STILLE PROTEST: – Vi står her med munnbind fordi vi ikke blir hørt av ledelsen ved Sykehuset Sørlandet HF. Gjennom mange år er vi blitt nedbygget, bit for bit. Nå er det nok, sier Karin Lillejord Kristoffersen (helt til høyre), tillitsvalgt for Den norske jordmorforening. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Full konflikt om nedleggelse av nyfødtposten

Ansatte ved Arendal sykehus protesterer mot ledelsens planer om å legge ned nyfødtposten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

ARENDAL: I mai måned vedtok Sørlandet Sykehus HF å legge ned nyfødtposten ved Arendal sykehus.

Det skjedde etter at fylkeslegens tilsyn konkluderte med at antallet uventede syke nyfødte, født etter 34. svangerskapsuke var lavt, og ba sykehuset vurdere ressursbruken i helseforetaket (se faktaboks).

Tilsynet fra fylkeslegen

Etter en revisjon ledet av fylkeslege Geir Stangeland i Vest-Agder, ble det rapportert om avvik ved nyfødtpostene ved Sørlandet Sykehus Arendal (SSA) og Sørlandet Sykehus Kristiansand (SSK): «Sørlandet sykehus HF sikrer ikke forsvarlig behandling av syke nyfødte ved SSA», konkluderte fylkeslegen i rapporten.Konklusjonen er basert på at sykehuset ikke har nok alvorlig syke nyfødte eller akutte situasjoner til å vedlikeholde kompetansen i nyfødtmedisinen: «Det er ikke tilstrekkelig realkompetanse til enhver tid til å ivareta en forsvarlig tjeneste til de syke nyfødte».Fylkeslegen kritiserer dessuten sykehuset å ha gitt dispensasjoner fra veilederen «Et trygt fødetilbud», basert på kompromisser i sykehuset, heller enn faglige råd: «Grunnlaget for dispensasjoner for fødende er ikke tilstrekkelig faglig grunngitt, og det forekommer at kvinner som ikke faller inn under kriteriene i dispensasjonene føder ved fødeavdelingen i SSA».

Protesterte med munnbind
Helseminister Bent Høie (H) var blant deltagerne i debatten under DM Arena fagmøtet i Arendal, «Klinikeren i helsetjenesten». I forkant av møtet, hadde en rekke ansatte møtt opp for å vise sin sterke misnøye med sykehusledelsens beslutning.

– Vi står her med munnbind fordi vi ikke blir hørt av ledelsen ved Sørlandet Sykehus HF. Gjennom mange år er vi blitt nedbannet, bit for bit. Nå er det nok, sier jordmor Karin Lillejord Kristoffersen til Dagens Medisin.

Hun er tillitsvalgt for Den norske jordmorforening ved sykehuset i Arendal.

Uforutsett sykdom
Arendal sykehus har 1000 fødsler i året, og i 2013 var det 167 innleggelser på nyfødtposten, som bare tar hånd om kvinner som er i svangerskapsuke 34 eller senere.

Hos cirka fem prosent av de nyfødte, kan man ikke forutsi sykdom før fødselen, og det er disse som nå skal transporteres til Kristiansand.

21 avdelinger
I dag er det 21 nyfødtavdelinger i Norge. Ifølge Kristoffersen har syv av dem like mange eller færre uventede syke nyfødte barn som ved Arendal.

– Hva tilsier at de andre fortsetter med ikke sykehuset i Arendal? Det er nasjonale kvalitetskrav, og ikke volumkrav, innen nyfødtmedisin. Vi har kompetansen, og nyfødte som trenger nyfødtintensiv blir i dag uansett sendt til Kristiansand eller Rikshospitalet, sier Kristoffersen.

Bestrider for lavt volum
Hun er derfor klar på at rapporten fra fylkeslegen bygger på feil grunnlag når det vises til at det er lite volum.

– Vi bestrider at volumet er for lavt. Grunnlaget er utelukkende bygd på teoretiske antakelser om at uheldige hendelser kan skje på sikt. Vi har ingen tillit til rapporten fra fylkeslegen.

Seleksjonskriterier
Veileder for fødselsomsorg, utgitt i 2010, stiller ikke volumkrav, og det er åpent for unntak fra seleksjonskriterier for hvilke kvinner som skal overføres til kvinneklinikker samt unntak for avdelinger ved mindre sykehus med høy kompetanse.

– Ledelsen kan begrunne beslutningen ut fra seleksjonskriteriene for overføring til kvinneklinikk i veilederen?

– Ja, de kan argumentere for nedleggelsen ut fra seleksjonskriterier, og ledelsen har innført seleksjonskriteriene i Fødeveilederen til punkt og prikke i Arendal. Men de tar ikke hensyn til at det kan gjøres lokale tilpasninger og at vi har en fødeavdeling med høy kompetanse, svarer Kristoffersen.

