. Sammen skal dette bidra til kunnskapsløftet kommunene trenger for å styrke bærekraft i årene fremover.

Et av virkemidlene i satsingen er økt medvirkning for å få frem kommunenes egne behov for kunnskap og fornyelse. Lenge har kommunesektoren formidlet at de ikke lenger vil forskes PÅ, - men MED og FOR. Dette henger også sammen med en nasjonal og internasjonal utvikling om økt brukermedvirkning og samfunnsinvolvering i forskning. Siden 2017 har det vært stilt krav om brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler i de regionale helseforetakene og i de handlingsrettede helseforskningsprogrammene i Norges forskningsråd, samt i flere av EU-utlysningene. 

Allerede i 2014 introduserte regjeringen begrepet «behovsidentifisert forskning» i sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og anbefalingen ble fulgt opp med en invitasjon til pasienter, pårørende og klinikere om å foreslå forskningsspørsmål innen CSF/ME. Kavlifondet har i flere år gjennomført prioritering og finansiering av forskning knyttet til barn og unges psykiske helse gjennom medvirkning fra barn og unge, pårørende og behandlere. Mye av arbeidet har hentet inspirasjon fra Storbritannia, blant annet fra James Lind Alliance og deres medvirkningsprosesser som har resultert i «10 unanswered questions» for mer enn 100 diagnoser og tilstander.

Bærekraftige prioriteringer

Regjeringen foreslår oppbygging av et kunnskapsstøttesystem for å få frem kunnskapsbehov og støtte prosessene frem mot kunnskapsbaserte og bærekraftige prioriteringer i kommunene. Men kommunene mangler strukturer som kan understøtte dette og universitet- og høgskolesektoren mangler metoder og erfaringer i slike samarbeid. Et kunnskapsstøttesystem må bestå av flere elementer. Det må etableres et bestillersystem i og mellom kommuner og de må styrke sin kompetanse til å bestille eller formulere sine behov. Når kunnskapsbehovene er identifisert må vi samle forskningen som allerede finnes i kunnskapsoppsummeringer. Dette er prøvd ut i kommuneklyngen Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest i Bergensregionen. Kommunene har samarbeidet med Høgskulen på Vestlandet og Folkehelseinstituttet og erfaringer med modellutprøvingen er publisert i rapporten Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene fra FHI. Prosjektet viser at i mange tilfeller er kunnskapen allerede tilgjengelig og tilstrekkelig til å benyttes i beslutninger og tas i bruk i kommunene.

Kunnskapsoppsummeringer er på den måten det beste grunnlaget for å avgjøre om det er nødvendig med ny forskning og innovasjon for å besvare problemstillingen, eller om mer forskning på det aktuelle faktisk ikke er nødvendig (og i noen tilfeller bortkastet). Forskningsbasert kunnskap alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å endre praksis, kommunene trenger også oversikt over økonomiske og organisatoriske konsekvenser av endringer i sin kommune, for eksempel spesielle demografiske eller geografiske forhold. Tiltak som innføring av digital hjemmeoppfølging kan altså være nyttige og kostnadseffektivt i en kommune, men ikke i en annen.

Stipendiater samarbeider med kommunene

Fakultet for helsevitenskap på OsloMet etablerte Brobyggersatsingen i 2019. I satsingen jobber 10 stipendiater og deres veiledere med doktorgradsprosjekter som kommuner og helseforetak har meldt at de har behov for (behovsidentifiserte), seks av disse i samarbeid med kommuner. I prosjektene har ulike interessenter blitt involvert for å komme frem til viktige spørsmål innen ulike fagområder. Interessentene er ikke bare sluttbrukerne, pasienter og pårørende, men også samarbeidspartnere, helsepersonell og ledere i kommunene. Stipendiatene bruker kunnskapsoppsummeringer for å sikre at de foreslåtte spørsmålene representerer reelle kunnskapshull. Flere av stipendiatene er i sluttfasen av sine prosjekt og har publisert artikler som beskriver hvordan de i samarbeid med pasienter og helsepersonell, herunder kommunens ansatte og ledere, har kommet frem til sine forskningsspørsmål. Stipendiatene har benyttet ulike metoder for å få frem behovene og forskningsspørsmålene, og de har høstet erfaringer med ulike fremgangsmåter. 

En av stipendiatene samarbeider med en bydel i Oslo kommune, og har involvert foreldre med innvandrerbakgrunn for å identifisere deres behov for økt helsekompetanse. Stipendiaten vil jobbe videre med ulike tiltak som treffer foreldrenes behov og som er godt forankret i nåværende tjenester. Et annet eksempel er en stipendiat som etter innspill fra Oslo kommune gjennomfører sitt prosjekt knyttet til implementering av tillitsmodellen i hjemmebasert tjenester. Begge disse eksemplene viser hvordan forskerne ved å samarbeide tett med kommunen om å identifisere forskningsbehov kan utvikle kunnskap som har direkte relevans for praksis, og som faktisk kan føre til endringer tjenestene trenger.

Ingen oppgitte interessekonflikter