BETINGET OPTIMIST: Terguride er et mulig angrepspunkt for en av de grunnleggende syksomdsprosessene ved systemisk sklerose. Det gjenstår å se om det har effekt, sier Øyvind Molberg ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Foto: Målfrid Bordvik, arkivfoto
Starter studie på systemisk sklerose
Mer enn 50 sentre i 10 ulike land deltar i studien, men foreløpig ingen norske pasienter.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I august innleder det tyske selskapet Medac en internasjonal fase 3-studie på sykdommen systemisk sklerose. Diffus systemisk sklerose er en livstruende bindevevssykdom som angriper mange organer.
Man kjenner ikke årsaken til sykdommen, og det finnes ingen helbredende behandling. Medikamentell behandling har hittil kun fokusert på å håndtere symptomene i de berørte organene.
Kan hemme fibrose
Nå ønsker forskere å studere effekten og sikkerheten av virkestoffet terguride i tablettform. Håpet er at terguride kan være et angrepspunkt for å hemme enzymer som antas å spille en nøkkelrolle i utviklingen av fibrose (bindevevsdannelse).
– For pasienter med diffus kutan systemisk sklerose, er det ingen registrert medisin som har vist seg å ha en reell effekt på sykdomsprogresjon. Vi håper at TERGISS-studien vil vise at terguride har denne sykdomsmodulerende effekten. De tilgjengelige data synes å indikere at terguride kan oppfylle et udekket medisinsk behov, sier professor Oliver Distler ved Universitetssykehuset Zurich i en pressemelding.
Godkjent i Japan
Terguride har allerede vært godkjent i Japan og Tsjekkia i flere år til andre bruksområder, blant annet eggløsningsforstyrrelser og prolaktin-produserende svulster i hypofysen. Den anti-fibrotiske effekten av terguride ble nylig oppdaget og senere bekreftet i en pilotstudie.
Øyvind Molberg, som er professor ved UiO og seksjonsoverlege ved avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer ved OUS Rikshospitalet, synes studien er interessant.
– Terguride har vist gode data i dyrestudier. Hvis man kan påvirke fibrosedannelse er det veldig bra og viktig for pasientene fordi det kan føre til mindre problemer med hud og lunger. Små forsøk hos mennesker tyder på at medikamentet tåles godt, sier Molberg.
Han tror likevel ikke dette vil løse sykdomsgåten.
– Fibroseutvikling er et kjempeviktig moment, men man angriper bare ett av aspektene ved sykdommen, som er langt unna der det starter, påpeker Molberg.
Ikke i Norge
Mer enn 50 sentre i 10 ulike land deltar, men norske pasienter får foreløpig ikke være med.
– Beroende på interessen fra norske leger og pasienter skal det ikke utelukkes at Medac vil vurdere å utvide studien til også å involvere Norge, opplyser Ole Gandrud i Medac Norge til Dagens Medisin.
Pasietene skal i første omgang følges i ett år, der effekten av terguride på fibrotisk vevsskade i hud og andre organer vil bli undersøkt. Langtidseffekten skal testes i en etterfølgende studie på ytterligere ett år, ifølge Medac.
I Norge har systemisk sklerose fått mye omtale etter at lege og EAT-gründer Gunhild Stordalen åpen har fortalt om sin sykdom og behandlingsopplegg. I fjor startet Rikshospitalet i Oslo opp forsøk med autolog stamcelle-transplantasjon.
