Høyt spill med pasientsikkerheten

Kronikk: Alf Martin Eriksen, tillitsvalgt for Norsk psykologforening, Finnmarkssykehuset
Bjarte Bruntveit, tillitsvalgt for Norsk psykologforening, Helse Vest
Birgit Aanderaa, tillitsvalgt for Norsk psykologforening, Oslo Universitetssykehus
Rune Lauvanger tillitsvalgt for Norsk psykologforening, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Siri Næs, tillitsvalgt for Norsk psykologforening, Helse Møre og Romsdal

FLERE NORSKE studenter har fullført masterutdanning i psykologi ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn, med håp om at den ville gi dem rett til autorisasjon som psykolog i Norge. Et EØS-regelverk ville ha sikret dem denne retten, dersom utdanningen hadde gitt mulighet for selvstendig behandlingsansvar for psykisk syke i Ungarn.

Ungarske myndigheter har imidlertid bekreftet at masterstudentene ikke kan ha selvstendig pasientansvar i Ungarn før de har fullført spesialistutdanningen som inkluderer et fireårig-utdanningsløp.

Les også: Faktafeil og forskjellsbehandling

PRAKSISENDRING. Dette var et sentralt punkt da Helsedirektoratet i 2016 endret praksis for godkjenning av utdanningen. Frem til da hadde 16 studenter fått lisens (gruppe A), en lisens som Helsedirektoratet nå erkjenner ble innvilget på feil grunnlag. Disse 16 tilbys nå en utvidet lisensperiode og et skreddersydd kompletterende utdanningsforløp, for å sikre at de har et kunnskaps- og ferdighetsnivå tilsvarende den norske profesjonsutdanningen.

Studentene fra ELTE som har søkt om førstegangslisens etter at Helsedirektoratet endret sin praksis, har fått avslag på sine søknader. Avslagene har blitt påklaget og behandlet i Helsepersonellnemda. Etter grundige vurderinger har klagenemda konkludert med at manglene ved den ungarske masterutdanningen er for store og dermed ikke kvalifiserer som for lisens.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har universitetene utredet muligheten for kompletterende utdanning for ELTE studentene som nå ikke innvilges lisens, men som hadde startet sin master ved ELTE før Helsedirektoratet endret sin praksis (gruppe B). Fagpanelet fra universitetene foreslår at disse studentene tilbys et 2,5 års forløp, hvor de innlemmes i den ordinære undervisningen og følger samme løp som norske profesjonsstudenter.

POLITISK OVERSTYRING. Det er disse faglige vurderingene, foretatt av Helsedirektoratet, Helsepersonellnemda og universitetene, våre politikere nå vil overstyre: 15. februar ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide et såkalt «komprimert tiltak» for gruppe B, med en varighet på bare ett år.

Pasienter skal være trygge på at de behandles av psykologer som fyller kriteriene vedtatt av myndighetene for å sikre forsvarlig pasientbehandling. Profesjonsstudiet er seksårig og fører frem til retten til å søke autorisasjon som psykolog. Profesjonsutdanningene i Norge er alle godkjent av Helsedirektoratet.

Det er dristig å overlate utredning og behandling av en pasient til en uten riktig kompetanse. Dette kan medføre mangelfull diagnostisering, feil diagnose eller manglende effekt av behandlingen. For mange pasienter vil det innebære ekstra lidelse – og lengre tid før de kan ha håp om å motta den behandlingen som kan hjelpe dem.

STORT ANSVAR. Vårt utdanningssystem skiller mellom utdanninger som leder frem til behandlingsansvar, og utdanninger som ikke gjør det. Våre norskutdannede masterstudenter kan således ikke søke om lisens, slik at de senere kan få autorisasjon som psykologer. Skillet er gjort for å sikre at den som skal behandle mennesker har hatt det hovedfokuset gjennom hele utdanningen. Selv etter seksårs profesjonsstudium og praksis innenfor både barne- og voksenpsykiatriske institusjoner, er det et stort ansvar å stå med selvstendig behandlingsansvar for mennesker i dyp nød.

De 16 studentene i gruppe A som på feilaktig grunnlag ble innvilget lisens før juni 2016, tilbys nå en rettferdig ordning som summert i tid strekker seg godt over 2,5 år.

Les også: Ja, det er mange feil om psykologutdanning

UFORSVARLIG. Det fremstår som uforsvarlig at faginstansene skal presses politisk til å lage et opplegg for studentene i gruppe B med en varighet på bare ett år. Ingen er tjent med å senke kvaliteten til behandlere av mennesker med psykiske lidelser i Norge. Ved alle fire universiteter som utdanner psykologer i Norge, mener fagmiljøene at et ettårig opplegg vil være utilstrekkelig.

Når en ferdigutdannet norsk psykolog begynner sitt virke, er praksistiden allerede gjennomført. Grunnleggende kunnskaper innlæres tidlig i studiet. Deretter bygger fagene på hverandre i ulike bolker inntil studenten har kunnskaper nok til å begynne veiledet praksis. Veiledet praktisk yrkesutøvelse er det norske profesjonsstudiets finale. På praksisplassen sys profesjonsstudiets alle fag sammen til en helhetlig kompetanse. I praksis lærer psykologstudentene å bruke den tilegnede kunnskapen sin til å behandle psykisk syke mennesker.

ALVORLIG BEKYMRET. Det er psykologspesialistene som veileder studenter i praksis. Det er et viktig og omfattende arbeid, selv når studentene har all grunnleggende kompetanse.

Som foretakstillitsvalgte er vi alvorlig bekymret for at psykologspesialistene skal presses til å ta ansvar for lisenspsykologer uten tilstrekkelig grunnkompetanse. Vi frykter for pasientenes sikkerhet. Psykologspesialistenes oppgave er å sikre kandidaters kompetanse i klinisk teori og metode. Det handler om å fremstå som garantist for å ivareta forsvarligheten i pasientbehandling. Det et stort ansvar å pålegge oss.

Vi som er foretakstillitsvalgte i spesialisthelsetjenesten, har tillit til universitetenes faglige vurdering. Vi har også tillit til måten Helsedirektoratet og Klagenemnda for helsepersonell til nå har håndtert saken på. Samtlige institusjoner er pålagt å sette pasientsikkerheten i høysetet. Vi har mange gode kolleger med utdanning fra andre land. Utdanningene må bare være omfattende nok til at de blir godkjent av Helsedirektoratet.

Ingen oppgitte interessekonflikter