FÅ SOM VENTER: Selv om antallet fristbrudd er få i psykisk helsevern for barn og unge, måtte 44 prosent av dem med kort behandlingsfrist vente på helsehjelp i opptil fire uker etter fristen. Illustrasjonsfoto: Vidar Sandnes Foto:
Lavest andel fristbrudd for barn og unge
Somatikken har den høyeste andelen fristbruddpasienter, mens psykisk helsevern for barn og unge har færrest pasienter som må vente utover fastsatt frist.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det fremgår av nye tall fra Norsk pasientregister/Helsedirektoratet for andre tertial i år.
Én av konklusjonene er at fristbruddene for alle sektorer er redusert siden samme periode i fjor.
Lavest andel fristbrudd er registrert for barn og unge i psykisk helsevern, med 2,2 prosent. Det er lavere enn i fjor, og en stor reduksjon fra 2011, hvor andelen var på hele 17,4 prosent. Antallet nyhenviste var 7129, en økning på med nær 13 prosent fra året før.
Til sammenligning var andelen fristbrudd andre tertial i år 2,8 prosent i psykisk helsevern for voksne og 3,1 prosent i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Flest fristbrudd er rapportert i somatikken, med en andel på 4,5 prosent.
Individuell frist
Ventetid etter fristbrudd ut fra lengden på individuell frist, gir ifølge Helsedirektoratet et godt bilde av alvorlighetsgraden for fristbruddet.
Psykisk helsevern for barn og unge hadde den laveste andelen fristbruddpasienter med kort frist, det vil si rett til helsehjelp innen maksimalt 25 dager, som fikk hjelp innen to uker etter at fristen.
For barn og unge i psykisk helsevern med kort frist, fikk 56 prosent helsehjelp innen to uker etter at fristen var utløpt. I psykisk helsevern for voksne var andelen på 78 prosent.
44 prosent av barn og unge måtte vente mellom to og fire uker utover den individuelle fristen, mens dette gjaldt 10 prosent av voksne i psykisk helsevern.
I somatikken og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fikk derimot 82 prosent av dem med kort frist helsehjelp innen to uker etter den individuelle, fastsatte fristen.
Fortsatt regionale forskjeller
Foruten reduksjon av andelen fristbrudd i alle sektorer, trekker Helsedirektoratet frem disse hovedtrekkene fra ventelistesituasjonen i andre tertial i år:
- Psykisk helsevern og TSB innfrir myndighetenes krav om at gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal være under 65 dager.
- Innen somatikken ventet pasientene i gjennomsnitt 68 dager før de fikk igangsatt helsehjelp.
- Innen TSB er ventetiden gått ned fra 59 til 46 dager.
- Antall nyhenviste til venteliste øker i alle sektorer.
- Omtrent 15.000 flere startet med helsehjelp sammenlignet med samme tid i fjor, som er en økning på 5 prosent.
- Det er fortsatt regionale forskjeller ved tildelingen av rett til nødvendig helsehjelp.
