IKKE LOVBRUDD: Helsetilsynet konkluderte med at en fastlege ikke brøt loven, men at medvirkning til alternativ behandling ikke var god praksis. Illustrasjon: Colourbox Foto:
Fastlege hjalp kreftpasient med alternativ behandling
Helsetilsynet mener en fastleges medvirkning til alternativ behandling ikke var brudd på loven om forsvarlighet, men utenfor god praksis.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
En kreftpasient som ikke ønsket cellegift og tradisjonell behandling fra helsetjenesten ba fastlegen om hjelp til alternativ behandling. Det skriver Statens helsetilsyn.
Pasienten spurte fastlegen sin om hjelp til å sette veneflon for å kunne få alternativ behandling med natriumbikarbonat intravenøst. En venn av pasienten skulle hjelpe til med behandlingen, som var administrert av en annen lege.
Fastlegen diskuterte saken både med kolleger og en sykehusavdeling, som svarte nei til å legge forholdene til rette for at pasienten skulle få det som regnes som udokumentert behandling.
Ifølge Helsetilsynet bestemte fastlegen seg for å hjelpe pasienten med veneflon, og fikk pasientens underskrift på at fastlegens ansvar stoppet med dette.
Ikke dokumentert behandling
Statens helsetilsyn vurderte at behandlingen med natriumbikarbonat ikke er vitenskapelig dokumentert og viste til at krav til forsvarlighet ifølge helselovverket forutsetter at behandling bygger på anerkjent fagkunnskap.
Helsetilsynets konklusjon var at fastlegens handling ikke var god praksis, og selv om fastlegen ikke deltok i selve behandlingen, fritar det ikke legen for ansvar. Imidlertid mener Helsetilsynet at forholdet ikke var så alvorlig at det var brudd på helsepersonellovens krav til forsvarlighet.
