Ikke lett å forstå om diagnoser

Dag Coucheron, psykiater
Vil Tor Levin Hofgaard, i spissen for psykologene i Norge, beholde diagnosene, men slutte å se på diagnosene som beskrivelser av sykdom?
TOR LEVIN HOFGAARD er president i Norsk Psykologforening. I sin DM-blogg (20. oktober 2015) reagerer han på allmennlege Gisle Roksunds ytring om den krisen som har rammet psykiatrien.
Roksund hevder, med rette, at normale følelser som sorg blir definert som depresjon, for eksempel. Med andre ord advarer han mot overdiagnostisering. Dette er en av de mange forhold som Roksund reagerte på, og som Hofgaard tilsynelatende er uenig i.
DIAGNOSENE. Det later til at Hofgaard mener at de lidendes plager bør ha et navn, og at diagnosene gir dem det.
Samtidig opponerer han mot forestillingen om at psykiatriske lidelser er sykdommer. Likevel mener han at diagnosene «ikke må kastes på historiens skraphaug». Og: «Den store utfordringen er ikke at vi diagnostiserer, men at vi forholder oss til diagnosene som medisinske snarere enn psykologiske fenomener.»
Dette er ikke så lett å forstå. Vi er vant til å bruke diagnosene for å beskrive sykdommer. Hofgaard mener tydeligvis at vi skal beholde diagnosene, men at vi skal slutte å betrakte diagnosene som sykdommer, fordi vi ikke kan finne biologiske endringer i kroppen som vi kan knytte til sykdom.
MEGA-OPTIMIST? Hofgaard må være en optimist av mega-format! Over hele verden er diagnosebegrepet knyttet til sykdommer. Hans mening må da være at vi globalt skal slutte med dette og å gå over til å se på diagnosene som psykologiske tilstander – frigjort fra det tradisjonelle sykdomsbegrepet.
Det Roksund og andre mener, er at vi beskriver psykiatriske tilstander som sykdommer som ofte er normaltilstander. Vi har rett og slett ikke tilstrekkelig grunnlag for å kalle mange av de tilstandene vi i dag betegner som sykdommer, for sykdommer. Det betyr at vi behandler folk som ikke er syke som om de var det.
AVSPORING. Det synes betimelig å peke på at Hofgaard, og med ham kanskje psykologene i Norge – ettersom han er den øverste i psykologpyramiden – ser ut til å ville beholde diagnosene, men slutte å se på diagnosene som beskrivelser på sykdom. Et umulig håp, vil mange mene.
Hvilken nytte vi har av Hofgaards forslag, er for mange av oss ikke bare en gåte, men en avsporing i kampen mot overdiagnostisering og overbehandling. I mange tilfeller dør mennesker fordi vi både feildiagnostiserer og feilbehandler. For å minske denne fryktelige konsekvensen, er det for eksempel bedre å bruke diagnosen «reaksjon på alvorlig belastning» i stedet for «schizofreni». I tillegg bør vi benytte så få medikamenter som mulig og forsøke å minske bruken av langtidsvirkende nevroleptika, ja, kanskje helt slutte å bruke dem.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2015