Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

JAKT PÅ BIOMARKØRER: – Den dyreste behandlingen er ikke den som koster mest, men den som ikke virker, sier Per Eystein Lønning, leder av Nasjonal Kreftsatsing.

JAKT PÅ BIOMARKØRER: – Den dyreste behandlingen er ikke den som koster mest, men den som ikke virker, sier Per Eystein Lønning, leder av Nasjonal Kreftsatsing. Foto: Espen Snipstad

– Den dyreste behandlingen er den som ikke virker

Onkolog og professor Per Eystein Lønning mener det vil lønne seg for myndighetene å investere mer i forskning på persontilpasset medisin.

Annons:

LITTERATURHUSET, OSLO: «På vei mot en klassedelt kreftomsorg» var temaet da Bioteknologirådet fredag inviterte til debatt på Litteraturhuset.

Bakteppet er at tallet på målrettede kreftmedisiner øker raskt, og fellesnevneren er at dette er svært kostbare legemidler. Bare i fjor var det 7000 legemidler under utvikling, over 1800 av dem gjelder kreft.

Les også: Ulik tilgang til «forbudt» medisin

Det offentlige helsevesenet må prioritere, og Beslutningsforum har fått oppgaven med å avgjøre hva som er kostnadseffektivt. Når det offentlige sier nei, er det stadig flere med god råd eller privat helseforsikring som kjøper behandling i det private.

Vet lite om markører
På møtet påpekte Per Eystein Lønning, UiB-professor, kreftlege ved Haukeland universitetssjukehus og leder av Nasjonal Kreftsatsing, at det dessverre ofte bare er et fåtall av pasientene som har god effekt av immunterapibehandlingene.

– På melanom, hvor vi før sto uten god behandling, har bruk av immunterapi vært et mirakel. Men dessverre er det få lunge- og nyrekreftpasienter som har god nytte av nivolumab påpeker Lønning, som viser til internasjonale studier.  

Selv om noen studier har søkt å kartlegge biomarkører, vet vi så langt lite om hvem som har nytte av behandlingen.

Vil slippe uvirksom behandling
– Hvis vi kan finne frem til hvilke pasienter som har nytte av behandlingen, vil det være fantastisk både for pasientene og samfunnet. Mange pasienter vil slippe å få uvirksom behandling, mens det ressursmessig vil lønne seg for samfunnet når vi bare behandler de som mest sannsynlig har nytte av behandlingen, sier forskeren.

– Den dyreste behandlingen er ikke den som koster mest, men den som ikke virker, påpeker han.

– Det er ingenting galt med Beslutningsforum, men det er noe galt med beslutningsgrunnlaget. Beslutningsforum har en umulig oppgave fordi medisinene de vurderer hjelper få pasienter, og totalkostnadene blir vanskelig å forsvare ut fra andre oppgaver i helsevesenet.

– Løsningen er biomarkører
– Løsningen er å finne prediktive faktorer for å velge ut pasienter som har nytte av behandlingen. Debatten er låst i skyttergraver inntil man får denne informasjonen. Veien videre er ikke å diskutere prisgrensen, men å diskutere hvordan man bedre kan velge ut pasienter til behandling.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet et utkast til nasjonal strategi for persontilpasset medisin, som er på høring i disse dager. Her legges det opp til at utviklingen av persontilpasset medisin skal skje innenfor helseforetakenes gjeldende rammer.

– Det er ikke realistisk å dekke dette med vanlige midler, påpekte Ola Myklebost, professor ved UiB, og leder av Norsk Kreftgenomikkonsortium.

– Satsing vil lønne seg
I likhet med Lønning etterlyser han en sterkere offentlig satsing på persontilpasset medisin.

– Det vil kreve store investeringer og kostnadsdrivende studier, men et slikt løft vil i det lange løp sannsynligvis være kostnadsbesparende. Norge kan ikke løse dette alene, men vi må være med. Vi har fordelene med at vi har et offentlig helsevesen der nesten alle pasientene er villig til å være med i studier, sier Lønning.

– Jeg skulle ønske at politikerne var mer visjonære og gikk inn for en radikal strategi på dette området, slik at vi kan bevege oss inn i fremtiden.

Kaller strategi for «mageplask»
Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, kaller forslaget til strategi for persontilpasset behandling for et «mageplask».

– Dette er ikke godt nok, og et mageplask når det gjelder persontilpasset kreftbehandling. Skal vi få persontilpasset medisin, må det gjøres investeringer. Et slikt grep vil sørge for bedre behandling og være kostnadsbesparende fordi man kan unngå å gi behandling som ikke virker.

