Advarte Ap-statsråd i 2011 – nå må han selv svare

For fem år siden advarte helseminister Bent Høie (H), som da var leder av helse-og omsorgskomiteen på Stortinget, mot en praksis der ventetiden ikke måtte flyttes til etter første kontakt med spesialisthelsetjenesten.
I et spørsmål til daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, ba han henne om å klargjøre hvordan man skal tolke reglene for å sette frister til behandling.

 Høie: - Fortsatt opptatt av å redusere ventetider
«Jeg ber Helse- og omsorgsministeren redegjøre for hvordan fristbestemmelsen skal forstås av helseforetakene etter at første kontakt med spesialisthelsetjenesten er innfridd og hvilke rettigheter har denne pasientgruppen når første kontakt med spesialisthelsetjenesten er opprettet?», skrev Høie.

Videre viste han til Helsedirektoratets veileder for fristfastsettelse:  

– Det kan være tegn på at helsetjenesten har begynt å legge mindre vekt på dette og tolke loven slik at når helsehjelpen har startet er fristen innfridd, skrev han.

 – Høie, du var opptatt av dette allerede i 2011: Hvordan forklarer du at utviklingen også i din periode som helseminister, viser at flere blir satt i utredningskø, og får ventetiden flyttet til etter første kontakt med spesialisthelsetjenesten?

 – Jeg er fortsatt opptatt av å ikke bare redusere ventetiden til sykehus, men også ventetiden i sykehus. Bevisst flytting av ventetiden til etter første konsultasjon, for å innfri fristen, men samtidig gi pasienten den reelle ventetiden etter, er i strid med loven og ikke akseptabelt. Målet for denne regjeringen er å bidra til gode pasientforløp og kortere ventetider skriver Høie i en epost til Dagens Medisin.
Som Dagens Medisin har skrevet, registreres langt flere sykehushenviste pasienter  som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling.

Som Høie tidligere har sagt, skal han be Helsedirektoratet om å gå gjennom hva endringene i ventelistestatistikken skyldes, og hvilke konsekvenser endringene har og får.

 Skal ta det opp med RHF
– Jeg vil også ta opp dette igjen med de regionale helseforetakene for å forsikre at regelverket er riktig forstått.

 – Den ordinære ventelistestatistikken, som måler tid til oppstart av helsehjelp, viser at ventetiden har gått ned i perioden 2013-2015 og fortsetter å falle i 2016. Denne trenden bekreftes også av et annet resultat for 300 000 henvisninger for 121 ulike utrednings- og behandlingsprosedyrer somatikk som måler tid til utført utrednings- eller behandlingsprosedyre. Denne målingen supplerer den ordinære ventetidsmålingen. Utviklingen i median tid for disse, når vi ser på alle prosedyrene under ett, viser en reduksjon på to dager i 2015 sammenliknet med 2014, og en reduksjon på sju dager fra 2013.

 – Fristen knytter seg i dag, som tidligere, til oppstart av helsehjelp. Selv om fristen kun gjelder starten på pasientforløpet, skal ventetiden underveis i pasientforløpet være forsvarlig og i tråd med normal medisinsk praksis for det aktuelle pasientforløpet.

 Prioriteringsveiledere
Høie fremhever at det er gjort en omfattende jobb med å utarbeide prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene som gir anbefalte tidsfrister for oppstart av utredning for uavklarte tilstander og behandling for avklarte tilstander.

 – Prioriteringsveilederne gir et utgangspunkt for fristfastsettelsen, men spesialisthelsetjenesten må foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av henvisningen.

 – Våren 2013 ble det vedtatt endringer i bestemmelsene om rett til nødvendig helsehjelp og rett til vurdering. I lovforslaget ble det understreket at oppfyllelsen av fristen skal være en reell start på et pasientforløp, uavhengig av om pasientforløpet starter med utredning eller behandling.

Forsvarlighetskravet
Høie gjentar også det han tidligere har sagt, at dersom man har gitt en frist til utredning, er det ikke anledning til å sette opp en time kun med en intensjon om å oppfylle fristen, for deretter å la pasienten vente uforsvarlig lenge på det videre pasientforløpet.

 – Det er heller ikke slik at en forundersøkelse kan gjelde som oppfylt frist til behandling. Når helsehjelpen er startet opp, følger det av forsvarlighetskravet at også det videre pasientforløp skal være forsvarlig.

 Høie gjentar videre at han mener at innføringen pakkeforløpene for kreft viser at regjeringen tar helheten i forløpet på alvor.