To skritt tilbake for brukermedvirkning på rusfeltet

Kenneth Arctander Johansen, brukerrepresentant hos RIO rusmisbrukernes interesseorganisasjon og i brukerutvalget for Helse Sør-Øst
VI TRODDE det var bred enighet om at brukermedvirkning er viktig for å kvalitetssikre tjenestene innenfor rus- og psykisk helse. Vi trodde fagfolk i 2016 husket brukerne når de snakket om dem. Rus- og psykisk helse-kongressen med Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) i spissen, viste at vi tok feil.
Undertegnede deltok på faglig forum om rus og psykisk helse på Oslo Kongressenter mandag 8. februar 2016. Konferansen ble åpnet med klassisk musikk, innlegg av statsministeren, Jørgen Bramnes fra Seraf og Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet (FHI).
AVGLEMT. På vegne av konferansekomiteen beklaget Jørgen Bramnes at de hadde glemt av brukerne i år, slik at innlederlisten besto av to direktører og en politiker. Ingen grunn til å være uenig i dette, men det må samtidig være lov til å si at dette er en underkommunisering av alvorlighetsgraden av det nevnte.
Det er kanskje mer alvorlig dersom komiteen faktisk glemte av brukerne, enn at det er slik at de rett og slett ikke prioriterte dem. Det som er helt garantert, er at dersom brukerrepresentasjonen faktisk hadde funnet sted der den burde, i komiteen, som en likeverdig part, hadde nok ikke åpningen av konferansen sett ut slik den gjorde.
TRIST. Resten av programmet så ikke mye bedre ut. Det er mange klinikere og forskere. Utrolig sparsommelig med brukerrepresentanter. Kun ett plenuminnlegg og en parallellsesjon, av tre hele dager. Det er faktisk til sammen mer musikk enn det er brukerrepresentasjon på konferansen. Til og med parallellsesjonen om brukermedvirkning er uten brukermedvirkning.
Er dette virkelig noe vi kan si oss fornøyd med i 2016. Det er faktisk ikke fagfolkene dette feltet handler om. Det er brukerne.
UHELDIG. Vi kan konkludere med at brukerne er glemt, eller gjemt, bort. Vi er vant med dette. Det er normen snarere enn unntaket. Samtidig har det vært en bedring over tid. Brukerorganisasjonene har kjempet for plassen vi har.
Vi vet at ingenting kommer gratis. Derfor er det en trygghet at statsministeren fremhevet viktigheten av brukerrepresentasjon på et helt annet nivå enn hva Seraf-direktøren gjorde.
POLITIKERNE. Det er faktisk opp mot politikerne brukerorganisasjonene retter innsatsen sin. Fordi vi er en del av sivilsamfunnet. Fordi vi vet det er der vi kan få gjennomslag for behov vi mener ligger til brukergruppen.
Derfor er det spesielt når Bramnes tar til orde for at politikere skal holde seg unna fagfolkenes vurderinger. At de som ikke har faglig bakgrunn, eller er del av det etablerte fagfeltet, ikke burde mene noe om ting de ikke kan noe om. Bramnes lukker på den måten døren for erfaringskompetansen, både ovenfra og nedenfra.
Ingen oppgitte interessekonflikter