Kommunene subsidierer én av tre fastlegehjemler

Undersøkelsen fra Norsk senter for distriktsmedisin (NSDM) blant kommuner som har mindre enn 20.000 innbyggere, avdekker at det i mange kommuner ikke er grunnlag for at fastlegene har en ren privat næringsdrift.

Blant 1911 hjemler i samtlige kommuner som deltok i undersøkelsen, drives 44,8 av dem helt privat.
Ved drøyt hver tredje hjemmel er det privat næringsdrift, men fastlegene subsidieres av kommunen. For de resterende 20 prosent av hjemlene er det ulike typer fastlønnsavtaler.

Nødvendig tilpasning
Rent privat fastlegepraksis, som er hovedmodellen i ordningen med privat næringsdrift, gjelder altså under halvparten av kommunene i undersøkelsen.
Forskningsleder Birgit Abelsen ved NSDM forklarer at i en slik modell vil kommunekostnaden til fastlegeordningen tilsvare basistilskuddet for kommunenes innbyggere.

– En vesentlig andel av næringsdriftavtalene i NSDM-undersøkelsen har en kommunal leieavtale for lokaler, utstyr og hjelpepersonell. Det vi finner i vår undersøkelse, og som andre undersøkelser også har vist, er at i veldig mange kommuner er det ikke grunnlag for rent privat næringsdrift. Hovedmodellen tilsier at fastlegene skal betale for dette fullt ut, men vi vet at det finnes en god del kommunal subsidiering – selv om undersøkelsen vår ikke har sett på det finansielle, sier Abelsen.

– Hvor mange kommuner subsidierer fastlegene?

– Det er vanskelig å svare på fordi i en og samme kommune kan det være fastleger som subsidieres, og fastleger som ikke subsidieres.

Abelsen mener at en slik subsidiering kan være nødvendig.

– Vi tror denne merkostnaden gir kommunene en fleksibel og nødvendig tilpassing til fastlegeordningen. Tilgangen på fastleger ville ha vært mye vanskeligere uten, sier hun.

Økonomiske virkemidler
Leder Kari Sollien i Allmennlegeforeningen er enig med Abelsen.

– Jeg tror dette er helt nødvendig og veldig smart. Distriktene må bruke andre økonomiske virkemidler enn storbyene. Vi ser en voldsom urbaniserings- og sentraliseringstrend, og skal distriktene motvirke dette, må de bruke andre økonomiske virkemidler enn i storbyene. Kommunene mener nok at staten bør ta ansvaret, mens statene mener det er kommunenes ansvar. , sier Sollien.

KS: - Vil se hele rapporten

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS), sier man er interessert i rapporten fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Man ønsker imidlertid ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt:

– KS kommer gjerne tilbake til resultatene på denne undersøkelsen, men vi ønsker å kunne se hele rapporten, og spørsmålene den måtte stille, i en sammenheng, sier Sigrid J. Askum, fagleder i KS Helse, til Dagens Medisin.