Norsk helsepersonell utvikler IT-systemer i verdensklasse

Tomas Nordheim Alme, lege, medisinsk direktør og produktsjef i Dips ASA
DET ER BRA at helsepersonell sier ifra om verktøy som ikke fungerer og som gjør arbeidsdagen vanskeligere, men enda viktigere er det å gi helsepersonell mulighet til å utbedre systemene.
Min interesse for elektroniske pasientjournalsystemer startet rundt årtusenskiftet, en tid da papirjournalen fremdeles var det viktigste arbeidsverktøyet for de fleste leger. Da var jeg medisinstudent og fikk være flue på veggen i mang en situasjon med manglende og bortkomne papirjournaler. Mange har med rette vært skeptiske til den digitaliseringsreisen som norsk helsevesen har vært gjennom og fremdeles er inne i. Senest er problemstillingen satt høyt på den politiske agendaen gjennom opprettelsen av Direktoratet for e-helse.
PARADOKSET. Motivasjonen for å arbeide med e-helse, er å utnytte datamaskiner til oppgaver som helsepersonell bør slippe å bruke tid på, og med det gjøre pasientbehandlingen tryggere og bedre. Samtidig gir e-helseverktøy pasienten helt nye muligheter for involvering i egen behandling. Da er det et stort paradoks og et veldig viktig signal når mange kolleger melder at de nå bruker stadig mer tid på datamaskinen uten at det kan rettferdiggjøres i form av bedre pasientbehandling.
Av debatten i media er det imidlertid lett å få inntrykk av at det meste har gått galt og at lite er oppnådd de siste 20 årene i norske e-helse. Det er viktig å korrigere en slik forståelse, fordi den vil lede til gale forbedringstiltak. Forbedringer i e-helsesystemene skjer gjennom hardt arbeid som må involvere de som skal bruke systemet.
SAMSPILL OM UTVIKLING. I programvarehuset Dips har vi utviklet e-helsesystemer siden 1987. Det nåværende systemet, Dips Classic, er i bruk i tre av fire helseregioner og begynner å dra på årene siden introduksjonen i 1999. Siden 2011 har vi arbeidet med neste generasjon system, kalt Dips Arena, en investering på over én milliard kroner.
Ved siden av de 250 menneskene som til daglig arbeider i Dips, er systemet i stor grad utformet i samarbeid med leger, sykepleiere, helsesekretærer og annet helsepersonell som har sitt daglige virke i helsetjenesten over hele landet. Ved utgangen av 2016 vil systemet være klart til å erstatte dagens Dips. Det vil innebære en stor forbedring for de mer enn 80.000 brukerne av systemet.
FORENKLING. Sentralt i mange tilbakemeldinger fra helsepersonell er at systemene i for liten grad gir noe tilbake i form av forenkling av arbeidsprosesser. I for stor grad aper IT-systemene etter papirsystemene de erstattet. Derfor må en kirurg som fjerner en kreftsvulst hos en pasient, både skrive operasjonsbeskrivelse, rapportere diagnose- og prosedyrekoder, rapportere kreftpakkestatus og sende melding til Kreftregisteret. De fleste informasjonselementene er felles på tvers av disse dokumentene, men fordi behovet er definert av ulike «bestillere», må legen gjøre den samme jobben flere ganger.
I Dips Arena har vi, i samarbeid med Nasjonal IKT, fått konsolidert spesifikasjonen av disse dataelementene slik at disse fire oppgavene enkelt utføres i én operasjon. Slik får kirurgen mer tid til å operere.
KOORDINERING. Samtidig med den store satsingen i Dips foregår det også et omfattende arbeid på regionalt og nasjonalt nivå. I høst fikk alle pasienter i Helse Nord elektronisk tilgang til sin egen pasientjournal, og vestlendingene har fått tilgang til henvisninger og timeavtaler til sykehus i Helse Vest. Disse regionale utviklingsprosjektene har skjedd med koordinering i Helsedirektoratet og kan utvides til de andre regionene uten store nye investeringer.
Slik jobber sektoren i dag langt mer koordinert enn noensinne med å realisere helhetlige og pasientorienterte løsninger innenfor begrensningene av en av verdens strengeste personvernlovgivninger.
AMBISJONER. Norge var sammen med de andre nordiske landene tidlig ute med å ta i bruk elektroniske pasientjournalsystemer. I dag utgjør arven fra denne pionertiden en utfordrende bagasje på digitaliseringsreisen med flere tusen såkalte legacy-systemer i drift. På den annen side har vi mye i sekken som kommer oss til nytte. Norge har på grunn av den samme historikken en stor teknologisektor og fremstående forskningsmiljøer i grenselandet mellom medisin og informatikk.
I en tid da oljesektoren nedbemanner, ansetter Dips og andre selskaper i denne sektoren flere for å kunne betjene et internasjonalt helsevesen med fremtidsrettede løsninger. Vi tror løsningene vil bli verdensledende, fordi de er laget for et svært avansert og moderne helsevesen der helsepersonell selv får være med å påvirke verktøyene de skal bruke.
Oppgitt interessekonflikt/disclaimer:
Dips ASA er Norges ledende leverandør av e-helse systemer til norske sykehus. Selskapet har 250 ansatte fordelt på kontorer i Bodø, Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Selskapets produkter brukes av samtlige sykehus i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst.