– Det har gang på gang vært manglende kapasitet

I begynnelsen av november ble det nye sykehuset på Kalnes i Østfold satt i full drift, og tidligere denne uken foretok kong Harald den offisielle åpningen. I løpet av ukene sykehuset har vært i drift, har flere pasienter ligget på korridorene. Dessuten har akuttmottaket flere dager vært overfylt, både på mottaksrom og i ventearealer.

– Det var lagt opp til at liggetiden i akuttmottaket skulle halveres på Kalnes sammenlignet med Fredrikstad, ved hjelp av bedre IKT-støtte, nytt rørpostsystem og endret logistikk, men det er ikke alt dette som er på plass. Det er vanskelig å påstå at kapasiteten er for liten før man har sett at disse tingene fungerer, men hittil har det altså gang på gang vært manglende kapasitet, sier foretakstillitsvalgt Kjell Ingar Bjørnstad ved Sykehuset Østfold.

– Så langt synes det også som om det er satt av altfor lite ventearealer og plass til pårørende. Det er også en alvorlig mangel på arbeidsplasser for legene i akuttmottaket, og da er det vanskelig å oppnå effektiv diagnose og behandling.

70 ansatte – én dusj
Ifølge Bjørnstad har de tillitsvalgte fått tilbakemeldinger om generell knapphet på arbeidsplasser, og om underdimensjonerte garderober og for få dusjer for de ansatte. Han viser til eksempelet om at 70 personer deler én dusj. Bjørnstad forteller også at overlegene var forespeilet at de skulle få fast plass i kontorlandskap, men at opptil tre personer nå må dele plass.

– Vi er spesielt bekymret for turnuslegenes arbeidssituasjon uten noe fast sted til faglig fordypning, som er en viktig del av utdannelsen. De er til stede døgnet rundt, og har ikke engang låsbart skap til bøker eller personlig utstyr. Vi er bekymret for at dette kan ha betydning for fremtidig rekruttering, sier Bjørnstad.

Forsinker arbeidet
Nezar Raouf, seksjonsoverlege for medisin ved akuttmottaket på Kalnes, forteller at nye løsninger ved sykehuset foreløpig ikke fungerer optimalt, og at dette forsinker arbeidsprosessene. Han ønsker heller ikke å konkludere med at sykehuset er for lite før disse systemene fungerer som de skal.

– Vi er fortsatt usikre på om det er for liten kapasitet, og hvor stort omfang det eventuelt er på kapasitetsproblemet. For oss som jobber på bakkeplan, er det viktig at vi løser problemene med arbeidsflyten og finner ut om det er noe vi kunne gjort bedre, før vi legger skylden på dårlig kapasitet. Da står vi også sterkere når vi skal konfrontere toppledelsen, sier Raouf.

Kjent i forkant
Han har representert legene ved sykehuset i flere grupper i forbindelse med planleggings- og flytteprosessen, og forteller at det på forhånd var kjent at det kunne blir problemer med korridorpasienter.

– I Fredrikstad var korridorpasienter nærmest et daglig fenomen. Problemet var størst innenfor medisin, nevrologi og onkologi, der vi hadde høyest antall pasienter per disponible seng. Vi visste at selv om vi får flere senger totalt på Kalnes, ville det ikke være nok til å bufre opp mot antallet pasienter i de travleste periodene, sier Raouf.

Han forteller dessuten at liggetiden er gått opp etter flyttingen til Kalnes, og mener dette skyldes tilvenningsproblemer med nye løsninger. Raouf melder i tillegg om knapphet i undersøkelsesrom og arbeidsplasser.

– Vi er ikke helt fornøyde med antall undersøkelsesrom og arbeidsplasser på akuttmottaket foreløpig, sier han.

Utfordring i mottaket
– Der vi har en utfordring som vi ønsker å gjøre noe med umiddelbart, er i akuttmottaket. Der er vi enige i kritikken fra legene om at løsningen ikke er god nok, sier viseadministrerende direktør Tore Krogstad ved Sykehuset Østfold.

Han forteller at ledelsen vil øke kapasiteten i ventesonen for pasienter og pårørende som ankommer mottaket til fots, og at man jobber med å finne løsninger på problemer med støy, temperatur og arbeidsflyt på legenes arbeidsplasser i mottaket.

Krogstad viser for øvrig til at november i år har vært måneden med den femte høyeste pasientpågangen de siste fem årene – selv om aktiviteten på grunn av avlasting var lavere enn vanlig de første to ukene etter åpningen. Det betyr at pasienttrykket har vært særlig høyt de siste tre ukene.

Telefon sparer innleggelser
Den siste tiden har ledelsen satt inn tiltak for å lette pasienttrykket, og ifølge Krogstad begynner dette nå å gi resultater. Blant annet er det innført en konfereringstelefon innen indremedisin og nevrologi.

– Hvis fastlegene har pasienter de ønsker innlagt, kan de snakke med en erfaren overlege, for å få råd og ha en dialog om pasienten. De aller fleste pasientene blir likevel innlagt, men i noen tilfeller blir man enige om at pasienten kan få et annet behandlingstilbud, sier han.

Også samarbeidet med kommunene om utskrivningsklare pasienter er endret de siste ukene. Heretter skal sykehuset kun definere behovet til utskrivningsklare pasienter, mens kommunene selv skal definere hvilket tilbud pasientene skal få. Ifølge Krogstad vil dette redusere tiden pasienter venter på utskrivning.

Jobber med fordelingen
Med tanke på arealknappheten for de ansatte, forteller Krogstad at det jobbes med fordelingen mellom de ulike avdelingene.

– Totalt sett tror vi det er nok plasser, men det trengs kanskje noen justeringer med tanke på fordelingen.  Fagmiljøene jobber litt ulikt, og vi vil prøve å unngå at noen arealer står ledige store deler av dagen, mens man i andre fagmiljøer mangler plass.