Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PSYKISK HELSE: - Vi vet at for eksempel mange yngre kan ha behov for raskere strukturert psykologisk behandling og dermed kunne komme raskere tilbake i arbeid eller aktivitet, sier Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen.

PSYKISK HELSE: - Vi vet at for eksempel mange yngre kan ha behov for raskere strukturert psykologisk behandling og dermed kunne komme raskere tilbake i arbeid eller aktivitet, sier Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen. Foto: Vidar Sandnes

Helsetilsynet: – Pasientene risikerer å bli kasteballer

– Det er et ufravikelig lovkrav at det må gjøres en forsvarlig vurdering av henvisningene, sier direktøren for Statens helsetilsyn.

Annons:

Som Dagens Medisin skriver, blir tusenvis av pasienter avvist i psykisk helsevern, uten at de har fått møte noen i spesialisthelsetjenesten som vurderer tilstanden deres.

Finnes ingen oversikt
Direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, sier det ikke finnes noen samlet oversikt over hvilke pasienter som blir avviste, utover det som kom frem av Helsetilsynets omfattende tilsyn i 2009, og fra Riksrevisjonens ganskning samme år. (Se deres funn nederst i saken).

– Årsaker til at så mange blir avviste kan være at det er ulik kapasitet på DPS-ene, at det er ulik henvisningspraksis og at noen henviser mye mens andre henviser lite. Det er også ulike måter å arbeide på faglig ved DPS og i primærhelsetjenesten, sier Andresen.

– Men man har ikke oversikt over hvem pasientene som avvises er?

 – Jeg vil tro at både foretakene og DPS-ene vet mer om dette, sier Andresen, og viser blant annet til en pågående konsernrevisjon som Helse Sør-Øst holder på med, 

– Mener du det er viktig å få svar på dette?

 – Ja. Det handler om pasientsikkerhet og om at de som trenger hjelp faktisk får det. Å sortere pasientene på en rimelig enhetlig og likeverdig måte må være et mål, når vi har et mål om likeverdig fordeling av tjenester. Dette er informasjon som de ulike helsetjenestene må være nysgjerrige på.

 Ikke lov å avslå dårlige henvisninger
– Det er ikke lov å avslå en henvisning på grunn av at den er for dårlig. I hvilken grad følger dere med på om dette skjer nå?

 – Vi vet ikke om dette tallet er blitt bedre etter vårt tilsyn. I etterkant er jo også fristen for rettighetsvurdering redusert til ti dager. Det er et ufravikelig lovkrav at det må gjøres en forsvarlig vurdering av henvisningene. Det betyr at de skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at spesialisten kan henvise til riktig sted.

– Er det forsvarlig å avvise en henvisning uten å ha møtt pasienten?

– Ja, det kan det være. Er henvisningen god nok er det ikke noe lovkrav å møte pasienten ansikt til ansikt. Men henvisningen må være god nok til at man kan gjøre en forsvarlig vurdering. Er den ikke det, må man enten ringe henviser eller snakke med pasientene.

– Hvorfor kan man ikke kreve at alle skal møte alle pasienter ansikt til ansikt?

 – Det kan ligge god ivaretakelse i dette; At folk føler seg sett, at man kan stille spørsmål og få veiledning. Men andre vil si at om vi gjør det, så bruker man opp mye av behandlingskapasiteten på å snakke med folk for å rydde i køen. Nå har man valgt å si til spesialisthelsetjenesten at der det ikke er god nok informasjon, så må man snakke med folk.

 Ikke oversikt
– I hvilken grad har dere oversikt om dette tas til følge?

 – Det har vi ingen oversikt over nå.

 – I lys av tidligere funn, bør dere ha en tettere oppfølging?

– Vi har ikke hjemmel til å kreve en slik fortløpende statistikk, men i statistikken til Helsedirektoratet burde det være mulig å legge inn et spørsmål om hvor mange av de avviste man har snakket med.

