Et skjebnesvangert veiskille

Kronikk: Fredrik Wennerström, sykepleier ved Akuttmedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus (Ahus)

JEG JOBBER som sykepleier i et av landets aller høyest trafikkerte akuttmottak. De siste elleve årene har jeg vært med på flere omveltende prosesser, som flyttingen til nytt sykehus (Ahus) og overtakelsen av en stor pasientgruppe fra Aker sykehus. Jeg mener nå at striden mot individuelle tjenesteplaner for legene føyer seg inn som enda en omveltende prosess – en prosess som forhåpentligvis kan snus i tide.

Vent litt, sier kanskje noen nå. Både Ahus- og Aker-prosessen var store hendelser i det norske helsevesenet – hvordan kan et spørsmål om legeturnus forsøkes likestilt med dette? Faktisk vil jeg hevde at den nåværende konflikten er et skjebnesvangert veiskille for spesialisthelsetjenesten i hele landet.

ARBEIDSPRESSET. Den siste uken har jeg fått en del spørsmål om hvorfor sykepleierne såpass unisont har støttet opp bak legenes kamp mot individuelle tjenesteplaner. Delvis er det et meget enkelt spørsmål, men likevel er det også komplisert.

Det enkle svaret er at vi sykepleiere jobber sammen med legene når de har sine 19-timersvakter. Vi ser hvor mye stresset, presset og maset sliter på legene, og vi ser legenes lengsel i øynene når vi sykepleiere går hjem slitne etter våre syv–ti timers lange vakter.

Vi sykepleiere vet hvor mye vaktarbeid sliter på kroppen, og vi vet hvor viktig det er med forutsigbare og planlagte restitusjonsperioder når man først går i vakt. Vi unner våre kolleger i legetjenesten en levelig vaktplan. Det er kanskje et opplagt svar for de fleste. Likevel ser vi at arbeidsgiver ønsker mer fleksibilitet til å stramme inn på nettopp hvileperiodene.

HELSEPRODUKSJONEN. Så over til den vanskelige delen. Hva er det egentlig i denne saken som gjør at sykepleiere, politi, ja til og med havnearbeidere slutter opp bak legene, bak fagforbundet Akademikerne? Det er nemlig en dypere kjerne i saken, nemlig produksjon av helsetjenester.

Alle som har jobbet i helsevesenet de siste årene, er kjent med uttrykket. Spekter vil styre legenes tjenesteplaner fordi de vil legge et løp hvor det blir høyest mulig produksjon av helsetjenester. Spekter vil ikke gi gravide leger vaktfritak fordi vaktfritak senker produksjonen av helsetjenester. Anne-Kari Bratten har tidligere uttalt at «alle [...] må opp-prioritere verdien av arbeid». Fordi Spekter ønsker å øke produksjonen av helsetjenester.

Merk deg at det ikke sies noe om kvaliteten på disse såkalte helsetjenestene. En utmattet lege kan være slurvete, en sykepleier som «er med på dugnaden i helsevesenet» (ref. Bratten), gjør nok en del feil, men de produserer i hvert fall mye helsetjenester.

KVALITETEN? Det kan ikke være noen av dem som jobber i helsevesenet, som ikke føler presset. Vi får flere og flere arbeidsoppgaver, uten at det tildeles midler som samsvarer økonomisk. Yt mer! Jobb hardere!

Satt på spissen føles det for oss på gulvet at kvantitet går foran kvalitet. Økt produksjon av helsetjenester er målet, og alt blir bedre bare man sparer penger. Derfor vil Spekter bestemme nøyaktig når hver enkelt lege skal være på jobb – uavhengig av hvilken kvalitet vedkommende utfører der. Derfor er Spekter fornøyd med langstrakte vikariater i stedet for faste stillinger til leger: En lege som ikke vet om vedkommende får fortsette i jobben sin, tør nemlig ikke å klage. Han eller hun kan dermed presses til – gjett hva – å produsere mer helsetjenester.

STYRINGSRETTEN. Vi sykepleiere er også klare over at hvis Spekter får lov til å ha styringsrett over legenes tjenesteplaner, vil sykepleiernes turnus være neste på tur. Da kommer «hinkehelger», kortvakter – alt dette som har blitt stoppet før – til å bli virkelighet. Derfor hevder jeg at et tap for legene vil bli skjebnesvangert for spesialisthelsetjenesten i hele landet.

For hvem vil jobbe på sykehus når du vet at du ikke har noen styringsrett for din egen turnus? Hvem vil ha en jobb der du er nødt for å være ferievikar for deg selv?

ROVDRIFTEN. Vi ser allerede at svært dyktig kompetanse forsvinner til andre områder, og det virker som om det ikke spiller noen rolle for ledelsene ved sykehusene/helseforetakene. Kvalitet og kunnskap blir ikke verdsatt. Den endelige følgen kan bli at spesialisthelsetjenesten blør ut, og ikke lenger består av spesialister.

Vi sykepleiere står bak legestreiken fordi vi også er lei av rovdriften i dagens helsevesen. Vi sykepleiere støtter legene fordi vi også vil kunne yte kvalitativ helsehjelp. Sykepleiertjenesten står sammen med legetjenesten fordi vi begge vil pasientens beste.

Vi sykepleiere støtter legene fordi det er det eneste riktige!

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Deler av denne artikkelteksten er publisert på artikkelforfatterens Facebook-side.