Universitetssykehus
Hun mener beslutningen om å legge ned nyfødtposten delvis er et ledd i å bygge opp Kristiansand sykehus som et universitetssykehus.

Grunnlaget er utelukkende bygd på teoretiske antakelser om at uheldige hendelser kan skje på sikt Karin Lillejord Kristoffersen

– Derfor vil foretaksledelsen samle store deler av nyfødtomsorgen der. Så dette handler ikke om pasientsikkerhet eller beslutninger til pasientens beste, hevder hun.

«Svekket pasientbehandling»
Egil Hagen, tillitsvalgt for overlegene ved Arendal sykehus sa under fagmøtet at legene «over lang tid har opplevd en ledelse som ikke har forankring hos oss».

– Vi har gjennom de 12 årene sine foretaksreformen ble gjennomført, opplevd en nedbygging av sykehuset som systematisk har gått ut over vår mulighet til å behandle pasientene våre så godt som vi egentlig burde. I virkeligheten er dette en alvorlig og farlig nedbygging av tilbudet til de fødende, og tryggheten til de barna som blir født på dette sykehuset, så vi er svært bekymret, sa Hagen på møtet.

Se Egil Hagen synge og danse i protest mot foretaksreformen

Uforutsigbart
Under debatten stilte dessuten fylkesleder for Den norske jordmorforening i Aust-Agder, Anette Hem Johnsen, spørsmål om hva sykehuset i Arendal skal gjøre med de akutt syke nyfødte som de ikke kan forutsi.

– Vi har ingen barnelege å kalle på fordi nyfødtposten legges ned, sa Johnsen.

80 barn i året
Administrerende direktør Jan Roger Olsen ved Sørlandet Sykehus besvarte spørsmålet slik:

– Det dreier seg om 80 barn i året som skal overflyttes fra Arendal. Det skal være barnelege til stede hele døgnet, så fødselsøyeblikket er sikret.

Ifølge Arendals Tidende leverte ordførerkandidatene i Arendal 17. august en protest mot nedbygging av sykehuset i Arendal til helseminister Bent Høie, som innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan. Planen skal leveres til Stortinget i høst.

IKKE TAKTIKK: – Bakgrunn for vedtaket er kvalitet, ikke taktikk med et annet mål, sier fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet Sykehus. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Ledelsen bekymret for kompetansen

– Vi var bekymret for om det var mulig å opprettholde realkompetanse innen nyfødtmedisin med et så lite pasientgrunnlag, sier fagdirektør Per Engstrand.

Han er utdannet anestesilege og fagdirektør ved Sørlandet Sykehus HF. Ifølge Engstrand nedsatte ledelsen en arbeidsgruppe som jobbet med to problemstillinger: hvordan kan vi imøtekomme kompetansekravene, og hvordan eventuelt overføre de nyfødte til Kristiansand?

– Arbeidsgruppen ble ikke enig om en samlet anbefaling. Arendal sykehus har i dag kompetente fagfolk – både leger og sykepleiere – som driver god nyfødtmedisin, men på sikt tror vi ikke denne behandlingen kan opprettholdes, sier Engstrand.

Han er klar på at kravene til kvaliteten og til «pasienten først» skal være styrende for organiseringen.

– Hvorfor har ledelsen valgt å legge vekt på volum?

– Det angis ikke klare volumgrenser i fødeveilederen eller i Helse Sør-Øst sine krav i 2013 til nyfødtmedisin, men derimot kompetansekrav og vaktberedskap.  Pasientomfanget i helseforetaket anses likevel for lite til å forsvare to nyfødtenheter. Høyspesialiserte lavvolumtilbud med høy risiko for pasientene må samles før det oppstår alvorlige avvik. Vi kan ikke tillate at nyfødte påføres skade som kunne ha vært forebygd, sier Engstrand.

– Er ønsket om å gjøre Kristiansand sykehus til et universitetssykehus grunnen til at dere til overfører enheter til Kristiansand?

– Bakgrunnen for vedtaket er kvalitet, ikke taktikk med et annet mål.  Sørlandet Sykehus kan ikke videreføre en virksomhet som er vurdert til ikke å sikre faglig forsvarlighet i den videre driften.  I høst starter en utredning om hvorvidt det skal arbeides for å bli universitetssykehus, på bakgrunn av høy egendekning, stor andel dyktige fagfolk med akademisk kompetanse samt betydelig forskningsaktivitet.

– Foretaksledelsen blir beskyldt for ikke å lytte til de ansatte?

– Vi har et ansvar for sikre et kvalitetsmessig likt tilbud til våre pasienter. Det medfører endringer, som kan være vanskelig for både pasienter og ansatte. Vi har flere møteplasser hvor vi lytter til hva pasienter, våre medarbeidere og andre involverte mener. Beslutningene kan da av og til gå på tvers, svarer Engstrand.

Powered by Labrador CMS