PowerPoint, en bjørnetjeneste

Andreas Nydal, medisinstudent på femte året ved UiO
POWERPOINT ER det dominerende format under forelesningene ved medisinstudiet i Oslo. Hvilke konsekvenser har dette for studentenes arbeidshverdag og undervisningens kvalitet?
I bibliotek og på lesesal sitter den gjengse medisinstudent og leser; ting er som før. Bortsett fra at bøkene er byttet ut med lysbilder, «slides». Bøkene er plassert ved enden av pulten, og åpnes pliktskyldig dersom PowerPoint-presentasjonen er uklar, eller internett ikke har svar. Vi scroller oss gjennom side etter side med stikkordsmessig kunnskap, eller myser på en utskrevet versjon med seks mini-slides per ark, per side, for å spare utskrifter.
Hvis lysbildene er gode og utfyllende, kan de vel måle seg med en god, gammeldags pensumbok. Videre kan det å bruke lysbildene som førende for videre lesning, være en god strategi. Jeg blir ikke enig med meg selv hvorvidt dette er et problem eller ei. Poenget er å illustrere medisinstudentene anno 2016 – vi leser slides.
BELELIG OG LETTVINT? Nå til undervisningens kvalitet, mitt hovedanliggende. Professorene har begrenset tid til å forberede og kvalitetssikre egen undervisning. Dette gjenspeiler den vidstrakte bruken av PowerPoint. Her kan de nemlig lagre all informasjon i lysbilder og slippe å gjenskape den sammen med studentene i et nytt kull, hvert halvår. Dette er beleilig og lettvint, men går dessverre på bekostning av studentenes læringsutbytte og den faglige oppdateringen av stoffet.
Noen er flinke til å oppdatere presentasjonene sine, men ved semesterstart i vår var vi vitne til en foreleser som trykket «Ctrl+F» og «Erstatt alle: 2015 med 2016». Hvor mange år har dette foregått?
Ved å ha et ferdig produkt, kan foreleser logge seg inn, klikke seg gjennom 140 lysbilder (ja, det hender) mens vedkommende leser teksten høyt, og det hele uten noe forberedelsestid – bekvemt, men høyst forståelig gitt rammene deres. Kanskje er dette likevel en form for læring?
DET LILLE EKSTRA? Når foreleser viser en tegneserie foran et fullsatt auditorium, ler majoriteten først når tegneserien blir lest høyt, selv om den var lesbar for alle i utgangspunktet. Kanskje samme mekanisme er i sving, når vi møter opp mannsterke, men færre og færre, for å høre en foreleser lese høyt fra lysbilder?
Hva er alternativet? Jo, tavleundervisning og/eller opplæring i PowerPoint-fjellvett (1). En sjelden gang har vi nemlig tavleundervisning der vi, foreleser og tilhørere, skaper noe sammen. Vi er med i hvert ledd av en mekanisme eller sammenheng og foreleser kan sitt emne så godt at vi engasjeres og inspireres til videre dypdykk. PowerPoint kan selvfølgelig brukes på denne måten, men det krever det lille ekstra, noe som professorer eller andre vitenskapelige ansatte sjelden har tid til. PowerPoint slik det brukes i dag, står altfor ofte i veien for det vi skal lære, og passiviserer både foreleser og tilhørere.
TA GREP!  Så, hvorfor ikke bare hoppe over forelesninger og holde opp med klagingen? Jo, fordi fakultetet bruker skattepenger på denne undervisningen. Videre er jeg medisinstudent ved universitetet i Oslo og ønsker å være stolt av det. Til slutt, fordi jeg tror at studenter som har kommet lengre i studiet, kunne ha holdt dobbelt så gode forelesninger for halv pris.
Undervisningen ved medisinstudiet bør være eksepsjonell. I en tid med medisinske nyvinninger og fremskritt sakker forelesningenes kvalitet akterut. Slipp til yngre krefter! Avhold konkurranser hvor et antall studenter får forelese for et blandet kor av studenter og fakultetsansatte, og ansett den flinkeste! Legg en firedel av forelesninger som professorer holder i dag, ut på anbud, og gi dem til de dyktigste og mest pedagogiske studentene. La dem vise dere engasjerende, skritt for skritt-tavleundervisning, eller lær av deres PowerPoint-bruk! Dette er overraskende lett å gjøre noe med. Alt fakultetet trenger å gjøre, er å spørre.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanse:
1) http://www.garrreynolds.com/preso-tips/design/