Sykehuskøer handler om dem som ikke står i kø

Kronikk: Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder og forfatter. Revmatiker bosatt i Oslo

SER VI HELE bildet i helsedebatten?

Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, men er én av dem som har havnet i statistikken over personer med muskel- og skjelettsykdommer. Mine synspunkter bygger på erfaringer fra foredrag for fagfolk innen tjenesten og fra medpasienter. På konferanser og foredrag hører vi om pakkeforløp, én kontaktperson, samhandlingsreformen og svartider. Det jobbes på spreng for å skape gode og effektive løsninger for sånne som meg.

PRIORITERINGENE. Jeg har stort sett bare gode erfaringer, og jeg tror på all velvilje og gode hensikter, på plan- og reformarbeid. Imidlertid undrer jeg meg over hvorfor helseforebyggende arbeid ikke settes oftere på dagsordenen.

Fokus på helseforebygging krever langsiktighet. I en nylig debatt med temaet «Helsedebatt – ser vi hele bildet?» sa tidligere departementsråd Anne Kari Lande Hasle at alle statsråder har et sterkt ønske om å fokusere på flere områder, men at de blir sugd opp i temaet spesialisthelsetjenesten. I denne delen av helsetjenesten står det ofte om liv og død. Da er det lett å forstå prioriteringen. Ingen ønsker å bli ansvarliggjort for manglende ressurser til pasienter med livstruende lidelser. Man blir heller ikke en helt når det gjelder resultater som ventes om noen år, og når det har vært valg i mellomtiden.

PÅ UFØRHETSTOPPEN? Det utføres 15 millioner konsultasjoner i primærhelsetjenesten hvert år. Ifølge forskningsleder John-Anker Zwart ved Klinikk for kirurgi og nevrofag dreier 15 millioner av konsultasjonene i primærhelsetjenesten seg om muskel- og skjelettrelaterte lidelser, omtalt på Forskning.no (28.10.2014).

Ifølge Rådet for muskelskjeletthelse er disse lidelsene den største årsaken til uførhet i den vestlige verdenen, og Norge ligger på toppen. Denne gruppen representerer 46 prosent av alle sykmeldingene og 33 prosent av antallet uføre, ifølge en MST-rapport fra 2013. John-Anker Zwart sier til forskning.no (28/10-2014) at «målt i utbredelse og kostnad er muskel- og skjelettplager Norges største helseproblem». Beregningene viser, ifølge Zwart, at kostnadene utgjør svimlende 73 milliarder kroner i året, like mye som prisen på de nye F-35 jagerflyene.

KUNNSKAPSMANGEL. Mest oppsiktsvekkende er det, fortsatt ifølge Zwart, at muskel- og skjelettlidelser er blant de sykdommene som leger kan minst om, og som får liten oppmerksomhet – parallelt med at forskningsstøtten er lav. Derfor er det underlig at denne typen lidelser ikke er tema på konferanser og i helsedebatter. Pakkeforløp for kreftpasienter er selvsagt viktig. Samordning av tjenester mellom sykehus og kommuner er viktig, men det må jammen være like viktig å redusere tilstrømningen av pasienter inn i systemet.

Ifølge Zwart er det en positiv utvikling på gang. Han viser til samordning av forskningsinnsats på feltet, bedre koordinering av forskningsmidler mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og etableringen av Rådet for muskelskjeletthelse, som består av spesialistforeninger, helseprofesjonsforbund og pasientforeninger.

HVORFOR? Da Jonas Gahr Støre var helse- og omsorgsminister, snakket han ofte om at løsninger på spesialisthelsetjenesten ikke var å pøse inn flere penger i tjenesten, men å hindre at folk havnet i køen – nemlig helseforebygging. For å få dette til, må innsats rettes mot primærhelsetjenesten.

Om lag 65.000 pasienter med muskel- og skjelettsykdommer har i dag time hos fastlegen. Samtidig som vi fyller opp venteværelsene hos fastlegen og på poliklinikken, øker antallet uføre, og presset på Folketrygden blir bare større og større. En interessant problemstilling for en helseminister burde være: Hvorfor har Norge en slik utvikling, og hvorfor øker tallene parallelt med økt velstand?

STATSRÅD FOR FOREBYGGING? Kiropraktorer, fysioterapeuter og allmennleger behandler vonde rygger, hofter og knær hver eneste dag. Den delen av tjenesten sitter på utrolig mye informasjon om meg og mine medpasienter. Et sikkert treff er å bevilge penger til denne gruppen av helsearbeidere. Å bli ministeren for helseforebygging vil sikre plass i historien.

Jeg utfordrer derfor helseminister Bent Høie til ikke bare å snakke om helseforbygging, men til å undersøke årsakene og sette inn tiltak. Bare i dag sitter altså over 65.000 pasienter på venteværelset. Noen av oss får forlenget sykemelding, andre søker om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Ingen av oss dør av det, men det er smertefullt også for Folketrygden.

Oppgitte interessekonflikter: Marit Figenschou har forfattet boka «Til Sydpolen. Ingen bragd». Hun blogger på eget nettsted

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2016