Nye krav til røntgenundersøkelser

Fra 1. januar trådte ny strålevernforskrift i kraft. Den nye forskriften skal ifølge Statens strålevern gjøre det enklere å forstå hvilke krav som stilles til hvem og hva som skal til for å oppfylle kravene samt at den vil gjøre det enklere for Strålevernet å føre tilsyn.

Type undersøkelse avgjør
En av de største endringene i ny forskrift er at flere virksomheter som bruker røntgenutstyr nå blir underlagt godkjenningsplikt. Det skilles ikke lenger på om undersøkelsene utføres i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

Det som er avgjørende er hva slags type røntgenundersøkelser som foretas. Endringen er ifølge Statens strålevern en naturlig følge av samhandlingsreformen og skal sikre at radiologiske tjenester som utføres i kommunene, for eksempel ved distriktmedisinske sentre, utføres forsvarlig og i henhold til strålevernsregelverket.

Godkjenningsplikt
– Vi mener det ble kunstig å skille mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og at det er mer hensiktsmessig å skille på røntgenbruken. Like krav for lik bruk uavhengig av hvem og hvor undersøkelsen utføres. En utvidet godkjenningsplikt vil også gi en god oversikt over hva som skjer i distriktene, sier fagdirektør Eva G. Friberg i Statens strålevern til Dagens Medisin.

Fortsatt kan for eksempel en allmennlege gjøre brudd-diagnostikk av ekstremiteter på enkle kasus.

– Men når vi snakker om for eksempel thorax-undersøkelser og andre radiologiundersøkelser som krever mer kompetanse, må legene søke om godkjenning for røntgenbruken og dokumentere at kravene i forskriften ivaretas.

En annen viktig konsekvens av utvidelsen av godkjenningsparagrafen er at kiropraktorer nå blir underlagt godkjenningsplikt.

– Frem til nå har kiropraktorer kunne utføre røntgenundersøkelser kun underlagt meldeplikt. Nå er også de underlagt godkjenningsplikt, noe som innebærer at de må innhente godkjenning for å kunne fortsette å ta røntgenbilder.

Samarbeidsavtaler
Norsk forening for allmennmedisin har i sitt høringssvar uttrykt bekymring for om endrede regler kan bidra til redusert tilbud til pasienter som bor i perifere strøk, og hvor allmennleger har gjort enklere radiologiundersøkelser.

– Vil det bli vanskeligere for allmennmedisinere å gjøre røntgenundersøkelser?

– I teorien vil ikke forskriftsendringen få store konsekvenser for allmennlegers bruk av røntgen ute i kommunene, da gjeldende forvaltningspraksis er i tråd med det nye godkjenningskravet. For allmennleger som ønsker å utføre mer avansert røntgenbruk enn enkel bruddiagnostikk av ekstremiteter, er forskriften nå blitt tydeligere på at slik praksis krever godkjenning.

– Strålevernforskriften har ikke som intensjon å redusere tilbudet til pasienter som bor i perifere strøk. I praksis vil kravet til godkjenning løse seg med at kommuneleger og disitriktmedisinske sentre inngår samarbeidsavtaler med helseforetak som sikrer tilgang på nødvendig kompetanse som radiologer, radiografer og medisinsk fysiker, svarer Friberg.

Tydeligere henvisningskrav
Henvisningskravet for røntgenundersøkelser har ifølge Friberg ikke blitt strengere, men er mer presisert i den nye forskriften.

– Det er nå presisert at henvisningen skal baseres på en klinisk vurdering og inneholde tilstrekkelig informasjon til å vurdere undersøkelsens berettigelse. Dette har tidligere vært et indirekte krav, men blir nå tydeliggjort.

Forskriften har også blitt tydeligere på at vurderingen av undersøkelsens berettigelse skal gjøres opp mot faglige retningslinjer, standardisert utredningsløp og henvisningskriterier, og det er presisert at
henvisningskravet også omfatter friske, symptomfrie personer.

– Presiseringen er gjort for å sette fokus på krav til henvisning og vurdering av berettigelse også omfatter individuelle helsekontroller av personer uten symptomer. En av årsakene til presiseringen er å bli kvitt såkalt «villscreening», sier Friberg.

Tilsyn avdekket stor variasjon
På den internasjonale radiologidagen 8. november gjennomførte Statens strålevern en aksjonsuke der det ble ført tilsyn med totalt 19 sykehus og røntgeninstitutter for å se hvordan de jobbet med vurdering av henvisninger og kvaliteten på dem.

– Vi har ikke oppsummert resultatene ennå, men hovedinntrykket indikerer at det er stor variasjon på kvaliteten på henvisningen, spesielt med tanke på nødvendig klinisk informasjon. Dette er et fokusområde vi vil jobbe videre med. Behovet for å øke kvaliteten på henvisninger gjelder både for henvisende klinikere på sykehus og forå henvisende leger, som fastlegene.

– Når resultatene fra aksjonsuken foreligger i løpet av våren, planlegger vi å kontakte aktuelle profesjonsforeninger, inkludert Norsk forening for allmennmedisin, for å informere om resultatene fra tilsynsuken og diskutere mulige tiltak for å bedre henvisningspraksisen, sier Friberg.