Legene undervurderte prognosen hos kreftsyke

Det fremgår av en studie som ble presentert på Palliative Care In Oncology Symposium i Boston nylig. 
«Vil du være overrasket hvis denne pasienten døde i løpet av det kommende året?» var spørsmålet som ble stilt til klinikere i studien.
Studien inkluderte legers svar på spørsmål om i alt 5000 kreftpasienter.
Over halvparten i live
For cirka 85 prosent av pasientene, svarte legene «ja» på spørsmålet og «nei» hos de resterende 15 prosent.
For pasienter hvor legene svarte ja, viste det seg at hele 95 prosent av pasientene fortsatt levde ett år senere.
Blant pasientene hvor lengene svarte nei på spørsmålet, var likevel 60 prosent i live. Så når legene anså at prognosen var dårligere og mente de ville være overrasket hvis pasienten var i live ett år senere, hadde de altså rett for bare fire av ti kreftpasienter.
Artikkelforfatterne, med førsteforfatter Don S. Dizon, uttaler i pressemeldingen at de nå planlegger å gå videre for å finne ut mer om hva som påvirker hvor pålitelige svar legene gir.  Forskerne understreker også behovet for mer forskning som kan gi en større forståelse for hvorfor så mange pasienter feilaktig antas å ha en dårlig prognose.
Mer forskning
UiO-professor i onkologi og palliativ medisin, Stein Kaasa, er enig i at det trengs mer forskning.
– Det er behov for mer forskning innen dette området for å kunne persontilpasse behandlingen til enkeltpasienter. Med bedre måter for å kunne forutsi leveutsiktene, kan vi unngå både under- og overbehandling, sier Kaasa, som er avdelingsleder for Kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus og leder av European Palliative Care Research Centre (PRC).
Han mener det kreves mye av legene for å kunne bruke spørsmål om levetid overfor enkeltpasienter.
– Vi vet at andre forhold enn de som ble undersøkt i studien også bør vektlegges i en slik beslutningsprosess, som funksjonsstatus, annen alvorlig sykdom enn kreft, vekttap og generell symptombyrde.
Kaasa viser til norske studier som fant at den såkalte Glasgow Prognostic Score, et samlemål basert på nivået av CRP og albumin, har ganske stor pålitelighet i å kunne si noe om prognosen.
Stor varsomhet
– Hva mener du studien forteller oss?
– Med såpass dårlig treffsikkerhet hos pasienter som legene i studien anså hadde en dårligere prognose, mener jeg dataene tyder på at vi ikke bør si noe om tid.
– Men leger som mente pasientene med stor sannsynlighet ville være i live det kommende året, hadde i stor grad rett?
– Ja, de treffer jo langt bedre hos dem med en bedre prognose. Generelt mener jeg vi leger bør være veldig forsiktige med å si noe om tid i det hele tatt, svarer Kaasa.