Sikkerhetsventil
Det er mulig å klage på en rettighetsvurdering, men dette fordrer en ressurssterk pasient, og krefter man kanskje ikke har om man er psykisk dårlig. Dette er Andresen enig i:

 – Da kan fastlegen være en sikkerhetsventil, men det beste er om denne ventilen finns  i virksomhetene i psykisk helsevern.

Kasteballer
– Får foretakene noen form for straff for å avvise pasienter på bakgrunn av en dårlig henvisning?

 – Fylkesmannen vil kunne for eksempel gi avvik til virksomheter ved uforsvarlig håndtering av henvisninger, og vil kunne se om det er en opphopning av klager ved et spesielt DPS.

Andresen mener dette er en del av en større diskusjon om hva som skal behandles i spesialisthelsetjenesten og i kommunen.

 – Slik det er nå risikerer pasientene å bli kasteballer. En refleksjon er at de som trenger mer omsorg og tilrettelegging i en del tilfeller havner i spesialisthelsetjenesten, mens de med angst og depresjon ofte sitter igjen på et nivå uten tilstrekkelig kompetanse for å gi effektiv behandling. Vi vet at for eksempel mange yngre kan ha behov for raskere strukturert psykologisk behandling og dermed kunne komme raskere tilbake i arbeid eller aktivitet.

– Hva med de store variasjonene andel avviste henvisninger?

– Helseministeren ga i sitt styringsbudskap til sykehusene beskjed om at variasjon i behandling skal ned. Dette er helseforetakenes ansvar. Og det er et klart lederansvar. Det er derfor viktig at departementet følger opp styringssignalene, sier Andresen.

Statens helsetilsyn og Riksrevisjonen har tidligere gransket hvordan pasienter som henvises til psykisk helsvern blir tatt hånd om, de fant dette:

  •  I 2009 fant Riksrevisjonen at nesten ingen av pasientene som var blitt avvist var kalt inn til samtale før rettsstatusen deres ble avgjort. Undersøkelsene viste at prioriteringene ofte ble gjort på sviktede grunnlag. Avslagsprosenten i de 15 poliklinikkene som ble undersøkt, varierte fra tre til 79 prosent.

  •  En journalgjennomgang som Riksrevisjonen gjorde i 2009 viste at andelen pasienter med tunge diagnoser var like høy blant dem som fikk avslag, som blant pasientene som fikk et tilbud.

  •  Etter å ha ført tilsyn med landets DPS’er fastslo også Helsetilsynet i 2009 at det var svikt i måten henvisninger blir håndtert på.

  • Nær halvparten av de 58 undersøkte DPS’ene avviste henvisninger, og avviste pasienter på feil grunnlag. Oftest fordi henvisningen var mangelfull og ikke inneholdt nødvendige opplysninger for å vurdere om pasienten trengte helsehjelp.

Har samme diagnose – får ulik helsehjelp

Den pågående konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst har hittil funnet, blant annet, hos foretakene Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF, at det er risiko for at «like» pasienter innenfor klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling får ulike utrednings- og behandlingsforløp.

– Svakhetene gir risiko for pasienter innen samme diagnose får ulik helsehjelp. Svakheter ved fastsettelse av oppmøtetidspunkt og styring av ventelisten innebærer risiko for at pasientene får ubegrunnet opphold i sin helsehjelp, skriver Revisjonen. Videre skriver de:
 

«Manglende dokumentasjon ved vurdering av henvisninger gir risiko for manglende sporbarhet og informasjonsutveksling»

Revisjonen viser også til et eksempel fra Vestre Viken HF:

– En av poliklinikkene dokumenterer begrunnelsene for pasienter som får rett og de som får avslag på henvisningen. Den andre poliklinikken har manglende dokumentasjon på begrunnelsene for de som får rett til helsehjelp.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Fastlege 15.08.2017 20.51.13

    Det hadde vært interessant å se tallene for BUP. Mistenker at det er en høy avslagsprosent også der og det er snakk om barn som blir henvist med mistanke om psykisk sykdom.

Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!