Arbeidspartiets Ingvil Kjerkol sa seg enig i at det er nødvendig med friske midler. Tone Trøen Wilhelmsen fra Høyre sier hun ser frem til «interessante innspill» i høringsrunden.  

Avviser overgangsordning
I debatten gjentok Legemiddelindustrien at de ønsker en «overgangsordning» for å kunne behandle pasienter mens man venter på avgjørelsen fra Beslutningsforumet. Tanken er at industrien skal tilbakebetale differansen mellom endelig pris og det myndighetene har betalt i «venteperioden».

– Det er ikke akseptabelt at vi har kommet i en situasjon hvor pasientene blir offer mens myndighetene og industri diskuterer pris. Legene blir frustrerte, og tilliten til det offentlige helsevesenet undergraves, sier seniorrådgiver Monica Larsen i Legemiddelindustrien.

– Dette er kanskje ikke en perfekt løsning, men det er prekært med en dialog for å finne en løsning på dette problemet, som ikke kommer til å bli mindre etter hvert som flere medikamenter kommer på markedet, sier Larsen.

Beslutningsforum har tidligere avvist forslaget, og Høyres Tone Trøen Wilhelmsen problematiserte også en slik avtale.

– Beslutningsforum fungerer, men vi ønsker raskere behandlingstid, og det er i ferd med å bedre seg. En kjempestor utfordring med en slik mellomfinansiering er hvis man betaler for noe man senere ikke godkjenner. Hva gjør man da med de pasientene som har startet behandlingen? påpeker Wilhelmsen.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Stud med 30.04.2016 13.08.23

    Takk Arne Stensrud Berg. 8 måneder økt totaloverlevelse hos de mest PD-L1 positive lungekreftpasientene er veldig bra og selvsagt klinisk relevant. Men om de representerer et medisinsk gjennombrudd avhenger av hva man mener kreves for å kalle noe for et medisinsk gjennombrudd. Bruken av open-label design (ublindet) gir rom for biased rapportering om bivirkninger og andre subjektive vurderinger. COI blant mange forfattere gjør at det er grunn til å tro at effekten av nivolumab i alle fall ikke underdrives. http://meetinglibrary.asco.org/content/154634-156

  • Arne Stenrud Berg 30.04.2016 02.14.09

    Saksopplysning til "Stud med": Grunnlaget for godkjenning av immunterapi ved metastatisk nyre- og lungekreft (i tillegg til melanom) er randomiserte kliniske studier som viser overlevelsesgevinst på gruppenivå. Det er imidlertid stor variasjon i effekt på individnivå innen alle diagnosegruppene: Noen har svært god og langvarig effekt mens andre ikke har effekt i det hele tatt.

  • Stud med 29.04.2016 22.20.21

    Det er interessant at man her konkluderer med at legemidlene virker, men at vi ikke vet hvilke subgruppe pasienter som har nytte av behandlingen. Er det ikke dette kliniske studier skal fortelle oss før legemiddelet får godkjenning? At immunterapi virker mot malignt melanom gir vel ingen garanti for at det virker mot andre krefttyper? Dersom immunterapi virker mot lunge- og nyrekreft burde vel denne effekten påvises i kliniske studier? Hvordan kan vi ellers vite at det faktisk er immunterapien som gjør at enkelte lunge- og nyrekreftpasienter har et bedre sykdomsforløp, og at det ikke skyldes individuelle forskjeller hos pasientene? Sagt på en annen måte, hva skal egentlig til for at vi forkaster hypotesen om at immunterapi er effektiv mot lunge- og nyrekreft? Proof of concept har jo alene heller ingen klinisk verdi. Tanken om persontilpasset kreftbehandling er god, og den er allerede i bruk f.eks innen brystkreft hvor hormonstatus evalueres hos alle pasienter og bidrar til valg av rett medisin. Men kanskje har alt snakket om skreddersydd behandling sine røtter i et felles ønske fra pasienter, behandlere, kreftforskere og legemiddelselskap og ikke i en nøktern erkjennelse av hvor langt vitenskapen faktisk har kommet i dag. Hvis optimismen derimot er berettiget går vi lysere tider i møte. Jeg håper jeg tar feil i min oppfatning av at alt for mange legemidler er hypet på en måte som koster samfunnet stort.

Nyheter fra startsiden

SELSKAPER «SLÅSS» OM IMMUNTERAPI-MARKED

Kreftforskere går tomme for pasienter

TUSENVIS AVVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Helt uakseptabelt3

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Også Helsepartiet krever UNN-granskning2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!