To utfordringer – én løsning

Lars Haakon Søraas, sivilingeniør og pasient/pårørende, Oslo
DE TO STØRSTE utfordringene man står ovenfor i kreftomsorgen i dag, er 1) høye kostnader tilknyttet nye kreftmedisiner og 2) hvordan man skal kurere solide kreftsvulster som har spredt seg. Det finnes en felles løsning for begge disse flokene.
Dyre kreftmedisiner har en enkel forklaring. I motsetning til hva mange tror, skyldes ikke prisen høye utviklingskostnader. Årsaken er som følger: På den ene siden sier norske helsemyndigheter at det meste man er villige til å betale for et spart leveår, er 800.000 kroner. Videre krever norske myndigheter at det, før en ny medisin kan tilbys, gjennomføres studier som viser hvor stor overlevelsesgevinst medisinen gir.
En trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at et legemiddelselskap med denne informasjonen klarer å regne seg baklengs frem til den maksimale prisen de kan ta. Når en forstår dette, skjønner man også at prisen på alle nye kreftlegemidler som blir lansert i årene som kommer, vil koste omtrent det samme. Dette er et faktum man kan like, eller ikke like, men slik er det.
EN LØSNING. Den andre utfordringen er hvordan man skal kurere solid kreft med spredning. Etter flere tiår med tristesse, er det nå håp i det fjerne. Håpet knytter seg ikke først og fremst til de nye og dyre «hyllevare-immunterapiene» som nivolumab og ipilimumab, men til 100 prosents personifisert immunterapi. Den 100 prosents personifiserte immunterapien baserer seg på analyse av hver enkelt pasients kreftsvulst for å identifisere neoantigener på kreftcellene som det så lages en målrettet vaksine mot.
Det finnes flere konsepter, men en vanlig variant er å gjøre eksomsekvensering av svulst og normalt vev for å finne tumorspesifikke mutasjoner og så analysere hvilke av dem som er mest immunogene. På bakgrunn av dette produseres så en vaksine som for eksempel kan bestå av peptider eller mRNA. Pasienten gis så vaksinen, og man håper immunforsvaret gjør resten av jobben og kurerer pasienten for kreft. Det er masse usikkerhet ennå, men et økende antall forskere og investorer tror nå at dette er «løsningen» på kreft.
VI HAR TEKNOLOGIEN. For mange høres slike vaksiner svært dyre ut, men det er de ikke. Produksjonskostnaden for en 100 prosents personifisert kreftvaksine som er basert på eksomsekvensering og peptider, er i dag på cirka 100.000 kroner. Det er mindre enn to måneder med nivolumab. Og i takt med at teknologien utvikles og volumene økes, vil produksjonskostnaden synke ytterligere.
Teknologien som trengs for å lage slike vaksiner, er ikke science fiction: Slike vaksiner tilbys allerede i dag av private klinikker i Tyskland til pasienter som kan betale.
Det vi kan si med sikkerhet, er at dersom en overlater utviklingen av slike vaksiner utelukkende til industrien, vil mediene om noen år servere oss overskrifter om kostbare personifiserte kreftvaksiner.
UTPRØVING. Er det noe som kan gjøres? Det er det. Norge kan, enten alene eller i samarbeid med andre land, gjennomføre utprøving av slike vaksiner på egen regning. Ulike varianter av personifiserte vaksiner kan prøves ut på pasienter med ulike typer kreft.
For at studiene skal være sterke nok til å kunne føre til nye og godkjente behandlingsalternativer innen flere typer kreft, må trolig noen tusen pasienter inkluderes. På den annen side, når, eller hvis, man finner en vaksinevariant som fungerer innen en kreftform, så har man, i evig tid, tilgang til vaksinen til produksjonskost.
Hva vil en slik stor studie koste dersom man for eksempel har som mål å inkludere 5000 pasienter? Produksjonskostnaden for vaksinene er på cirka 100.000 kroner, og hvis vi antar at alt øvrig arbeid tilknyttet studien koster det samme per pasient, blir prisen på 200.000 kroner per pasient. For rundt én milliard kroner kan man altså få gjennomført studier med anslagsvis 5000 pasienter. Dette burde være tilstrekkelig for å prøve ut en del ulike vaksinevarianter innenfor flere kreftformer.
For én milliard kroner har man altså i dag en ganske realistisk mulighet til å kurere flere typer kreft og i samme slengen sikre seg billige kreftmedisin.
HINDRENE. Jeg har naturligvis ingen tro på at noe slikt vil skje. Det er altfor mange hindre i veien til at et slikt «moonshot» vil skje her i Norge. Vi har en helseminister som virker svært lite opptatt av å bedre overlevelsen for kreftpasienter. Vi har helseledere hvis viktigste mål ikke er å redde livet til kreftpasienter, men å tømme korridorene for pasienter. Vi har fagforeninger som stritter imot enhver effektivisering. Vi har fagmiljøer, til og med pasienters interesseorganisasjoner, som er mer opptatt av at alt må skje her i Norge, enn der det kan gjøres mest mulig effektivt.
Ikke minst har vi rutiner og regler som gjør at enhver innovasjon blir til en nær uoverkommelig oppgave. Så det kommer ikke til å skje. Men det var en fin tanke.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Artikkelforfatteren er aktør i helsevesenet, som eier av legelisten.no