«GLEDELIG»: LMI-direktør Karita Bekkemellem mener økningen i pengeoverføringer fra industrien representerer en gledelig økning i forskningsaktivitet på legemidler. Foto: Per Corneliussen

Industrien ga 163 millioner til helsepersonell og organisasjoner

73 prosent av helsepersonellet sa ja til å få honorarene offentliggjort – en økning fra 66 prosent året før.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I dag offentliggjorde legemiddelselskapene i Norge sine oversikter over hvor mye penger de har overført til helsepersonell og organisasjoner i 2016. Ifølge bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI), var den totale summen på disse overføringene 163 millioner kroner. Til sammenligning lå totalsummen på 140 millioner kroner i 2015.

Av de 163 millioner kronene var 114 millioner pengeoverføringer for å finansiere forskning og utvikling av legemidler. Dette tallet har økt fra året før, da 87 millioner kroner gikk til forskning og utvikling. Dermed er det økte betalinger på dette området som har drevet opp legemiddelselskapenes totale pengeoverføringer.

Bekkemellem: «Gledelig»
Direktør Karita Bekkemellem i LMI mener endringen representerer en gledelig økning i forskningsaktiviteten på legemidler i Norge.

– Jeg synes det er veldig gledelig at vi nå opplever en økning. De siste årene har antallet kliniske studier gått ned i hele Europa, men nå i det siste begynner vi å merke resultatene av arbeidet som er gjort med å bygge en helsenæring i Norge, sier Bekkemellem til Dagens Medisin.

– Er det noen spesifikke hendelser som har bidratt til å få opp summen?

– Det er noen enkeltselskaper som legger ned en veldig stor innsats, som ser at Norge leverer på tid og høy kompetanse, og har noen fortrinn som gjør at de velger å legge studier til Norge. I tillegg er dette et tema som har fått oppmerksomhet på nordisk nivå, hvor det har oppstått flere nordiske møteplasser. Vi i LMI har blant annet jobbet opp mot Danmark, for å lære av hva de har fått til der. På onkologisiden finnes det mye god kompetanse i Norge, med flere små norske selskaper som utmerker seg. Men det er vanskelig å peke på enkelthendelser.

Hun etterlyser samtidig en mer koordinert politisk innsats for at den kliniske forskningsaktiviteten på legemidler skal øke ytterligere i årene som kommer.

Færre reserverer seg
Leger og annet helsepersonell har mulighet til å reservere seg mot å få navnet sitt offentliggjort i rapportene fra legemiddelselskapene. Årets offentliggjøring viser at andelen som benytter seg av denne muligheten er blitt mindre. I fjor sa 66 prosent ja til offentliggjøring – i år er tallet 73 prosent.

– Vi er veldig glade for at flere samtykker til offentliggjøring, og jeg vet at firmaene våre har lagt ned en stor innsats for å få flest mulig leger til å samtykke. Dette er en ny ordning, som ble gjennomført første gang i fjor, og vi tror at flere leger vil samtykke når de blir vant til ordningen, sier Bekkemellem:

– Vi har enda høyere ambisjoner, og er ikke helt fornøyd før samtykkeprosenten ligger på 100. I Danmark har de en lov som pålegger legene å offentliggjøre tallene. Hvis ikke samtykkeprosenten fortsetter å gå opp i Norge, mener jeg også vi må vurdere slike tiltak.

Honorarer, reise og opphold
Offentliggjøringen skjer som følge av en beslutning i den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA, om at samtlige medlemsselskaper skal oppgi alle pengeoverføringer til helsepersonell og organisasjoner.

Foruten forskning og utvikling dekker rapportene honorarer for andre typer tjenester samt dekking av reise og opphold for helsepersonell. I tillegg omfatter overføringene sponsoravtaler og gaver og donasjoner til organisasjoner som pasientforeninger, fag- og profesjonsforeninger, og sykehus.

Powered by Labrador CMS