Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tviler på helsetilbudet til eldre

Bare 45 prosent av oss har tro på at det offentlige vil gi oss nødvendig helsehjelp når vi blir eldre.

Annons:

Foto: De nasjonale forskningsetiske komiteene

Det viser en ny undersøkelse fra Kantar TNS. Og skepsisen til at eldre får et godt tilbud og blir prioritert i helsetjenesten stopper ikke der.

40 prosent av de spurte i helsebarometeret som legges frem onsdag mener at yngre prioriteres høyere enn eldre når det gjelder tilbud om sykehusbehandling. Nesten like mange mener imidlertid at eldre og yngre likestilles.

Flest skeptikere til at eldre får samme tilbud som yngre er det blant dem som stemmer FrP og i aldersgruppen 60-74 år. I disse gruppene mener halvparten at eldre prioreteres ned.

Veldig betenkelig

Dette er undersøkelsen


Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018 er en uavhengig syndikert undersøkelse.

Metoden er Web-intervju blant 2072 personer over 18 år.

Undersøkelsen er gjennomført i januar 2018.

- Dette er tredje år på rad at vi ser den samme tendensen til manglende tillitt til helsetjenester til eldre. Det er veldig betenkelig, sier Wenche Frogn Sælleg, leder i Statens eldreråd.  

Hun legger til at det er vanskelig å vite med sikkerhet om skepsisen skyldes  mye negativ fokus på eldrebølgen eller om det er en frykt som har grunnlag i virkeligheten.

- Jeg vil gjerne tro at frykten er noe overdrevet og særlig blant de yngre. Men det vet vi ikke med sikkerhet. Uansett er dette noe helsepoltikerne må ta alvorlig, sier Frogn Sælleg.

Som tidligere overlege i geriatri og profilert Høyrepolitiker og statsråd kan hun mer om eldres helse enn de aller fleste. 

- At særlig de eldste mener at de yngre priorieters fremfor eldre, er alvorlig fordi det kan være erfaringsbasert, sier Frogn Sælleg. 

Kommunene må forebygge

Undersøkelsen viser at rundt halvparten av de spurte mener kommunen de bor i er opptatt av innbyggernes helse og livskvalitet. Andelen er noe lavere i år enn på samme tid i 2017. Det ser ut til at de som bor i Trøndelag og nord Norge er litt mer fornøyde med kommunen enn folk i andre deler av landet. Personer med høy utdanning har noe høyere tillit til kommunen enn dem med lav utdanning. 

Ikke overraskende mener over halvparten (56 %) av de spurte at god fysisk helse er viktigst for livskvalvitet og en god alderdom. Trygg økonomi og det å være selvhjulpen rangeres også høyt. Henholdsvis 44 og 37 prosent mener dette. Også meningsfylte aktiviterer i hverdagen, god psykisk helse og sosialt nettverk oppgis som viktig for eldres livskvalitet.

- Ser man disse funnene i sammeneheng, er det tydelig at kommunene må satse langt mer på forebygging for å gi eldre bedre muligheter til å leve et aktivt liv, sier Frogn Sælleg. 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • pst 12.04.2018 21.57.56

    "Hyggelig" å se en så høy andel med skepsisme. Dette indikerer at det faktisk ER mange engasjerte der ute og som besitter en mengde realkompetanse og brukerkompetanse, gjerne i motsetning til våre politikere og aktuelle byråkrater. Her som ellers så er det de mest oppegående og resurssterke som gjerne vil motta best kvalitet på tilgjengelig helsetilbud, og da kanskje ikke de som trenger det mest og har den svakeste stemmen. Denne siste gruppen får gjerne motta det som tilbyder gir dem av alternativer og kvalitet, hva det nå måtte være (og disse tilbudene behøver slett ikke å være mye å skryte av). Denne realismen skyldes i ikke ubetydelig grad en mengde mindre kompetente mennesker som er ansatt i tilbydersystemet, og også andre systemsvakheter. Det er ikke nok å bare si "vi må heve kompetansen for å bedre tilbudet". Det er ikke så enkelt å bare søke etter de med lang fartstid, den fineste/"beste" CV'n og tro at dette i seg selv er gode nok kriterier.

Nyheter fra startsiden

HELSE SØR-ØST FORKASTER OMSTRIDT IKT-LØSNING

Utredning slakter radiologi-løsningen

STRID OM VARSLING OG REPRESALIER

Forsker tapte mot OUS i to rettsinstanser

EUROPEISKE LEGEMIDDELMYNDIGHETER

Gransker feildoseringer av metotreksat

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!