RHF-grepet som kan hjelpe Ap

NÅR Bent Høie nå freder de regionale helseforetakene (RHF-ene) til etter stortingsvalget i 2017, er det som ventet.
Man kan legge til: Helseminister Bent Høie gjør som han lovet.

Les også: Utvalg skal se på RHF-nedleggelser

FØRST skulle den nasjonale helse- og sykehusplanen tre i kraft, og ifølge Høie, «få virke». Deretter skulle RHF-enes skjebne besegles.
I opposisjon var Bent Høie imidlertid tydelig på at RHF-ene skulle legges ned. Da forsto man Høyre-politikeren slik at det var et ganske enkelt grep.

SLIK er selvsagt ikke virkeligheten i departementskontorene. Det som nå skjer, er en variant av det Bent Høie lovet som helseminister.
I desember i fjor kåret Dagens Medisin Bent Høie til Helse-Norges mektigste. Da listet vi opp en rekke saker hvor helsestatsråden var i utakt med sine løfter i opposisjon.

AT SPØRSMÅLET om fremtidig modell løftes ut av departementet og inn i et eksternt utvalg, hvor ett av medlemmene også er tidligere helsestatsråd for Arbeiderpartiet, er en fornuftig beslutning.
Organisering av spesialisthelsetjenesten er ikke partipolitikk. Den fremtidige organiseringen av sektoren trenger bred og langsiktig politisk oppslutning.
Det nye er at utvalget har fått i oppgave å utrede tre alternativer til dagens organisering:
1) Avvikling av RHF-ene og færre helseforetak (HF) enn i dag, alt direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
2) Et nytt, eget direktorat som erstatning for RHF-ene.
3) Et nytt, nasjonalt helseforetak til erstatning for RHF-ene.

MANDATET bør sikre politikerne en utredning som gir de folkevalgte noe mer enn vage anbefalinger. Flertallet på dagens Stortinget – og trolig det kommende – vil legge ned RHF-ene.
Det helsepolitiske mellomnivået har fått skylden for mye av det som har gått galt i Helse-Norge. Man kan spørre seg om rimeligheten i kritikken.
Det er enkelt å si at man er «imot unødvendig byråkrati», noe de fleste politiske partier har omtalt RHF-ene som.
Verre er det å peke på hva man er for.
ARBEIDERPARTIET var fødselshjelper for foretaksreformen, og partiet har stått som en ensom forsvarer av RHF-ene. Partiet har måttet ta imot kritikk fra de fleste hold.
Nå endres dynamikken i den helsepolitiske debatten.
DE andre partiene må komme på banen og fortelle hva man er for. Deres modeller vil bli gjenstand for debatt og kritikk.
Det er lettere å være imot noe som er vondt og vanskelig enn å peke på gode løsninger på en vanskelig utfordring.