Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LITEN AKSEPT: I dag er det – med unntak av noen få tjenester – liten aksept i befolkningen for ulik tilgang til de ikke-grunnleggende helsetjenestene, ifølge Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen.

LITEN AKSEPT: I dag er det – med unntak av noen få tjenester – liten aksept i befolkningen for ulik tilgang til de ikke-grunnleggende helsetjenestene, ifølge Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen. Foto: Marit Hommedal

– Vi må akseptere ulik tilgang til de minst viktige helsetjenestene

Snart presenterer helseministeren sin prioriteringspolitikk. Ole Frithjof Norheim mener politikerne må sikre at ulik tilgang til helsetjenester kun oppstår for tjenester som fortjener lav prioritet.

Annons:

– Vi må akseptere at ikke alle har den samme tilgangen til lavt prioriterte helsetjenester: Slik lyder budskapet til Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen.

– Hvis det finnes en god prosess for å avgjøre hvilke tjenester som skal ha lav prioritet, innebærer dette for eksempel at man har egenbetaling for disse tjenestene. Det vil si at de som ikke har råd – eller som ikke tar seg råd – ikke vil ha tilgang til tjenestene, sier Norheim.

– Bortsett fra noen få eksempler – som kosmetisk kirurgi og sterilisering – er det etter min mening liten aksept for dette i dag. Det blir ofte brukt som et argument at det er «lommeboka som avgjør» hvem som får tilgang til en tjeneste, og at den derfor bør prioriteres høyere. Jeg tror ikke det er bred aksept for ulik tilgang til lavt prioriterte helsetjenester, og jeg tror det henger sammen med en ikke god nok erkjennelse av at vi allerede prioriterer ganske stramt i helsevesenet.


– Uheldige helseforsikringer
I en kronikk i denne utgaven av Dagens Medisin argumenterer Norheim for at dersom man ikke aksepterer ulik tilgang til lavt prioriterte helsetjenester, er alternativet enten å finansiere disse tjenestene for alle, eller å forby dem for alle. Bakgrunnen for problemstillingen er at stadig flere helsetjenester blir tilgjengelige, hvorav tilgangen til flere av tjenestene bestemmes av betalingsvilje og -evne.

Stilt overfor denne problemstillingen finnes det to politiske løsninger, og begge må gjennomføres samtidig, ifølge Norheim: Å vektlegge lik tilgang til de mest grunnleggende helsetjenestene, og å vektlegge valgfrihet og akseptere at tilgangen til de ikke-grunnleggende tjenestene er ulik. «Vi bør sikre at det bare oppstår ulik tilgang til tjenester som fortjener lav prioritet», skriver professoren.

– Hva innebærer det konkret å vektlegge lik tilgang til de grunnleggende tjenestene?

– Jeg mener for eksempel det er uheldig at norske kommuner og statlige selskaper kjøper helseforsikringer. Hvis de ser behovet for å tegne tilleggsforsikringer, er det et tegn på at man heller bør styrke det offentlige helsetilbudet, sier Norheim.

– Og hva innebærer det å vektlegge valgfrihet?

– I Prioriteringsutvalget foreslo vi gradert egenbetaling, der det er en høyere egenandel for de lavere prioriterte helsetjenestene. Hvis tjenesten er viktig for den enkelte pasienten, kan vedkommende betale litt mer for den. Da blir grensen mellom de høyt prioriterte og de lavt prioriterte helsetjenestene litt mykere.


Ber om lojalitet
Norheim ledet Prioriteringsutvalget, som overrakte sin utredning «Åpen og rettferdig – prioriteringer i helsevesenet» til helseministeren i 2014. Dette er ett av to dokumenter som regjeringen har bestilt, og som skal danne grunnlaget for regjeringens nye stortingsmelding om prioritering.

Norheim mener hovedutfordringen for stortingspolitikerne i behandlingen av den kommende Prioriteringsmeldingen blir å vedta tydelige kriterier for prioritering, og slutte opp om disse kriteriene etter at de er vedtatt.

– Det er legitimt at stortingspolitikere ivaretar ulike interesser. Men når de har bevilget budsjettene til helsetjenesten og vedtatt kriterier for prioritering, bør de være lojale overfor tjenesten og gi ryggdekning til dem som skal følge kriteriene og ta de vanskelige beslutningene. Mange i helsetjenesten har nok følt at politikerne ikke har støttet dem nok i dette.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • privat praktiserende lege 18.05.2016 21.56.28

    Tja, hvis sykehusene får mer betalt fra pasientene, så kan det bli lønnsomt å prioritere ikke prioriterte inngrep. Det er jo et spørsmål som må besvares: - Skal friske pasienter få fjernet en liten hump på nesen på offentlig regning? Skal pasienter få fjernet ufarlige føflekker på kosmetisk grunnlag? Øyelokksoperasjon, hvor går grensen? Botox mot svette? Fjerning av svettekjertler? Hvis det offentlige hadde tatt bare av sykdommer ville det blitt frigjort mye ressurser. Da kan det private helsevesen ta seg av kosmetiske problemer og det offentlig ville ha mer ressurser for det som er viktig.

Nyheter fra startsiden

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!