PRAKSISKRAV: Det kreves ikke praksis for å ta master i sykepleie. For helsearbeidere og leger er det motsatt. Er det viktig eller ikke viktig at kandidatene har selvstendig yrkeserfaring før de spesialiserer eller videreutdanner seg, spør innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Helseforetakene nekter studentene praksis. Det er et tydelig signal 

Hvorfor kreve yrkeserfaring før videre- og masterutdanning?

Publisert Sist oppdatert
Mari-Anne Aanes

Kunnskapsdepartementet vedtok i 2021 at krav om yrkeserfaring for opptak til videre- og masterutdanning innen sykepleie ikke skulle videreføres. Som en kontrast krever nyetablerte videreutdanninger for helsefagarbeidere «2 års relevant yrkeserfaring, tilsvarende 100 prosent stilling». Også leger må ha yrkeserfaring før de kan spesialisere seg. Hva er bakgrunnen for en slik forskjell?

Revisjon av nasjonale retningslinjer

Cathrine Saltnes

I disse dager påbegynnes revisjonsarbeidet av de nasjonale retningslinjene for masterutdanninger i sykepleie. Retningslinjene erstattet i 2021 de tidligere rammeplanene, hvor et opptakskrav til de fleste utdanningene var minimum to års erfaring som sykepleier. Kunnskapsdepartementet vedtok å ikke videreføre opptakskravet, til tross for protester fra flere miljøer- deriblant anestesisykepleierne. I den senere tid har også helseforetakene sluttet seg enda tydeligere til protesten, ved å nekte studenter ved de aktuelle utdanningene praksisplass dersom de ikke har yrkeserfaring som sykepleier før de begynte på studiet. Likevel får medlemmer av arbeidsgruppen for revisjon av de nasjonale retningslinjene signaler om at det ikke er aktuelt å gjeninnføre opptakskravet om yrkeserfaring.

Hvorfor fjerne opptakskravet?

Et argument mot yrkeserfaring er at behovet for spesialsykepleiere er stort, og at det derfor er behov for å utdanne disse raskere. Å fjerne opptakskravet vil derimot ikke ha noen konsekvenser for utdanningstakten, idet de fleste utdanningsinstitusjonene nå har årlig opptak.

92-99 prosent av respondentene mente at manglende yrkeserfaring ville få negative konsekvenser både for studenten selv og for dem som veiledere.

Et annet argument er at det finnes lite forskning som viser til viktigheten av yrkeserfaring før slike utdanninger. En kartlegging blant 314 veiledere innen anestesisykepleie fant at 92-99 prosent av respondentene mente at manglende yrkeserfaring ville få negative konsekvenser både for studenten selv og for dem som veiledere. En annen kartlegging blant 1767 spesialsykepleiere fant at mellom 93,6 og 98,2 prosent av respondentene var enig i at klinisk sykepleiererfaring gir erfaring i kommunikasjon, samarbeid, grunnleggende sykepleieprosedyrer, medisinsk utstyr og dokumentasjon. I tillegg oppga 93,7 prosent av respondentene at klinisk sykepleiererfaring bør være opptakskrav til spesialsykepleierutdanningene. Intervjuer med nyutdannede anestesisykepleiere med i gjennnomsnitt 10 års yrkeserfaring før opptak til masterutdanning i anestesisykepleie fant at erfaringen gjorde dem trygge i oppgaveløsning, situasjonsbevissthet, teamarbeid, og at de gjennom erfaring hadde tekniske ferdigheter i prosedyrer, medikamenthåndtering og det å se hele pasienten. Kun to mindre tidligere studier har vist tilsvarende resultater- så ja, det trengs mer forskning på dette.

Et tredje argument er at studentene ved disse utdanningene får utfordringer med å kombinere familieliv og studier. Når gjennomsnittsalderen for førstegangsforeldre i Norge er 30,2 år for kvinner og 32,2 år for menn vil ikke to års yrkeserfaring som opptakskrav få noen konsekvens.

Og: disse forholdene vil vel også gjelde for andre utdanninger med yrkeserfaring som opptakskrav eller som forutsetning for videre spesialisering?

Ønsker vi mulige konsekvenser?

De nasjonale retningslinjene i helse- og sosialfaglige utdanninger skal blant annet sikre praksisfeltet mer medvirkning. Hvilke konsekvenser kan det få når hele helseforetak ikke blir hørt? Hvis perspektivene i de ovenfornevnte studiene har hold- hvilke konsekvenser kan det få? Redusert andel som gjennomfører studiene? Redusert effektivitet i operasjonsprogram og strykning av pasienter? Usikre nyutdannede? Redusert kvalitet på tjenestene? Økt ressursbehov for veiledning og oppfølging i praksis? Veiledere som nekter å ha denne rollen fordi det blir for krevende? Vil det kunne utkonkurrere søkere fra små lokalsykehus, og dermed bidra til å øke forskjellen mellom distriktene?

Bare spekulasjoner, selvsagt, men er vi villig til å ta sjansen? Og bør vi eventuelt tilstrebe likhet i utdanningsystemene med hensyn til dette? Er det viktig eller ikke viktig at kandidatene har selvstendig yrkeserfaring før de spesialiserer eller videreutdanner seg?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Disse har signert innlegget

Landsstyret Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund:

Mari-Anne Aanes

Catrine Saltnes

Rita Stenseth

Anne-Line Kjos Solli

Jan Petter Ramstad

Therese J Finjarn

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Saken er også signert med fullt navn av 69 fagsykepleiere ved 28 sykehus i hele Norge, samt av 15 ansatte ved 8 universitet/høgskoler. Liste er oversendt Dagens medisin.

Powered by Labrador CMS